5 Bilder - 5 historier | Turjenter.no

5 Bilder – 5 historier

Skrevet av: Åste Innleggen
Publisert: 20.01.21

Vi har alle sett de fantastiske bildene på instagram. Under covid har bortimot halve Norge vært ute på tur og la meg si det sånn antall perfekte turbilder har absolutt ikke blitt mindre. De siste ukene har det florert av nypreppa skiløyper, rosa himmel og fantastiske utsikter på de aller fleste SoMe kanaler.

Selv så sitter du godt klint ned i sofaen. Ikke at det betyr at du er en sofasliter, men alle har noen ganger behov for å ta det med ro. Du scroller deg nedover instagram og plutselig føles det ikke lenger noe bra å sitte der, det føles helt feil.

FOMO begrepet er hottere en noen gang. Fear of missing out. Den følelsen at alle andre gjør mer enn deg og alle ser ut til å ha det bedre.

Jeg synes derfor det kan være fint å vise at selv de fineste bildene på instagram har mer ved seg enn det øyet ser. Begrepet et bilde sier mer enn tusen ord kan være misvisende. Jeg har lyst til at fine bilder også skal gi oss en mulighet til å bli mindre stresset og kanskje føle mindre press på at alle andre har det så perfekt på de perfekte bildene.

Derfor har jeg snakket med fem ulike turinfluensere. Hver og en av dem har delt et picture perfect bilde med en ikke så picture perfect historie.

Den jævla gassen

Bilde og tekst av Mats Grimseth  – @matsgrimseth

Foto: Mats Grimseth

Før min første telttur helt alene så dro jeg til en fancy sportsbutikk, fikk meg fancy telt, fancy sekk, sånn drytech mat du må ha kokende vann oppi og en jetboil. Koker opp vannet på sekunder sto det, jeg følte meg som Lars Monsen når jeg gikk ut derfra!

Kommer meg opp i fjellet og legger ut på tur. Går 6 timer helt alene i fjellet og kommer frem. Setter opp det teltet som om det var en telt reklame. Tenker at det her er jo null problem, hva er det folk klager over!? Født til å være på tur. Så begynner jeg å bli sulten og skal starte på middagen, leser litt på den matposen og litt på den jetboilen.

Gass?

Så forstår jeg at det var jo FOR FAEN INGEN I DEN SPORTSBUTIKKEN SOM SA AT JEG TRENGTE GASS FOR Å KOKE VANN!!!…

Så sitter jeg der da med JÆVLA DRYTECH skal jeg si deg, aldri følt meg så dum eller ubrukelig i naturen. Det er jo nesten uforsvarlige at jeg går alene i naturen!

Selv om jeg glemte gassen så fikk jeg til et lite bål i steinrøysa i det kulingkasta kom nedover fjellet. Det må nok ha vært den eneste gangen i livet jeg har lyst til å fingern til Lars Monsen.

Selv om jeg følte meg helt håpløs på min første telttur så lærte jeg fort at i naturen er det ekstra rom for å feile. Det er rom for å være akkurat den du er, med tung eller lett bagasje i sekken eller hodet. Et sted hvor alle passer inn uansett bagasje. Og om jeg har glemt både gass og bensin på langt mer kritiske turer? Ja det har jeg, til og med mista teltet i vinden en gang. Jeg lærer nå stadig som resten av gjengen på tur, det er jo det som er gøy!

 

Livet er best ute og alt det der…

Foto og tekst: Rie Debel  -@Danskenogfinnmarkingen

Foto: Tor Arild Guleng

Her ser du mig, den store nyopdagede danske eventyrer. Der står jeg med ansigtet vendt mod solen ud i havgapet, men en gigantisk istap majestetisk svævende over hovedet. Storslået, fantastisk! Naturen giver dig så meget og er din legeplads til fri afbenyttelse, ren idyl, livet er best ute og alt det der…

Vi skulle på tur, altså min kæreste Tor Arild og jeg, en lille tur ud for at  se om der var is det gik an og klatre på. Tor præsenterede turen om en overskuelig tur, der sagtens kunne gøres efter en dagvagt på sygehuset. Anmarsjen til isklatringen var også bare en lille tur på ski først. Jeg sagde selvfølgelig ja, hvem vil vel gå glip af en tur ud? Ikke mig!

Vi startede turen på randonee som planlagt. Jeg havde på det tidspunkt haft ski på to gange før. Vi gik op op op, det var fint og forventeligt tungt. Vi kom op på toppen af fjellet og måtte dernæst passere et parti vi ‘bare’ skulle rende ‘lidt’ ned og henad. Jeg begyndte at ryste i knæene ved tanken, og fik en klump i halsen. NEJ! Jeg nægtede. Af med skiene og på med stegjern for første gang’.

Iført glat skalbeklædning langs en brat fjellside gik vi så. Fik løbende hints fra Tor Arild om at hvis jeg nu skulle ramle, så var det vigtigt jeg brugte isøksen til at stoppe mig selv med, og at jeg holdt stegjernene væk fra bakken. Var der nogen der sagde 180 i puls på tur over? Tor Arild gik lystigt afsted, og da han så isen vi skulle klatre på, sprang han fra mig super ekstatisk med armene over hovedet næsten.

Isklatring

I den tid han var ude af syne mistede jeg balansen 3 gange, og skled ned langs den bratte fjellside. Jeg har fortsat ikke tilgivet ham for den. Tor Arild blev lidt ærgerlig over vi nu havde brugt så lang tid på anmarsjen, da det nu ville blive mørkt før vi skulle gå tilbage. Jeg sikrede ham op isen og han fik klatret. Jeg fravalgte klatringen da jeg egentligt kun stod og stressede over vi skulle tilbage samme parti, og rende ned den tur på ski vi havde gået op.

Lad mig sige det sådan: jeg var i panik, jeg var rædselsslagen, jeg græd, jeg rystede, og jeg bandede hele vejen tilbage hvor vi havde stegjern på. Undervejs fandt jeg en sten at søge tryghed på, og hele min verden væltede. Hvem holder på med sådan noget her, tænkte jeg.
Da vi overgik til ski og jeg skulle rende ned, havde jeg intet mentalt overskud tilbage at give. Jeg faldt og jeg faldt og jeg faldt en gang til, i mørket. Alt gjorde ondt, jeg frøs på fingrende, og jeg var bitter… I guder jeg var bitter.

Jeg bad Tor Arild rende ned først, han skulle bare væk fra mit synsfelt. Til slut endte det med jeg tog skiene af, sendte dem på tur alene og håbede på at de ville ende en plads ved bilen. Da jeg til slut så bilen, og havde 50meter tilbage i dyb sne uden ski på, ændrede bitterheden sig til en og skær frustration og vrede. Jeg var helt tom. Jeg kastede den ene skistav efter Tor Arild og håbede på at ramme bare én af hans testikler. Den gjorde heldigvis ikke det, jeg vil jo gerne blive mamma en dag. Men bildet blev da fint, det gjorde det da.

 Ser ikke dette nydelig ut? Ser det ikke ut som jeg har det bra?!

Tekst og foto av: Ida Kathrine Knudtzon Eriksen – @idakathrine

Idyll

Realiteten bak bildet her er at jeg er veldig syk og at jeg ikke har det så bra.. Dette bildet er fra min første tur etter et halvt års sengeleie, der tre av månedene har blitt tilbragt på sykehus. Kroppen hadde store smerter og jeg var veldig svak..

Det var ei god venninne som la til rette for at vi kunne komme oss på tur denne dagen, da hun vet hvor viktig turlivet er for meg. Hun pakket og bar det meste av utstyret og la til rette for god stemning. Vi gikk bare 300 meter fra bilen, men det var mer enn nok denne dagen.

Sengeliggende

Turen kostet meg mye, selv om den var kort.. Men jeg var endelig tilbake der jeg trives aller best, ute i naturen. Det gav meg en enorm ro og grønn medisin av beste sort. Jeg ble riktig nok sengeliggende med en enda dårligere form de neste dagene på grunn av turen, men jeg syntes det var veldig verdt det. Jeg fikk sett noe annet enn et sykehusrom og leiligheten min. Jeg var så stolt av meg selv for at jeg hadde klart å komme meg på tur og jeg fikk et gledelig minne som jeg kunne ta frem når det ble tøft igjen..

Ta ikke ting for gitt, lev mens du kan. Bruk de ressursene du har til å skape det beste ut av situasjonen du er i. Det trenger verken å være en lang eller tung tur for at du skal kunne få en god opplevelse. Alt er ikke som du tror, alle har sin historie og noe de sliter med. Ta baby-steps, gjør ting som gjør deg glad og gni godt på de gode minnene du har skapt tidligere, når ting ikke går som du har tenkt.

Aldri mer biltur uten myggnetting

foto og tekst: Helene Myhre Østervold – @helenemoo

Her hadde vi nettopp kommet frem på en ny camp spot rundt kl. 6 på morgenen, etter å ha kjørt halve natten for å rømme fra knott.

Absolutt ikke en god idé å legge seg med bilen full av knott og tenke at de forsvinner nok, så etter å ha blitt spist opp i 4 timer var det bare å komme seg av gårde. De påfølgende dagene ble like søvnløse pga. ekstrem kløe, med mindre jeg pakket inn beina i et kaldt og vått håndkle og tok greit med smertestillende. Aldri mer biltur uten myggnetting.

 

Den gangen det ikke var så idyllisk som på bildet…

Tekst og foto: Julie korneliussen – @julie.korneliussen 

Sommeren 2011 var jeg 19 år. Jeg og min venninne skulle kjøre på roadtrip i pappas arbeidsbil. På reise fra Trøndelag til Geiranger. Et eventyr sto for tur, og vi sang «Ring meg» med Gabrielle for full hals i det vi suste over Atlanterhavsbroen på tur sørover. Den brente CD-plata hadde ikke mange spor, og etterhvert ble favorittsangen oversatt til ulike dialekter alt ettersom hvor vi befant oss på veien. Glemmer aldri hvor morsomt vi hadde det, og hvor forventningsfulle vi var.

Jeg hadde lite erfaring fra å være på tur alene, og enda mindre erfaring fra å padle kajakk. Heldigvis hadde venninna mi padlet en del, og hun instruerte meg i hvordan jeg skulle sitte i kajakken og hvordan padletakene skulle føre meg frem i vannet – til stor entusiasme fra 10-15 asiatere med kamera.

Værmeldingen var god. Sol fra skyfri himmel, ingen vind, varmt og godt. Og slik var varselet for alle dagene vi skulle på tur. I kajakken pakket vi telt, mat, klær og mot. Vannet var blikkstille, vi kunne kjenne kraften fra de Syv Søstre i det vi padlet forbi og fjellgårdene langt der oppe solet seg i glansen av sola. Etter å ha satt opp telt og sovet ei natt, padlet vi videre til Hellesylt for å bestige et fjell. Stadheimsnibba på 1285 moh. 

Når værmeldingen svikter

Turen oppover minnes jeg som en svettefest. Jeg jobba meg sakte opp, mens langrennsløperen av ei venninne småjogga ved siden av meg. Løp litt opp forbi, og kom tilbake for å motivere meg og gjentok til vi omsider kom oss til topps. Vel oppe nøt vi nydelig utsikt, god mat og hverandres selskap. Verdens beste venner på verdens fineste tur, tenkte vi! 

Der sluttet moroa. Uttrykket «som lyn fra klar himmel» har aldri før vært mer passende. Plutselig så vi kullsvarte skyer fra sør-vest. Og så braket det. Først 15 sekunder unna, og alt for raskt kom de kullsvarte skyene over oss og vi ble redde. Det tordnet i det som kjentes ut som inni hodet. Vi talte sekunder og det kom nærmere oss raskere enn vi klarte å komme oss i sikkerhet.

Vi søkte ly under en stor stein, venninna mi livredd og jeg rasjonell. Den gangen hadde det motsatte vært normalt. Vi ringte etterhvert som at været ikke gav seg politiet for å melde i fra, men kom til Sunnmøre politidistrikt som kunne informere oss om at vi hadde kommet til feil distrikt. Snakk om lite nytte av det eneste nummeret som gikk å ringe. Etterhvert dro de svarteste skyene forbi og tok med seg tordenværet nordover, men det blåste opp og begynte å striregne. Vi motet oss ned, og kom til ei bygd uten strøm. Været reiste forbi, og vi kunne ta fatt på padleturen tilbake til teltet. Venninna mi først, med meg hengende bak. 

Jeg utfordrer deg #1bilde1historie

Disse fem historiene er klassiske eksempler på at alt er ikke slik som du tror. Nå utfordrer jeg til å bruke #1bilde1historie til å legge ut et skikkelig fint bilde med en kanskje ikke så picture perfect historie bak. Så ser vi at glansbildene på SoMe er likte ekte og ærlige som de bildene som også viser sannheten.

 

 

 

 

 

 

 
Dette innlegget handlet om:
ALDER: 28
Jill Kristin Øie01.11.19
Julie Korneliussen01.01.16
Jill Kristin Øie29.08.19
Ida Kathrine Knudtzon Eriksen29.05.20
Gunhild og Helene14.07.20
Kristin Brandtsegg Lome26.03.20
Åste Innleggen17.04.20
Gunhild og Helene04.06.18
ANNONSE
Julie Korneliussen16.02.18
Gunhild og Helene15.03.18
Gunhild og Helene27.07.20
Maria Philippa Rossi19.03.19
Jill Kristin Øie03.04.20
Iselin Næss06.03.19
ANNONSE
Maria Stray Homme06.06.18
Iselin Næss24.06.19
Turjenter.no03.04.19
Gunhild og Helene07.05.18
Turjenter.no14.09.18
Turjenter.no06.04.16
ANNONSE
Turjenter.no16.04.18
Julie Korneliussen08.07.19
Jill Kristin Øie10.12.18
Julie Korneliussen14.02.16
Guri Anne Hansen18.10.19
Maria Stray Homme03.08.18
Britt-Ingunn Tafjord Walle19.07.20
ANNONSE
Turjenter.no09.04.18
Sigvor Mala26.02.21
ANNONSE
Bodil Dorothea Gilje18.11.18
Gunhild og Helene26.10.20
Turjenter.no03.10.17
ANNONSE
Maria Stray Homme14.01.18
Turjenter.no06.07.20
Maria Philippa Rossi01.09.20
Julie Korneliussen16.08.20
Julie Korneliussen06.10.15
Iselin Næss24.11.16
Britt-Ingunn Tafjord Walle27.03.19
Iselin Næss27.12.15
ANNONSE
Turjenter.no16.05.18
Ida Kathrine Knudtzon Eriksen16.04.19
Gunhild og Helene12.05.20
Ida Kathrine Knudtzon Eriksen21.01.21
Ingvild Paulsen Vie19.03.20
Ida Kathrine Knudtzon Eriksen29.01.21
Guri Anne Hansen20.05.20
Guri Anne Hansen09.01.17
Åste Innleggen18.01.19
ANNONSE
Gunhild og Helene20.11.17
Ida Kathrine Knudtzon Eriksen06.06.19
Guri Anne Hansen08.06.20
Gunhild og Helene25.10.19
Iselin Næss24.08.18
Maria Philippa Rossi12.10.18
Turjenter.no28.10.19
Maria Stray Homme30.06.17
Turjenter.no24.11.18
Maria Stray Homme16.02.18
Britt-Ingunn Tafjord Walle09.07.18
Gunhild og Helene19.06.18
Gunhild og Helene09.02.19
Gunhild og Helene05.08.20
Maria Stray Homme13.02.18
Iselin Næss09.02.16
Gunhild og Helene18.06.20
Maria Stray Homme30.11.17
Maria Stray Homme04.03.19
ANNONSE
Julie Korneliussen16.11.17
ANNONSE
Iselin Næss06.11.15
Julie Korneliussen14.08.16
ANNONSE
Gunhild og Helene28.03.19
ANNONSE
Jill Kristin Øie13.05.19
Jill Kristin Øie30.09.19
Maria Stray Homme14.02.17
Julie Korneliussen09.05.16
ANNONSE
Maria Philippa Rossi22.08.18
Guri Anne Hansen19.03.17
ANNONSE
Maria Stray Homme16.10.18
Ida Kathrine Knudtzon Eriksen29.03.19
Kristin Brandtsegg Lome11.02.21
ANNONSE
Ida Kathrine Knudtzon Eriksen17.09.20
Julie Korneliussen23.03.20
Turjenter.no28.06.20
Bodil Dorothea Gilje19.02.19
Julie Korneliussen28.02.16
ANNONSE
ANNONSE
Åste Innleggen27.08.19
Gunhild og Helene29.01.21
Guri Anne Hansen27.09.19
ANNONSE
Jill Kristin Øie30.03.20
Guri Anne Hansen02.06.20
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA

*Ved innsending samtykker du til personvernerklæringen

Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this