En finværsdag i slutten av mars var Adam og jeg i Chamonix, uten bil. I stedet for å ta bussen eller haike tilbake til Verbier, der vi bor, så valgte vi å gå på ski tilbake. Det ble en superfin tur over to dager, med overnatting på Cabane du Trient på 3170 moh.
Tidlig på morningen dro vi til Grands Montets for å rekke med den første kabinen opp til toppen. Der møtte vi mange andre spreke toppturfolk klare for en super dag i fjellet.
På toppen var det helt vindstille og vi varma opp med å kjøre ned til breen. Der kjørte vi slalom mellom bresprekker og seracer. For 2 og 3 år siden bodde jeg i Chamonix på vinterstid, og det er rart å se større og større områder av breen med sprekker for hver år som går. For 2 år siden kunne jeg kjøre rett ned ved untak av en og annen større sprek. Mens nå er det mange flere åpne sprekker og tydligere seracer. Denne varme sommeren som var i fjor har tydlig satt sine spor.
Nede på breen var det på med feller og klart for den første stigningen på 750 høydemeter opp til Col du Chardonnet. Her fikk vi følge med den del gudia grupper som var i gang med første etappe på Haute Routen. Haute Routen begynner i Chamonix og går til Zermatt, vanligvis over 5 dager.
Opp til Col du Chardonnet tok oss rundt 2 timer. Det var jevn stigning og ingen tekniske utfordringer, bare å finne et bra tempo og nyte av den fantasike utsikten! På toppen av colet ventet en rundt 50 meters lang firing på oss. Det er alltid gøy når en tur byr på ulike utforinger. Det gjør turen mye mer komplett!
Landegrensa mellom Frankrike og Sveits går langs med Col du Chardonnet. Etter nedfringen var vi nede på sveitserisk snø og kunne se Verbier i det fjerne. Fra her var en lett og fin travers og litt klatring opp til et nytt col som heter Fenêtre de Saleina, som førte oss opp til Plateau du Trient.
Vi kom fra til hytta rett over 3. Og hytta var super fresh og fin! Senger til 125, og veldig trivelig personale.
Rundt klokka 18 hadde alle 98 gjestene kommet. Og noe som gjorde meg veldig glad var at jeg møtte mange flere jenter på hytta enn jeg tidligere har gjort. Ofte møter jeg kanskje max 5 jenter på en stapp full hytte, mens nå var det betydlig flere, og det var kult å se!
Etter en 3-rettsmiddag og litt kortspill var vi i seng til 21.
Klokka halv 7 på morran var det opp og klart for siste etappe hjem. Den var betydlig mindre anstrengende enn dagen før. En liten nedkjøring før litt klatring opp Val d’Arpette som er dalen som fører oss ned til Champex og hjem til Verbier!
Etter klatringen ventet 1300 høydemeter med nedkjøring. Vindblåst og ikke den mest lettsvingte snøen ventet oss, men gøy var det selv om.
I perfekt tid til lunsj var vi nede i Champex som er rett ved Verbier. Her var det ikke mer snø å fortsette på, så vi fikk skyss siste biten hjem til Verbier.
