6 ting som skjer når du tar med hunden på tur

Skrevet av: Bodil Dorothea Gilje
Publisert: 23.09.18
ANNONSE
Innlegget er i samarbeid med Dyrebeskyttelsen, FOD (Foreningen for omplassering av dyr) og Kvikk Lunsj

Jeg har vokst opp med hunder – flere forskjellige. To Griffon Bruxellois som var bestevenner og elsket å sitte i vinduskarmen og se på (les: bjeffe på) naboene hele dagen. En stor Riesenschnauzer som kunne alle slags triks. Og min søster adopterte en Dansk-svensk gårdshund fra gata i New York som ble med henne og bodde i både LA, London og til slutt Oslo. Hun var ikke spesielt glad i fyrverkeri, men veldig glad i å ligge på fanget.

Den beste turkompisen og den beste tursjokoladen. Men behold Kvikk Lunsjen for deg selv – sjokolade er giftig for hunder.

Da jeg begynte å utforske friluftslivet for noen år siden var det én ting som ofte var viktig for meg – nettopp å ha selskap av en hund. Jeg hadde ikke min egen, så jeg lånte mine venners hunder, eller søsteren sin goldendoodle, Klara. Men nå, etter mange års forberedelser fikk jeg i år min egen turvenn – Eurasieren Ronja. Det var en gjennomtenkt avgjørelse. For å eie en hund er et stort ansvar. Hun er nå seks måneder og har allerede vært med på en mengde overnattingsturer og dagsturer i naturen. Både med telt, hengekøye og tarp. Før hun egentlig kunne gå noe særlig langt, og måtte bli båret i sekk på magen. Der sovnet hun ofte. Nå gjør hun ikke det lenger. Nå hopper hun som en geit rundt i leiligheten så fort tursekken og utstyr blir dratt ut på gulvet. «Yess! Jeg vet hva dette betyr!!», tenker hun da. Det betyr eventyr. For både Ronja og meg! For her er noe av de fantastiske gledene av å ha med en hund på tur:

  1.  Utenfor stien
    Hvis du har muligheten til å gå utenfor stien, så la hunden få ta styringen (innimellom). Når de får velge retning og la nesa styre veien – da kan du havne på skikkelig eventyr. Ikke bare finner du skjulte plasser og nye steder, men hunden din får lov til å bestemme selv. Som regel er det jo alltid vi som bestemmer hvor hunden skal gå. La den utforske og vise DEG hvor det er mest spennende. Du sitter igjen med en lykkelig og takknemlig firbent kompis som sannsynligvis er ganske sliten og fornøyd etterpå.

    Ronja elsker når hun får friheten til å bestemme retning selv. Da er det nesa som tar styringen.
  2. Se, et dyr!
    Ser du ofte dyr når du er ute på tur? Nei, ikke jeg heller. Men de er der. Og hunden din lukter de på lang avstand. Plutselig står Ronja bom stille og stirrer inn i skogen med nesa i været. Kanskje var det en elg, eller rådyr – eller ulv! Det får i alle fall meg til å stoppe opp og se litt nøyere etter.
  3. Kos og varme
    Det er spennende å være på tur for en firbent. Mye å lukte på, mye å utforske. Når kvelden og mørket kommer har du kanskje en sliten kompis som kryper inntil ved bålet, eller inntil soveposen i teltet. Noe av det koseligste jeg opplevde i sommer var da Ronja la seg i armkroken min for å sove. Ikke fullt så koselig når hun snorket i tillegg og løp løpsk i søvne. Men det er mange nye opplevelser som skal fordøyes – mose skal rulles i og pinner skal tygges på i løpet av nattens drømmer.

    En natt i armkroken, under åpen himmel.
  4. Sokketyv
    Det skjer hjemme, og det skjer på tur. Ullsokkene mine har funnet veien ut av teltet (og ut av sekken!) og bort i lyngen opptil flere ganger. Hva er det med de sokkene? Selv omringet av pinner og moro, så er sokkene favoritten å tygge på.
  5. Formiddagslur
    Ingenting er bedre enn å sove i lyngen etter morgenkaffen. Sansynligvis er hunden din enig. Hjemme er ofte tur noe som går fort over, for mange hunder. Ut for å tisse – inn igjen. Ettermiddagstur i skogen – og så hjem igjen. På telttur kan man slappe av når som helst, det er tid til det. Ingen hast med å dra hjem. Ronja er mye roligere når hun skjønner at hun ikke må skynde seg å nyte ute-tiden. Hun kan ta det med ro – vi skal jo sove ute uansett.

    «Fin soloppgang, ja? Helt enig!»
  6. Samtalepartner
    Det er fint å ha noen å diskutere skumle lyder med. Spørre om råd når du går deg bort. Ta en liten prat i teltet før leggetid, og når sola står opp og begge må ut og tisse. Selv om du ikke får noe svar, så er det verdens herligste venn å ha med på tur. Jeg ville aldri vært foruten.

Husker dere Sverre? Omplasseringshunden på fire år som bor på FOD-gården i Oslo? Gjennom denne kampanjen til Kvikk Lunsj har Sverre fått mye besøk og stor interesse. Det er fantastisk! Jeg oppfordrer alle som tenker på å skaffe seg hund å vurdere en omplasseringshund. En du kan gi et bedre liv – et eventyr den fortjener!

Det er mange hunder der ute som trenger et hjem. For tiden er det 200-300 hunder til omplassering i hele Norge gjennom Dyrebeskyttelsen. Og i tillegg har FOD-gården i Oslo til enhver tid mellom 20 og 30 hunder på kennelen som søker nye hjem. I samarbeid med Kvikk Lunsj, Dyrebeskyttelsen og FOD (Foreningen for omplassering av dyr) ønsker jeg å sette fokus på det.

Hvis du vurderer å adoptere en turvenn, kan du lese mer her: www.freia.no/kvikklunsj

Les mer om kampanjen «Adopter en turvenn» på kvikklunsj.no.
 
ALDER: 35
BOSTED: Lørenskog
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this