*Dette innlegget er skrevet av Inga Strümke.
Dette er historien om da Theresa og jeg tenkte “æ trur vi kan padle” og tok oss en tur fra Kristiansand (nærmere bestemt Kjevik) til Arendal.
Det startet en vakker torsdags formiddag. Theresa og jeg satt på hvert vårt kontor og prøvde å tenke på hver vår doktorgrad, men på facebook gikk samtalen noe som
“Hvordan var Grønland?”
“Alt for mye til å fortelle på chat”
“Vi må på tur igjen snart.”
“Enig! Jeg savner deg. … kan du padle?”
Jeg gokklet iherdig i ca fem minutter, fant ut at det glade Sørland egner seg ypperlig til ætrurvikanpadling og snublet over Wannado med kontaktinfo til Roar. Telefonsamtalen med Roar gikk noe sånn som
“Ja, det er klart dere kan leie kajakker og få litt turtips. Har dere våtkort?”
“Kaførnokka?”
“Har dere vært mye på tur før?”
“Åh ja, Theresa og æ har vært masse på tur”
Roar ga oss en hyggelig pakkepris på 4 dager kajakk, levert ved Kjevik og avhentet i Arendal, samt kurs for våtkort lørdags morgen. Vi ble enige om datoer, og så bestilte Theresa og jeg billetter tur/retur Kjevik, fredag kveld til tirsdag morgen (natt, takk.)
Når man skal leve ut av en kajakk er det én ufravikelig begrensning, nemlig plass. Det du ikke får stappa nedi kajakken får du ikke med deg, så enkelt er det. Så da gjelder det å ha massevis av små, vanntette pakkeposer, og klær man er komfortabel med å bruke mer eller mindre hver dag.
Pakkeliste nederst i innlegget.
Det ble pakket, det ble flydd, og fredag kveld stod vi klare på Kjevik, totalt uvitende om hva som ventet oss.
Æ så fra lufta nu at alt så jo ut som på sattelittbildan!
Vi slo opp teltet, hadde en forrykende informasjonsutveksling om alt som har skjedd siden sist vi var på tur sammen og var aldeles overrumplede over mengden mygg og knott sørlandet hadde på lager. Sånn var det ikke på Grønland.
Lørdag morgen spiste vi frokost, ble brått nervøse og så youtube-filmer om kameratredning i kajakk imens vi ventet på Roar.
Roar ankom, vi pratet litt om løst og fast og så ga han oss en solid innføring i alt fra “Hva må du se etter når du har en ny kajakk foran deg?” til “Theresa, hva gjør du når Inga ligger oppned i vannet. Igjen. ?”. Kort og godt: Vi fikk våtkort begge to, og Roar fikk klem.
Vi fikk også mange gode tips om hvilke partier på turen som kunne være utsatte, når på dagen vi bør padle osv, og vips! så var vi i gang med pakkingen
og etterhvert padlingen.
En padletur fra Kristiansand til Arendal kan oppsummeres som følger: Flatt.
Neida, jeg bare tulla. Den oppsummeres best med fjord, hav, skjærgård, hav, skjærgård, hav, kanal, ferdig.
Theresa har en god del erfaring på sjøen fra før av, så hun hadde planlagt ruta for oss, sendt meg kart som jeg laminerte, og så padlet vi 30% på måfå, 60% etter planlagt rute og 10% feil fordi vi så på andre ting.
Både lørdag og søndag var pregede av fint vær og gode vindforhold. Det blir typisk mer vind og bølger på sjøen midt på dagen, så trikset var å få med seg morgen- og kveldstimene, og så heller ta meeeeget bedagelige lunsjpauser midt på dagen.
Jeg vil forresten få nytte høvet til å berømme Theresa for å ha tatt med (og ha plassmangelen i bakhodet nå)
DET BLE GANSKE GODT ALTSÅ! På en holme <3 (nei, hun er ikke singel.)
På søndag så vi at værvarselet for mandag lovte veldig mye regn og vind, så vi tok tre økter i løpet av dagen, sov litt på kvelden
og padlet en økt i måneskinnet
før vi la oss til for en god, gammel hviledag på en holme utenfor Grimstad. Og godt var det, for på mandag var det ikke aktuelt å bevege seg uuu-ut mot havet.
Det blås småjævla og klapperslanga
Å padle nesten helt inn til Grimstad var forresten min idé, for jeg tenkte kanskje å komme meg ut av soveposen og inn på biblioteket og/eller kinoen i løpet av dagen, men deeet.. ble ikke.
Æ har tissa tre gang. Ka har du gjort i dag?
Tirsdag morgen så betraktelig bedre ut, og tomme for mat som vi var (vi spiste cashewnøtter til middag/kvelds på den hviledagen) padlet vi inn til Fevik og spiste oss til bedre flyteegenskaper før vi gjorde siste støtet inn mot Arendal.
I Arendal møtte Roar oss for å hente kajakkene, og vi spiste og drakk med latter og vin, før vi tok oss en buss til vår flygemaskin.
The end
