7 livsviktige tips for toppturen i påska

Vi har ingen å miste i snøskred. Her får du tipsene som kan gjøre toppturen din tryggere.
Skrevet av: Team Ida
Publisert: 08.03.18

«Et snøfnugg i et snøskred vil aldri føle seg ansvarlig.»                     Stanislaw Jerzy Lec.

Stille faller de fra himmelen, dusinvis av sekstaggete hvite stjerneformede snøkrystaller. Snøkrystallene finner hverandre og legger seg som et fluffy teppe over landskapet, harmløse og forlokkende. Du gleder deg til morgendagens tur hvor snøen skal være din vei og skia skal være ditt framkomstmiddel.

Mens du drømmer om morgendagens pudder, uler vinden og temperaturen endres. De små harmløse stjerneformede snøkrystallene forvandles av snøskredets byggmestere, vinden og temperaturen. Dagen etter er snøen fortsatt like forlokkende, men dog farligere enn den ser ut.

Toppturbonanza – Hvilken risiko er du villig til å ta?

Henri Palm: At alle har lyst på topptur er lett å skjønne, men forstår alle hvilke risikoer som man må ta hensyn til for å få en trygg topptur?

 Det finnes knapt noe bedre enn topptur i mine øyne og det virker som at stadig flere får øynene opp for dette fenomenet. Topptur for meg er både yting og nyting, en uslåelig kombinasjon. Til tross for dette fører topptur med seg ei bakside som jeg ikke er så begeistret for, risikoen for snøskred.

Mitt første møte med toppturer og skredvurdering skjedde i Chamonix, Frankrike. Her deltok jeg på Active Education sitt studie i vinterfriluftsliv og frikjøring. Jeg var 19 år,  glad i å kjøre snowboard og å gå på afterski.  Jeg kan dysse ned den delen betraktelig, men hva er vitsen, sannheten er at jeg knapt kunne blitt grønnere på temaet, snøskred.

I år er det sju år siden jeg deltok på studiet i Chamonix om vinterfriluftsliv og helt siden den gang kan det vel sies at læringskurven har blitt brattere.. Skikjøringen derimot har vel dog blitt mindre bratt ettersom jeg etterhvert forsto hvor komplisert vurdering av snøskredfaren er.

Dette betyr ikke at jeg har det mindre gøy av den grunn.  Det er ikke et spørsmål om topptur eller ikke. Kanskje det heller er et spørsmål som hver enkelt må besvare eller i det minste reflektere over for seg selv, hvilken risikovillighet man er komfortabel med på topptur.

En kan lære seg mye om skred og trygg ferdsel. Samtidig må en også huske å stille seg selv spørsmålet innimellom: Hvilken risiko du er villig til å ta på topptur? Foto: Henri Palm

Jeg er ingen skredekspert og dette innlegget er ikke ment som en fasit på hvordan man møter skredproblematikken, men heller som et forslag til tips og triks som kan bidra til å gjøre toppturen tryggere og bidra til å redusere risikoen for snøskred. 

Mest av alt er innlegget en påminnelse om at man på topptur må ta ansvar for sin egen trygghet ved å være bevisst på sin egen kunnskap og risikovillighet i forhold til snøskred.

Dette snøskredet kom vi over på en vårskitur. Henget er ikke særlig langt eller stort, allikevel er skredet mer enn stort nok. Foto: Henri Palm

Derfor er god turplanlegging viktig

“Seier venter den, som på forhånd har alle sakene i orden, folk kaller det flaks. Nederlag er sikret den, som ikke i tide har truffet de nødvendige forholdsregler, folk kaller det uflaks. ”  Roald Amundsen

Kanskje den viktigste delen av turen starter allerede hjemme, turplanleggingen. Nedenfor har jeg lista opp noen av de hjelpemiddelene/metodene jeg vanligvis benytter meg av under planleggingen av topptur.

Denne lista er ikke uttømmende, men for å unngå å skrive en hel avhandling må jeg begrense meg selv litt. Dersom andre har lure ideer til momenter som burde være med i turplanleggingen er det bare å skrike ut, det settes stor pris på.

1. Bruk av Filtermetoden – Systematisk vurdering

Filtermetoden er lånt av boka til  Markus Landrø, “Skredfare, snøskred, risiko, redning”

Werner Munter utarbeida i 1997 en filtermodell, som er kalla 3*3 filtermetode. Metoden skulle bidra til tryggere turer ved at man systematisk vurderte «faste» faktorer tre ganger, både under turplanleggingen, områdevurdering(før/starten av turen) og enkeltheng.

Personlig synes jeg denne metoden kan være veldig nyttig,  da du tvinger deg selv til å vurdere de nevnte faktorene i metoden. For meg har denne bidratt til mye mer systematisk vurdering av faktorer i forbindelse med snøskred, i stedet for at det er tilfeldig hva jeg vurderer. Jeg må dog innrømme at jeg synes  kanskje den var litt langtekkelig å bruke i starten, men viser den her likevel da den gir et godt innblikk i faktorer som bør vurderes.

Varsom.no har utarbeidet et eget skredkort basert på filtermetoden som du kan se her. Skredkortet kan du også laste ned og ta med deg i jakkelommen på tur.

2. Bruk bratthetskart – kartlegge hvor det er potensielt skredterreng og trygge toppturer

Vurdering av bratthet inngår som en del av filtermetoden. For å kunne vurdere dette anbefaler jeg på det sterkeste å bruke NVE sitt bratthetskart under planleggingen. Dette er et genialt hjelpemiddel som NVE har utarbeidet.

 

Bildet er lånt fra Varsom.no. Dette er et utsnitt av appen, RegObs. Her ser du hvordan ulike bratthetsgrader er i forskjellige farger i kartet. Et godt verktøy for å planlegge trygge toppturer.

Bratthetskartet viser hvor bratt terrenget er i det området du skal ferdes i. Hovedregelen sier at snøskred først kan løsne når brattheten har passert 27 grader. Dette betyr at du på forhånd kan kartlegge hvor dere burde legge sporet oppover og nedover, for å minimere risikoen for at dere selv utløser snøskred, samt at dere kan unngå å gå i eventuelle utløpssoner for snøskred som eksempelvis kan løsne over dere.

Foto: Henri Palm. Det er fullt mulig å kjøre under 30 grader bratt og ha det helt rått samtidig.

Bratthetskartet er også genialt på den måten at du til og med kan velge fjell som i realiteten er for slake til at skred kan løsne. Dette er virkelig et hjelpemiddel jeg anbefaler, kanskje spesielt om du ikke har mye kunnskap/erfaring om å vurdere snøen i skredterreng.

NVE sitt bratthetskart finner du her. Denne kan du også laste ned som en egen app på telefonen som heter, “RegObs”. Her kan du også laste opp dine egne observasjoner fra aktuelt turområde slik at andre kan nyttegjøre av dine observasjoner.

3. Slik bruker du snøskredvarslingen

Naturlig nok inngår dette også i filtermetoden. Etter å ha truffet flere som gjerne bare konstaterer hvilken grad skredfaren er på, tenker jeg at det kan være en viktig presisering at man faktisk må lese selve tekstvarselet i snøskredvarslingen.

I tekstvarselet fremkommer det informasjon som du definitivt vil bruke under turplanleggingen, som også naturligvis påvirker hva slags toppturer dere vurderer. I tekkstvarselet fremkommer det hva skredproblematikken i gjeldende område er, i hvilke himmelretninger den finnes, på hvilke høydemeter osv.

Dette er selvsagt nyttige faktorer å vurdere under planleggingen, men også når dere starter på toppturen. Stemmer skredvarselet, eller ser dere flere skredproblem?

Dette indikerer at skredvarselet og skredvurdering for områder ikke er vurderinger som er statiske, de er dynamiske og foregår fortløpende fra før dere drar på tur til dere nærmest er tilbake fra turen.

På varsom.no finner dere også bilder/videoer og forklaringer av ulike snøtyper og skredproblematikk. Dette kan bidra til at det blir enklere å kjenne igjen på tur. Her finner du beskrivelser fra varsom.no om ulike snøskredproblem.

Link til snøskredvarslingen finner du her.

4. Selv om du er nybegynner, tørr å ta plass og ansvar – Da unngår du å være en gratispassasjer

Har du noen gang bare blitt med på tur som noen andre har planlagt, og du vet ikke hvor dere skal, hvilken side dere skal gå opp, eller hvilke side dere skal kjøre ned? Da har kanskje du også opplevd å være gratispassasjer.

Foto: Henri Palm. Selv om det er deilig å gå i andre sine skintracks, finnes det gode grunner til å gå sine egne også.

Det er flaut å innrømme, men det har jeg også. Det har vært anledninger hvor jeg knapt har visst hvilket fjell vi og turfølget skal på, og derav heller ikke visst noe om bratthet på turen, lengde, hvilken himmelretning siden ligger i og så videre. Med andre ord har jeg ikke tatt ansvar for min egen sikkerhet på tur, og ikke nok med det, ubevisst har jeg dermed også lagt ansvaret for min egen sikkerhet på turkameratene mine.

Erfaren eller ei, bidra aktivt under planleggingen og turen

Grunnen til dette er selvsagt ikke at jeg bevisst har prøvd å snike meg unna planlegging. Grunnen er rett og slett så banal at når man føler at kunnskapsnivået vedrørende eksempelvis skred er på bunn og turkameratene dine fremstår som at de har den kunnskapen som trengst, ja da velger du heller å stole på de og holde munn, og gå i deres skintrack.

Foto: Henri Palm

Problemet med dette er ikke nødvendigvis at mer erfarne folk tar med seg mindre erfarne på tur, men poenget er at samtlige som skal på tur burde ha en forståelse av hva slags tur det er snakk om, hvilke farer og risikoer det er på den turen og kunnskaps- og ferdighetsnivå på turkameratene. Ansvaret for å ha den forståelsen burde være på hver enkelt, nybegynner som erfaren.

Forstå hvilken risiko du utsetter deg selv og andre for

Det viktige er at du ansvarliggjør deg selv ved å forsøke å tilegne deg kunnskap slik at du kan dra på trygge toppturer hvor du forstår og er komfortabel med graden av risiko på den gitte turen. Da kan du bidra med å tråkke dine egne trygge spor, i stedet for å tråkke i uvissheten i spor som andre har lagt før deg.

4. Slik blir dere gode turkamerater og får god gruppedynamikk

Vær ærlig på ambisjoner for turen og risikovillighet

Før turen burde man kartlegge hva folk sine ambisjoner for turen er, t.d bratthetskjøring, cruisekjøring osv. Det bør være rom for at man kan være åpen for at man kke ønsker å kjøre så bratt, og kanskje et alternativ kan være at man deler seg i flere grupper.

Ærlighet varer uansett lengst, og det er enklere å klarlegge på forhånd enn når man allerede står i ett litt for bratt heng enn hva man hadde tenkt seg og føler seg komfortabel med.

Utfordre deg selv og turkameratene dine – Still spørsmål

I tillegg vil jeg nevne at dersom man er nybegynner, aldri vær redd for å stille spørsmål til turkameratene dine. Ingen av oss er fullt utlært, og slik kan vi alle ta ansvar for vår egen kunnskap og sikkerhet. På våre turer har vi i blant gjettekonkurranse om hvor mange grader bratt det er akkurat hvor vi er eller i gitte heng, deretter måler vi opp med inklinometeret i kompasset. Slik blir det en morsom greie, samtidig som vi kan lære oss å kjenne igjen bratthetsgrader i terrenget. Vi har selvfølgelig en viss aning ut i fra å ha sett på bratthetskartet hjemme, men stadig vekk må en over ett brattere parti enn gjennomsnittet av turen, da kan det være gøy å gjette og quize litt, så fremt du anser henget du står i som trygt.

Begrunn svarene deres

I tillegg kan det være en god øvelse under turplanleggingen og selve turen at dere  tvinger dere selv til å begrunne svarene deres når dere vurderer faktorer som er relevante for snøskred. Dette for å unngå ureflekterte svar som, «Jeg synes snøen ser trygg ut her.» uten at du egentlig aner. Dersom du legger til, «fordi» på den setningen, ansvarliggjør man seg selv ved at du alltid tvinger deg selv til å tenke på hvorfor det eventuelt er trygt, og hvorfor det eventuelt ikke er det.

Gruppestørrelse teller i forhold til tilbøyelighet for risiko og i forhold til feilbeslutninger

Man bør også vurdere gruppestørrelsen før en topptur. Forskning viser at dess større ei gruppe er, dess større aksept for risiko finnes det. I tillegg må det nevnes at gruppetenkning også kan være en utfordring ved eksempelvis at vi mennesker søker etter å være enige og «konforme» innad i gruppen.

Dette kan eksemplifiseres ved at vi mennesker ofte søker etter informasjon som understøtter vår antakne hypotese. Ved større grupper forsterkes denne psykologiske mekanismen. Dette vil også si at det kan være at det oppleves vanskeligere for den enkelte å si ifra dersom en ser tegn som strider i mot flertallet i gruppa sin oppfatning av eksempelvis snødekket.

Kommunikasjonen innad i gruppa vil naturlig nok også være bedre og lettere å holde underveis ved ei mindre gruppe.  Kanskje det også vil være lettere å ha god kjørestruktur når man kjører ned igjen for å belaste underlaget minst mulig.

Personlig er jeg ikke veldig fan av å være mer enn 4-5 stk på en topptur som går i gruppe, men det kommer selvsagt an på hvilken type tur man skal gå.

5. Dette utstyret du ha for å dra på topptur

Fordel eventuelt fellesutstyr på gruppa

Som en del av turplanlegginga inngår også etter mitt syn utstyrskontroll. Dobbeltsjekk at gruppa har det som trengst av utstyr. Noen ting går an å ha som fellesutstyr slik som en eller flere  vindsekker og eventuelt et liggeunderlag. Disse er fine å ha både ved pauser, men også dersom noen skulle skade seg slik at man får isolert fra kulden.

Eit kart og eit kompass med inklinometer er også veldig nyttig å ha med tanke på å kunne måle bratthet.

Dette MÅ hver turdeltaker ha med seg på enhver tur i skredterreng! Ingen unntak!

  • Sender/mottaker som du kan bruke
  • Søkestang
  • Spade

Hver enkelt turdeltaker skal ha en sender/mottaker med eit batteri som er over 80% fullt, ei søkestang og en spade. Er batteriet under 80% er det på tide å bytte batteri. Før enhver tur er det en lur huskeregel å sjekke at alle i turfølget har med seg dette. En god turkamerat har dette i orden. Dersom det viser seg at turkameraten din har glemt spade, vel. Etter min mening blir det da enten ingen tur, eller du gir vedkommende din spade så vedkommende kan finne deg dersom dere skulle havne i et snøskred. Husk at ved ei eventuell skredulykke er sjansen størst for at det er dine turkamerater som har størst sjanse for å redde deg i live.

Før dere begynner å gå på dagens topptur skal dere også alltid gjennomføre en kameratsjekk og gruppetest av sender/mottaker. Det vil si at vi sjekker at alle sine sender/mottakere fungerer, og at alle har med spade og søkestang.

Gruppetest før tur kan du gjøre slik: 

  • Stå med et par meter mellom hverandre og ha sender/mottaker i send funksjon
  • En person står igjen et stykke unna og har sin sender/mottaker i søk funksjon. Denne personen skal nå passere dere og kontrollere at han/hun får opp en og en turdeltakere ettersom han/hun passerer vedkommende. Man skal kunne sjekke at ALLE sine sender/mottakere fungerer på send.
  • Etter dette så bytter man roller. Personen som hadde på søk bytter nå til send funksjon og stiller seg opp med en god avstand til dere andre som setter sender/mottakeren deres i søk. Nå skal dere kontrollere at deres sender/mottakere også fungerer på søk og personen som kontrollerte deres får kontrollert at hans sender/mottaker også fungerer på send.
  • Sånn, da har dere kontrollert at alle sine sender/mottakere fungerer i både send og søke modus.

Slik blir du godt kjent med utstyret ditt

Det å bare ha utstyret er ikke nok. Du må kunne bruke det. Derfor er det så viktig å øve på å bruke utstyret.

Tips for å bli kjent med utstyret er rett og slett å ta seg ei jevnlig økt med sender/mottaker, søkestang og spade. Da kan dere variere mellom å grave ned flere sender/mottakere eller bare legge ned enkeltvis.

Dette er fra skredundervisning under studiet i Chamonix hvor formålet var å kjenne på hvor tung snøen faktisk er, samt øve oss på å grave godt og effektivt.

Legg en sender/mottaker i en sekk eller lignende så den ikke blir våt. Deretter graver du den ned. La turkameraten din finne den. Ta gjerne tida så dere ser hvor dere kan bli enda bedre og om dere holder dere innenfor 15 min.

I følge forskning har man størst sjanse til å overleve snøskred om man blir oppgravd innen 15 min. Etter dette synker sjansene drastisk.

Øv med sender/mottaker, søkestang og spade. Bytt på å øve alene eller sammen.

 

Øving gjør mester.

6. Livsviktig kunnskap – Meld deg på et skredkurs idag

Selv om du har gått et skredkurs så er du ikke utlært, men det er en veldig god start på et langt liv som topptursentusiast.

De som ikke allerede har gjort dette bør gå et skredkurs. Dette er kanskje en av de viktigste måtene som bidrar til at du kan gjennomføre trygge toppturer. Personlig mener jeg at dette er noe alle som beveger seg i skredterreng burde ha i bunn.

Jeg husker godt når jeg fikk lappen så sa kjørelæreren min, “Ida, dette betyr ikke at du er utlært. Det betyr bare at du har fått godkjennelse til å øve videre alene.” Dette er en parallell jeg ofte har tenkt på med snøskred. Selv om du har gått et skredkurs så er du ikke utlært, men det er en veldig god start på et langt liv som topptursentusiast.

Foto: Henri Palm

Skredkurs arrangeres over hele landet og her lærer du det viktigste du må vite for å dra på topptur på egenhånd.

Her kan du finne et skredkurs nærme deg i regi av DNT.

7. I tvil på egne kunnskaper? Lei en guide/fjellfører

Er du i tvil på egne ferdigheter i vinterfjellet så kan det være en god investering i å leie en guide til å ta deg og vennene dine med på topptur. Eksempelvis tilbyr fjellføringsfirmaef, Fjellguide.no å skreddersy turer for deg som vil oppleve toppturer på en trygg måte. De bruker utelukkende internasjonalt godkjente Tindevegledere IFMGA eller Tindevegledere under kvalifisering. Innen fjellsport er dette den høyeste godkjenningen i verden. Videre skriver Fjellguide.no på sine hjemmesider følgende:

” Vi har spesialisert opp på å REALISERE DINE DRØMMER.”

Bonustips til deg som vil lære enda mer om snøskred

  • Boka til Kjetil Brattlien, Snøskred, Livsviktig kunnskap. Dette er ikke bare ei bok man bruker en gang, men kan bruke som oppslagsverk både før tur og etter tur.
  • Boka til Christer Lundberg Nes, Skikompis, Snøskred og trygg ferdsel
  • På Varsom.no kan du lese rapporter om snøskredulykker for å tilegne deg ytterligere kunnskap om snøskred
  • På RegObs kan du også se observasjoner gjort av andre i området du vurderer tur. Du kan også se kompetansen til de som har lagt inn observasjonene.
  • På Varsom.no sin snøskredskole kan du se video og bilder av skredproblematikk, ulik snø, hvordan du gjør gruppetest med sender/mottaker og masse masse mer. Ved å trykke  her så kommer du til Varsom sin snøskredskole.
  • Vil du ha flere tips og triks så har Christin Oldebråten skrevet dette innlegget Randonee-ski: Tips og råd til nybegynnere
  • Turjente Ida Kathrine gir deg råd om: Hva har jeg i topptursekken??
  • Turjente Britt-Ingunn Tafjord Walle gir deg Tre toppturer for nybegynnere og én perletur på Sunnmøre
  • Turjente Iselin Næss gir deg tre supre toppturtips i dette innlegget https://turjenter.no/3-x-30-graders-pasketurer-pa-sunnmore/

Da gjenstår det bare å ønske alle en god, trygg topptur.

Følg meg gjerne på instagram for noen flatere og kanskje noen få brattere friluftsopplevelser @ida_en

 

 

 
Dette innlegget handlet om:
ALDER: 28 & 26
BOSTED: Florø & Sveio
Guri Anne Hansen12.02.16
ANNONSE
Guri Anne Hansen27.03.16
Guri Anne Hansen21.04.16
Ida Kathrine Knudtzon Eriksen16.04.19
Ida Kathrine Knudtzon Eriksen01.02.19
Iselin Næss06.03.19
Guri Anne Hansen26.03.16
Ida Kathrine Knudtzon Eriksen29.03.19
Guri Anne Hansen03.04.16
Guri Anne Hansen03.02.17
Guri Anne Hansen08.04.16
Julie Korneliussen27.04.18
Guri Anne Hansen09.01.17
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA

*Ved innsending samtykker du til personvernerklæringen

Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this