I forrige innlegg fikk du lese om Odd Arne, Ingri og Vegard som alle tre har valgt å ikke bare ha friluftsliv som hobby og lidenskap, men også som yrke. I dette innlegget er det Andreas, Torkjel og Marte som har fått muligheten til å inspirere deg til å leve ut drømmen.
The mountain is calling and I must go. – John Muir
Jeg er kjempestolt av å ha fått med meg disse to karene til å skrive om sitt friluftsliv, Andreas og Torkjel, samler på de høyeste fjellene på hvert kontinent. Og det ved siden av å drive med det meste av friluftsaktiviteter. Eventyrere av rang i mine øyne!
“Å skulle sette ord på hva friluftsliv er for oss begynner å bli utfordrende, for friluftsliv omfatter så utrolig mye, og det er noe av det som virkelig gjør dette til en så forlokkende hobby og livsstil. Det handler om opplevelser, det å oppleve noe nytt, det å bryte barrierer og å mestre nye elementer. Det er de store variasjonene og de endeløse valgmulighetene som gjør at det omtrent er umulig å gå lei hvis du først har blitt bitt av basillen. Du kan alltid finne nye utfordringer, nye steder og nye aktiviteter å gi deg i kast med.
Vi har begge en målsetning om å kunne nyte friluftslivet uten å være avhengig av vær, forhold, tid eller sted, og for at det skal bli en realitet må vi hele tiden utvide repertoaret av ferdigheter, erfaringer og kunnskap. De alle fleste kan for eksempel gå på tur i fjellet, men når man i tillegg på en sikker måte kan navigere i full whiteout, krysse breer, vurdere skredfare, rappellere samt klatre is, mixed og stein, så har du plutselig mangedoblet mulighetene dine for fantastiske naturopplevelser! Sakte men sikkert jobber vi oss mot en posisjon der vi kan takke ja til å hoppe på et eventyr uavhengig av hva det innebærer.
Regnet i timer og dager, utgjør så klart ekspedisjoner en stor del av tiden vi bruker på friluftsliv, men vel så viktig er de små dags- og helgeturene her hjemme i Norge. Det er de som virkelig gir mulighet til å terpe på tekniske ferdigheter og som over tid bygger den erfaringen og intuisjonen som skal til for å prestere på topp (bokstavelig talt) når de virkelig store målene skal nås. Med relativt normale hverdagsliv med full jobb, så gjelder det å komme seg ut når man kan, og ikke minst benytte de mange gode friluftsmulighetene vi har her hjemme i Norge.
Seven Summits, altså det høyeste fjellet på hvert kontinent, dukket litt tilfeldig opp som et mål, men det er en utfordring som kombinerer noen viktige faktorer som kan være med på å forklare hva som gjør det hele så fascinerende. Vi kan vel begge sies å være drevet av en grunnleggende utforskertrang. Vi forsøker for eksempel så godt det lar seg gjøre å alltid reise et sted vi ikke har vært før når vi skal ut og reise, og når du skal bestige Seven Summits må du nødvendigvis ta turen til alle verdenshjørner. Bare det å ha fått oppleve alle jordas kontinenter og alt det bringer med seg av ulike kulturer, landskap og klima er noe som er ekstremt få mennesker forunt. Det å skulle bestige en topp er også et utrolig konkret mål. Det er en geografisk lokasjon som ligger høyere enn alt annet og utgjør et punkt der du rett og slett ikke kommer lenger. Kommer du deg til dette punktet og returnerer trygt, er målet nådd.
Sånn sett er det vel nesten umulig å finne en utfordring som er tydeligere definert enn det å bestige et fjell?
I tillegg til å være et veldig konkret mål som tilfredsstiller utforsker- og opplevelsestrang, så er Seven Summits en ekstrem utfordring så krever alt fra fysisk slit, logistikkplanlegging og tekniske utfordringer til kulturforståelse, kommunikasjonsevner og kreativitet.
De grunnene vi nettopp har brukt til å forklare hvorfor dette er en spennende utfordring, er de samme grunnene som kan forklare hvorfor forberedelser i et slikt prosjekt utgjør 80% av arbeidet. Det aller meste av arbeidet er gjort før du drar hjemmefra og dette innebærer fysiske og mentale forberedelser, samt planlegging og tilegning av nødvendig kunnskap.
God fysisk form er selvsagt viktig og vil alltid øke mulighetene dine for suksess. Stor fysisk kapasitet vil ikke bare hjelpe deg å sette den ene foten foran den andre til du står på toppen av fjellet, men det vil også sørge for at du har det nødvendige overskuddet til å holde fokus på rutiner og sikkerhet underveis. Vi forbereder oss primært gjennom styrke- og utholdenhetstrening, klatring og generell fysisk aktivitet. Noen turer krever også spesielle ferdigheter, og til Denaliekspedisjonen vil vi for eksempel prioritere trekking av pulk, isklatring og tung sekkebæring under forberedelsene.
Vel så viktig som de fysiske forberedelsene er det å være vant med rutiner, teknikk og sikkerhet. Alle disse tre er flettet inn i hverandre, og omfatter alt fra det å vite hvordan man bruker en skredsøker for å finne noen som er begravet i et ras og å kunne stoppe et fall med isøksen sin, til det å være komfortabel og vant med å etablere camp og bo i telt. Dette er ting som må øves på, og når man drar på tur som et team, må disse momentene sitte som en del av gruppedynamikken så alt kan gå på autopilot når det er nødvendig.
Friluftsliv har gitt oss begge noen av de aller mest minnerike opplevelsene vi sitter med i dag. Bare turen vår til Elbrus sist sommer ba på et vell av opplevelser vi aldri vil glemme. Vi mistet og fant senere igjen bagasje i et land der de knapt snakker engelsk, vi opplevde +28C og -10C på én og samme dag bare ved å bevege oss noen kilometer i luftlinje, vi så lynet slå ned ti meter foran oss og vi opplevde ikke minst å nå et mål vi egenhendig hadde jobbet hardt og målrettet for.
Uavhengig av om man snakker om ekspedisjoner i Kaukasus og Alaska eller fjellturer i Norge, så er fellesnevneren at de alle er naturopplevelser som bryter med den daglige rutinen de fleste av oss har. Det gir en mulighet til å sette mål og bygge drømmer. For min egen del går det ikke én dag uten at jeg ikke tenker på og dagdrømmer om utfordringen vi står ovenfor i juni når vi skal bestige Denali, Norda-Amerikas høyeste fjell.
Når juleferien føles som en fartsdump på veien mot en ekspedisjon vet man at man virkelig gleder seg, og at man har satt seg et mål som inspirerer!”
Sist ut er Marte Tveten, ei jente jeg elsker å følge på Instagram. Profilen hennes er et evig uttrykk for den ultimate kjærligheten til ski, og sjalusien i meg blomster hver gang hun poster bilder. Frihet og spenning!
“Det begynte med at jeg skulle ta et friår, som veldig mange gjør etter videregående. Så jeg dro til Chamonix. Det perfekt sted å begynne sesongslivet! Store fjell, varierende kjøring og masse andre folk med samme lidenskap. Med stigende progresjonskurve innen skikjøring, klatring, alpin ferdsel og ikke minst svensk, så var jeg hekta og måtte forstsette. Etter min første sesong i Chamonix dro jeg tilbake til Chamonix vinteren etter, deretter en sesong i Gressoney, og i vinter har jeg base i Verbier.
Det å være på sesong gir en muligheten til å kunne drive med interessen sin 100% i 5 månender, en utrolig god følelse av frihet. Det er veldig spennende å oppleve hele vintersesongens spekter av vær og føre. Alt fra pudder til skare til sløsj. Føret e noe man får merke når man kjører frikjøringskonkurraser, da får man prøve seg på alle underlag. Mot slutten av sesongen er det alltid veldig gøy når man kan huke av 4000-meterstopper, gå turer og klatre i fint vær.
Men, for å kunne leve livet i 5 måneder, krever det hard innsats på sommeren og høsten. Jeg jobber både som vikar i barnehage og på Rema1000. Allerede i september begynner man å bestemme hvor man skal. Da får man kjøpt billigere sesongkort på earlybird, og man kan allerede begynne å betale leiligheten man mest sannsynlig vil dele med 3-4 andre (svensker).
I løpet av mine hittil 4 sesonger har jeg lært utrolig mye om alle de ulike spekterne av skikjøring, alt fra brattkjøring i Chamonix til rå frikjøring i Verbier. En selvfølgelighet til det er skredvett og fornuftig ferdsel i fjellet.
Jeg har lært at det ikke er no’ skam å snu når været og snøen ikke spiller på lag.
Jeg er nok ikke på min siste sesong i år heller!”
Jeg håper du har fått litt inspirasjon og motivasjon til å prøve å leve et friluftsliv – enten det er å bare komme deg ut på tur, sette deg vanskelige, utfordrende mål, gå på folkehøgskole eller studere et år med friluftsliv. Det er et hav av muligheter, og jeg er sikker på at du ikke vil angre på valget om du tar sjansen på et liv med friluftsliv. Det gjør ikke Odd Arne, Ingri, Vegard, Andreas, Torkjel og Marte.