Åste Innleggen

Som barn var jeg mer ute enn jeg var inne. Jeg vokste opp halvannen mil fra byen, noe som gjorde at jeg fort fant glede og respekt for naturen jeg hadde rett utenfor ytterdøren. Jeg løp barbent i skogen, og det var ikke ett tre jeg ikke hadde klatret i, eller en kulp jeg ikke hadde badet i. Jeg hadde verdens fineste lekeplass som liten.

Det er ikke uten grunn at jeg trives så godt ute på tur. I vanskelige deler av oppveksten brukte jeg naturen som ett fristed, og det har gjort at jeg i dag finner ro i hverdagen, og ro fra egne tanker når jeg er ute.

For seks år siden flyttet jeg til Finnmark. Planen var å studere sykepleien, deretter flytte tilbake til Telemark. Eventyret her i Hammerfest skulle vise seg til å bli noe som kom til å vare på ubestemt tid. Gleden for tur og friluftsliv har alltid vært der, men de siste årene har gleden over å være ute bare blitt større og større. Det startet med småturer, til lengre dagsturer for deretter å bli overnattingsturer og planer om noe større. Jeg har aldri vært den  personen som passet innenfor visse rammer. Jeg har alltid følt meg litt annerledes og bestemte meg for å følge drømmene mine fremfor å fortsette i samme bane og bli til noe jeg ikke var. Det var i disse stundene at Norge på langs ble til en plan og ikke bare en drøm.

I planleggingsfasen var det gjerne to kommentarer som gikk igjen; ,,Er du ikke redd for å bli lei friluftslivet? Jeg har nemlig hørt om flere som blir lei etter en slik tur’’. Andre mente det ville gjøre meg mer rastløs, og stadig søke villere utfordringer.

Det viste seg at jeg heller mot mye vil ha mer.

Når langturen nærmet seg slutten brukte jeg mye tid på å tenke over hva som kunne bli mitt neste store prosjekt. Jeg har ingen planer om å gå tilbake til noe A4 tilværelse. Skulle jeg prøve meg på Nordkalotten, alene med pulken over langstrakte snødekte vidder? Prøve noe nytt som høye fjell? Det første jeg sa til samboeren min når jeg sto på Nordkapp platået var (til hans fortvilelse) «Jeg skal gå over Island».


«Vær litt gal

Mens du strever,

For alle dør,

Men ikke alle lever» Per Kvalvik.

 

Har du lyst til å følge mine små og store sprell finner du meg på instagram: @aastesvillmarksliv

Åste Innleggen
ALDER: 28
Åste Innleggen04.11.19
Åste Innleggen01.10.19
Åste Innleggen27.09.19
ANNONSE
Åste Innleggen27.08.19
Åste Innleggen02.07.19
ANNONSE
Åste Innleggen14.06.19
Åste Innleggen29.03.19
Åste Innleggen18.01.19
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA

*Ved innsending samtykker du til personvernerklæringen

Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this