Balanse mellom stillhet og stor ståhei

Ensomhet, stillhet og avstand hører med til sjeldenhetene for Ola Nordmann i mai. Om vi ikke går i milelang kø opp på de flotteste fjelltopper, så spiser vi kake i konfirmasjonen til datteren til fetteren til fattern. En folkemengdekollisjon – mai er måneden vi gjør alt sammen.

Mai er for meg måneden hvor jeg er mest nasjonalromantisk, og sommerfuglene i magen ikke bare innebærer en kjekkas med t-skjorteskille, men også naturopplevelser i fleng! Vinteren blir til vår og vår blir til sommer. Et veiskille som byr på mange flotte, særnorske opplevelser; høye fjell, dype fjorder og flott landskap.

Samtidig som vi trekker oss sammen med et mangesifret antall artsfrender på uteserveringen, har noen individer behov for å tilbringe tid alene i et telt, med radio og te kokt på halvråtten snø.

I vår tid skal de fleste gå sammen på turer i naturen, ofte også med en lokalkjent guide – kanskje må en også betale for å kunne være med. Fart og spenning er moteord. Glemmer vi storheten som ligger i selve skaperverket? Å sitte stille og lytte må også læres. Og kanskje synes vi det er like vanskelig å sitte stille ei stund uten mobil og musikk, som det er å komme seg ut i naturen uten å bli blakk etter innkjøp av riktig utstyr og betaling for veiledning. Heldigvis er det flere måter å oppleve naturen på. For meg innebærer det i hovedsak naturopplevelsene foran ekstremopplevelsene. Stillhet, å høre fuglekvitter, å kjenne lukter og å observere årstidenes preg på naturen – det å være så nær naturen som mulig.

Glemmer vi storheten som ligger i selve skaperverket?

Jeg vil påstå jeg er veldig sosial, men jeg er også ekstremt glad i mitt eget selskap. Ensomme fjellturer har lært meg så mye. “Søk de hvite vidders stillhet, og lær deg å velge veier” oppfordret Fridtjof Nansen etter sin skitur over Grønland. Skal du lære deg å velge veier må du lære deg å ta valgene når du er alene. Ikke bare i fjellet, men i livet ellers også.

Så kom denne måneden, hvor utfordringen handler om å finne balansen mellom å vandre alene i fjellet eller å riste løs både rumpe og vett. Himmelsprett, langhelg, fantastisk værmelding og behov for litt fjelluft gjorde valget av aktivitet enkelt for denne gang. Fjellskitur til grenselandet hvor stillhet og ensomhet er lett å finne, et sted hvor jeg kan stille sinnet til ettertanke og refleksjon. Klarer du denne balansegangen?