Smilet er bredt og du lurer allerede på hvor du skal legge turen neste gang for den følelsen du får etter enn sånn dag gjør deg helt hekta.

Den første bilen på parkeringa. Noen stjerner på himmelen. En og annen rød anorakk møter deg med et anerkjennende blikk. Kilometervis med motbakke fra Skansebakken til Heggelivann. Swix-dresser, raske briller og klubbjakker gjør sin entré. Det begynner å lukte boller. Fremme ved Løvlia idet de åpner og rykende ferske boller blir et lett offer for en kropp full av mot. 

Milevis hvit fløyel
Staking i skuterspor

Ved Damtjern møter du barnefamilier, men straks har du sporene for deg selv igjen. Utsikten mot Gaustatoppen dukker opp og terrenget er småkupert. Løypene blir bredere, barnelatteren ljomer mellom trærne og du er fremme ved Ringkollen. Enda en bolle? Du vet like godt som småbarnsforeldrene at fornuftig næringsvett er alfa og omega for å unngå sutring i motbakkene. Sola gjør sitt beste for at du skal bli sittende i solveggen, men det er februar, -15°C,  og du må videre skal du unngå å stivne helt.

Den drøye mila til Tverrsjøstallen kjentes lettere ut forrige gang. En kondomdress fyker forbi. Videre mot Mylla velger du løypa i skogen hvor trærne henger snøtunge over løypa som små portaler du kan danse limbo under. Ved Mylla er du ikke akkurat alene. Et tog av menn i sin beste alder staker synkront forbi i godt driv. I krysset der Formoløypa tar av mot Bislingen knekker du kvikklunsjen. Det skal vise seg å være skjebnesvangert. Utsikten på Bislingen er verdt det, men hadde du visst hvor langt og trått det var opp dit hadde du kanskje latt være. 

Limbo er en tilstand mellom fortapelse og salighet, men også en dans.
Knirkete føre

På toppen nyter du noen solstråler og åpner termosen. Den skiva med brunost har sjeldent smakt bedre. Hanskene som for noen minutter siden var alt for varme er nå alt annet enn det. Ned mot Gjerdingen står du stiv som en stokk med stavene under armen og ønsker deg tilbake til fiskebein og oppoverbakke. 

Du er takknemmelig for den millimeteren med nysnø som har lagt seg i skøytetraseen over Gjerdingen og endelig sørger for god glid. Det er tid for å nyte dagens siste solstråler som såvidt når frem til deg over høye grantopper, så ved Katnosa tar du deg tid til mer brunost og termos. Stjernene har begynt å titte frem. Et par røde anorakker og toppluer er fortsatt ute og nikker anerkjennende.

Solstrålene finner veien mellom grantoppene
Bare en elg i sikte

På Kikut er selvbetjeningen åpen og du kan nyte resterende matpakke inne i varmen. Det er litt for godt å sitte ned rett ved siden automaten med uendelig tilgang på solo og snickers. Her kunne du faktisk sovna, men du finner heller frem hodelykta. Du går ut og spenner skia på under en stjerneklar himmel. De siste ti kilometerne du trodde skulle være bare nedover inneholder mer stigning enn det du trodde de to tømmerstokkene av noen bein hadde i seg. 

Den siste bilen på parkeringa. 100 kilometer og et par fregner rikere. Godt planta i sofaen ligger beina høyt og hendene strekker seg etter mer pizza, mer øl og mer cola. Smilet er bredt og du lurer allerede på hvor du skal legge turen neste gang for den følelsen du får etter enn sånn dag gjør deg helt hekta.

PS. Flere av turjentene har tips til turer i nærheten av Oslo. Sjekk for eksempel Helene som ikke har gått på ski på 15 år eller Elin som deler en tur gjennom Nordmarka du ikke kan gå glipp av.

 

Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this