Dei første høstfargene ♥

Skrevet av: Jill Kristin Øie
Publisert: 13.09.17

Det er sent på ettermiddagen i det jeg kjører oppover mot fjellene.  Det aller første løvbladet kommer dalende ned mot bilvinduet. Et eneste lite løvblad med budskap om høst. I det jeg svinger sekken på ryggen og tar første stegene på den smale grusveien, kjenner jeg det også. Denne friske klarer luften du aldri får nok av. Første tegnene har kommet og vi nærmer oss det som er for meg den vakreste tiden i fjellet. Det rødgule drysset har lagt seg over enger og fjellsider. Jeg synes til og med lyngen hadde en sterkere lillafarge enn jeg har sett på lenge. Kanskje høsten blir ekstra vakker i år. Som jeg gledet meg til disse tre dagene…..

Målet var egentlig en liten dal som lever sitt eget rolige liv uten stier og råser. Det er bare noen tilfeldige dyretråkk som viser vei før tråkket igjen forsvinner uten mål og mening  i en helt annen rettning. Det var uten tvil noen med god luktesans som hadde laget disse tråkkene.  Men jeg var sliten etter en lang dag. Etter en liten time i sterk vind og shorts var jeg både noe nedkjølt og sliten. Det var bare å få opp teltet, få på seg varmere klær å krype i posen.

 Nordvesten ble mer og mer påtrengende til lenger opp vi kom. Jeg trodde det skulle være varmere, men der tok jeg feil. Det er faktisk forskjell på 15 sommer grader kontra 15 mot høstgrader. Jo, det er en viss forskjell. Vag, men den er der. Vinden bærer med seg et litt annet preg om noe kaldere. Godt var det iallefall å få i seg varmen så jeg kunne gå ut å nyte solnedgangen.

Kulden er absolutt ekstra kjennbar om kveldene så det gjør godt å få varme seg i en deilig sovepose. Natten kunne bare komme. Etter en flott solnedgang, en deilig kopp kakao og en pepsiflaske som varmeflaske var jeg klar for å møte natten med sine ca 2-3 grader. Nettene i fjellet er nå helt mørke, så hodelykten må i sekken igjen.

GODNATT FRA FJELLET

Vi våknet til en varmere og finere dag uten så mye vind. Det er sjelden Nansen gir lyd fra seg før jeg våkner til liv. Men denne morgenen ville han ut tidlig. Det lovet godt. Og vi fikk en nydelig morgen som vi fikk nyte godt før vi pakket og gikk videre.

Vi begge rett og slett elsker å ligge ute om morgenen å slumre. Nesten det beste på hele turen synes vi begge. Tror jeg absolutt kan snakke for Nansen også. En morgenstund som ikke helt kan forklares, men må rett og slett oppleves.

Klare for høstfest….

Etter en ny times gange oppover var vi fremme ved målet.

Jeg slo opp teltet tett ved fossen kun for å sovne til fossebruset. Litt også for det hang en heftig snøskavel opp i fjellsiden rett over den dypeste delen av vannet. Jeg ble plutselig overmannet av frykt for en lokal tusnami…så da var det trygt å legge seg ytterst ute tenkte jeg fornøyd. Man har sine “rasjonelle” tanker på tur alene, du verden. Skavelen hang fint på plass, men den så rimelig løs ut. Helt sant!

Venter på kveldslyset……

GOMORGEN FRA FJELLET.

Drømmested for en teltplass….

Vemodet er der alltid når en slik ekstra fin tur tar slutt.  Den gode følelsen i kroppen sitter lenge etterpå. Som alltid når vi kommer hjem fyrer vi en vedkubbe eller to. Det har nesten blitt en tradisjon. Om det er varmt ute spiller ingen rolle. Det er så godt å kure i sofaen å høre knitrelyden. Det føles nesten som jeg er pitte pitte lite på tur enda. Tre fantastiske dager var over for denne gang.  Jeg hadde fått kjent på den første høstfølelsen og sett det første varme høstfargene. Samt lagt hodelykten i sekken for sesongen….:)

Så til deg som skulle begynne å gå i fjellet i sommer, men aldri kom så langt! Vakreste tiden kommer nå. Hopp i skoa. Erobre det snilleste fjellene så får du lyst å gå på tur igjen, og igjen og igjen. Det er ikke høyden som teller, men bare å komme seg ut….+ husk deilig matpakke:)

Takk for gode dager!

Instagram: jilloieremme

Blogg: http://jillremme.blogspot.no/

 
ALDER: 48
BOSTED: Vigra
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this