Egenskaper høstet fra naturen

Skrevet av: Iselin Næss
Publisert: 06.11.15

Man kan høste mye fra naturen. Mine personlige favoritter til fjells er molter og blåbær. Også sopp fra skogen og epler fra hagen er store vinnere. Å dra til åkeren å fylle opp boksen selv med jordbær gjør liksom at bæra smaker litt bedre. Erfaring smaker litt på samme måte. Du kan lese deg til det meste og i teorien vite hva du skal gjøre, men å lære av å gjøre noe i praksis gir en helt annen mestringsfølelse. Derfor står egenskaper høyt på listen over ting jeg liker å høste fra naturen.

  1. Tilstedeværelse

Jeg husker min aller første topptur som om det var i går. Som sørlending har jeg alltid stått og gått på ski, men et par helger i løpet av vinteren var gjerne nok. Skiturene dreide seg mer om kvikklunsj og appelsiner enn fysisk aktivitet, og hytteturen i seg selv var som regel like viktig som å stå på ski. For meg var dette normen, så slo det meg ikke at jeg manglet samme grunnlag som min svigerfamilie da jeg tilbragte min første påske i fjellheimen. Her var det ingen skiløyper, og alle andre enn meg hadde så klart skikkelige fjellski med stålkanter. Vi la ut på en 3-milstur, hvor høydepunktet var toppen av Vindeggen på 1519 moh. Jeg nøt hvert sekund. Jeg hadde aldri gått så langt på ski, alt var stille og jeg kjente for første gang på den meditative rytmen av å gå på skikkelig skitur. I sikksakk oppover fjellsiden var jeg fortsatt strålende fornøyd. Jeg hadde alltid vært greit trent og hadde ingen problemer med å holde følge. Sola skinte og svetten rant, jeg var fortapt i den vakre naturen rundt meg. På toppen så vi rett over til Gaustatoppen, vi så Knutetoppen ved Kongsberg i det fjerne, og Raulandsfjellene på andre siden.

Det falt meg aldri inn at jeg kunne ha problemer med å komme meg ned. Dette skjønte jeg ikke før jeg sto med tuppene over kanten og så de andre droppe inn en etter en med fine telemarknedslag.

Jeg begynte å ane en voksende følelse av uro. Jeg hadde aldri kjørt utenfor løypene på slalomski, og i hvert fall ikke på de tynne stilkene av noen langrennski jeg hadde på meg nå. Jeg begynte forsiktig, stupte fremover med nesa først. Kom meg opp igjen, ti meter nedover så gav snøen etter og jeg fløy fremover igjen. Dette mønsteret gjentok seg selv helt til min lettere utålmodige kjæreste beordret meg opp i pulken som var ment for familiens fem måneder gamle valp. Valpen klarte seg fint, stoltheten min var det verre med.

IMG_1049 copy
Fornøyd med utsikten fra Vindeggen 1519 moh, fortsatt uvitende om hva som venter.

Jeg hadde vært så oppslukt av alt annet hele veien opp at det aldri falt meg inn å tenke på fremtiden og bekymre meg for hva som ventet. Som uerfaren vinter-fjellgeit spilte uvitenheten sin del i denne sammenhengen, men følelsen av tilstedeværelse jeg opplevde på min første topptur har mye av æren for at dette ble en ny hobby. Så måtte jeg bare ta noen enkle grep for å lære meg å komme ned på en måte som ikke involverte pulk.

IMG_1048 copy
Første fallet tas med et smil. Det smilet skulle straks bli litt stivere nedover fjellsida.
  1. Problemløsning

Klatring. Det gir samme følelse av tilstedeværelse som en topptur, men har i tillegg et aspekt av konsentrasjon som oppstår fordi man vet at av feil følger konsekvenser. Konsekvenser som kan være alvorlige. Man er skjerpet, og dedikert til oppgaven som skal gjøres.

IMG_0491
På standplass, med to bremser.

Jeg befinner meg midt i en vegg. Med sola i ryggen, et par lengder bak meg og et par lengder igjen foran. Opprinnelig fem taulengder, ingen ekspedisjon, men vi har gått over i feil rute, og jobber med å navigere oss parallelt over i vår opprinnelige valgte rute. Klatrepartneren min har akkurat ledet opp foran meg, og skal dra til seg tauet. Et øyeblikks dårlig kommunikasjon fører til at hun drar tauet før jeg får frigjort bremsen min, og før jeg skjønner hva som skjer spretter den ut av hendene mine.

Et øyeblikk fryses hele verden mens bremsen spretter nedover fjellveggen i sakte film og forsvinner i buskaset langt under oss.

Klatrepartneren min har sett det samme, og et øyeblikk ser vi på hverandre med åpen munn. Det er utrolig hvor hardt hjernen kan arbeide. Jeg opplevde noe lignende da jeg sto på Gardermoen før en tre måneders solotur og oppdaget at jeg hadde glemt lommebok med alle kreditt- og visakortene hjemme. En annen historie, men samme interne prosess; hjernen jobber på et så høyt gir at du opplever en ut-av-dæ-sjæl-opplevelse. Kroppen fanges av en tafatthet, alt føles håpløst, men hjernen svikter ikke. Den resonnerer og sammenligner og trekker inn erfaringer fra lignende situasjoner. Adrenalinet sparker i gang høygiret til hjernen fordi du vet problemet må løses, det er ingen andre alternativ.

Tilbake i veggen, hva gjør vi? Jeg kunne klatret opp til min partner, brukt hennes brems til å sikre henne til topps (fordi vi var såpass nærme toppen). Hun kunne så gått rundt fjellet og ned for å hente den ekstra bremsen vi visste lå i sekken. Gått opp igjen, sikret fra toppen til jeg også kom meg opp. Hvordan det faktisk løste seg: to klatrere befant seg på bakken og var vitne til hendelsen. Tauet vårt var langt nok, så vi fikk kastet det ned slik at de fikk festet på ekstrabremsen som lå i sekken og firt den opp til oss.

Instinktivt unnviker man gjerne situasjoner hvor man må ta vanskelige valg. I naturen har man ofte ikke noe valg, og det er da man skjønner hvor genial hjernen er og hvor konsentrert den kan jobbe under press.

Etter dette bar det rett hjem å øve på alternative bremseknuter.

IMG_0498
Nedmarsjen etter en litt mer spennende klatreøkt enn forutsett.
  1. Selvstendighet

Det er total whiteout. Vinden fyker sidelengs, og det går svært sakte fremover. Vi vet hvor vi skal, vi har kart og kompass, men akkurat nå er det absolutt ingen kjennemerker å forholde seg til, det eneste vi kan gjøre er å ha troen på at den kursen vi har staket ut er riktig. Som Thor Heyerdahl* en gang sa:

”Naturen er vennlig mot sine egne, den beskytter villmarkens liv, sitt eget avkom, selv om den kan være fiendtlig mot fremmede. ”

Av og til kan man føle seg som en fremmed i naturen. Man er så liten i den store sammenhengen. Snøskred, bratte klipper, en labyrint av skog, det er mye som kan gå galt. Derfor er det viktig å gjøre forberedelser, og bli kjent med villmarken slik at man tørr å stole på seg selv og på sin egen kunnskap når fremmedfølelsen kommer snikende. Etter hver tur ute lærer jeg noe nytt, og når man opplever mestringsfølelse så blir man også mer selvstendig. Selvstendig på tur, men også i hverdagen. Den ene påvirker den andre, og plutselig kommer mestringsfølelsen på andre områder også.

IMG_1124
Basecamp etter en lang dagsmarsj på Hardagervidda. Teltrutiner og utstyrskontroll er altid viktig.

Plutselig tørr man å ha en stemme, en mening. Som jente så er det ingen ukjent følelse å tro at gutter kan mer eller vet bedre, det er lett å la dem lede showet fordi de så naturlig inntar den rollen. Etter hvert som jeg selv har fått oppleve flere ulike situasjoner i friluft, opplevd vær, utmattelse, navigering og lært mer om utstyr og forberedelser, har også troen på meg selv og mine evner sakte men sikkert tiltatt. Det gikk et lys opp for meg da jeg befant meg på en tur med en litt større gjeng av venner. Plutselig spurte folk meg om retning, hvor bratt jeg trodde det var, tips til påkledning, mengder mat som behøvdes, beregning av tid, rutevalg. Det slo meg at det jeg har lært i naturen er noe ikke alle kan.

Tilbake til whiteouten på vidda: Vi kom frem til en hytte, dog ikke helt den vi hadde staket ut kursen til – av og til må man ha litt flaks også.

DSC_2183
Å være på tur bidrar til økt selvstendighet og troa på seg selv, derfor slår jeg et slag for jenter på tur!

*Thor Heyerdahl refererte til jungelen, men jeg tok meg den kunsteriske frihet og trekke parallellene til naturen.

Blogglisten hits
 
Dette innlegget handlet om:
ALDER: 28
BOSTED: Ålesund, men oppvokst i Grimstad
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold06.02.18
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold09.04.18
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold16.05.18
Kari Schibevaag03.10.17
Une Cecilie Oksvold11.01.18
Julie Korneliussen14.08.16
Gunhild og Helene19.06.18
Maria Stray Homme30.06.17
Maria Stray Homme16.02.18
Maria Stray Homme14.02.17
Guri Anne Hansen19.03.17
Iselin Næss24.08.18
Julie Korneliussen09.05.16
Kari Schibevaag06.04.16
Gunhild og Helene15.03.18
ANNONSE
Maria Stray Homme06.06.18
Maria Stray Homme13.02.18
ANNONSE
Julie Korneliussen16.11.17
Julie Korneliussen06.10.15
Britt-Ingunn Tafjord Walle09.07.18
Maria Stray Homme03.08.18
Iselin Næss27.12.15
Julie Korneliussen14.02.16
ANNONSE
Maria Philippa Rossi22.08.18
Maria Stray Homme30.11.17
Une Cecilie Oksvold14.09.18
Iselin Næss24.11.16
Julie Korneliussen01.01.16
Gunhild og Helene07.05.18
ANNONSE
Gunhild og Helene20.11.17
Iselin Næss09.02.16
Guri Anne Hansen09.01.17
ANNONSE
Maria Stray Homme14.01.18
Julie Korneliussen28.02.16
Julie Korneliussen16.02.18
Gunhild og Helene04.06.18
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold16.04.18
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this