En frynsete sjel, dachs, Nordmarka og kaffe ved svenskemuren

Skrevet av: Turjenter.no
Publisert: 18.03.16

*Dette innlegget er skrevet av Linn Winsnes Rosenborg

Når er du egentlig for gammel til å skrive om knuste hjerter og skogsturer som sjelelig førstehjelp?  Når er det ikke lenger ok å velte seg i kjærlighetssorg som forlengst er utgått på dato, og hvor lenge er det greit å marinere seg i egen misnøye?

DSC_3628 (2)

DSC_3602 (2)

Når er det stopp på å skamme seg over å være ærlig om hva man føler? Når ble det mer stilig å fake it ’til u make it enn å vise følelser? Når er du gammel nok til å kutte ut skuespillet?

DSC_3614 (2)

Jeg ikke når, hvorfor eller hvordan. Det jeg derimot vet er at følelsen av å ligge naglet til bakken ikke er statisk. Det jeg vet er at det finnes ting som gir meg styrke, varme og ro. Jeg vet at  solen alltid skinner over tretoppene. Jeg vet at jeg må lytte når introverten i meg skriker etter oppmerksomhet og det eneste som kan fikse meg er pannekaker og bacon under åpen himmel. Når det eneste som kan gi meg pusten tilbake er en kopp kaffe ved svenskemuren.

Jeg vet at det innimellom er nødvendig å takke nei til selskap fra andre tobeinte, skru av telefonen og la solen varme meg i ansiktet. Innimellom er timeslange fotturer i Nordmarka det eneste som kan gi glede, ro, motivasjon, pågangsmot, spenning og slitne dachser.

DSC_3640 (2)

Turbukse, ullundertøy, Rav-genser og sekk med sitteunderlag, melkesjokolade, et eple, vann og kaffe. Det er noe med å se hvordan min til tider bekymra dvergdachs  pløyer seg gjennom ulendt og snødekt terreng, hvordan de begge (den andre på lån) endrer kroppsspråk og søker på overværet og jeg vet at det er hårvilt i nærheten. Stillheten og lyden av snø under støvlene. Det er noe med det å bare puste, se oppover og se trær, snø og sol. Det er noe med å knaske i seg et eple (som selvsagt deles med hundene) og det er noe med å drikke kaffe fra mormor og morfars gamle termos.

DSC_3622 (2)

DSC_3625 (2)

DSC_3603 (2)

Det er medisin og det er helt, helt nødvendig at jeg kommer meg mer ut fremover. Jeg må rett og slett shotte mer “skjerp deg, og kom deg ut på tur” i Oslo enn grønne ting som smaker munnskyllevann i Berlin.

DSC_3636 (2)

 

Blogglisten hits
 
BOSTED: Melhus
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this