Jeg har inntrykk at mange drømmer om å kunne gå på tur alene men blir stoppet av redsel. Redsel for fjellene, været, mørket, det ukjente, tusser og selvsagt troll. Hva skjuler seg i mørket der ute. Hva er alle lydene vi hører. Fantasien kan ta helt overhånd av og til.  Dette er spørsmålet jeg får veldig veldig ofte. ” Er du ikke redd der ute om natten alene?  Jeg har gjort meg noen tanker om akkurat det å campe alene, og om hvorfor det ble så viktig for meg….Jeg trodde jo jeg kom til å bli redd, så livredd at jeg ville krype hjem midt på natten.  

IMG_2326

Bare så det er sagt så må vi ikke gå på tur alene. Det noe man velger fordi du har lyst eller behov for det. Mange setter nok pris på friheten det gir inkludert meg selv. Folk fleste liker å gå i grupper eller med venner. Jeg valgte dette for å utfordre meg selv. Jeg hadde hatt en slik “når livet setter deg på prøve” opplevelse. Jeg er av den formening at når livet byr på en utfordring må man gjøre seg selv sterkere så en tåler belastningen bedre. Da fikk jeg denne fikse ideen at ligger jeg i fjellet alene vil jeg nok bli skikkelig redd. Da måtte jeg nødvendigvis bli både sterkere og modigere. Forstå det den som kan….det er mulig jeg er et særtilfelle. Men jeg tror ikke det. Uansett en sabla bra oppskrift om du bare vil bli mentalt sterkere eller må stable livet litt på bena igjen.

Dere kan tro jeg ble skuffet når jeg lå i bekmørket å ventet på å bli nettopp redd, skikkelig redd. I stede bredde det seg en stor ro i kroppen. Tilhørigheten jeg alltid har hatt til naturen ble enda sterkere. Her følte jeg meg hjemme og det ble en helt naturlig ting å gjøre. Jeg kan ikke garantere at du får sammen følelsen . Vi har alle forskjellig bakgrunn, erfaring og terskler for hvor grensene våre går. Men en ting er sikkert, vi alle har potensiale til å bli mindre redde.

Selv om redselen uteble har alle disse turene med Nansen styrket meg som menneske på flere måter. Jeg er heller aldri helt alene når jeg er sammen med han. Han er et godt selskap. Kanskje når han en sjelden gang uler en mørk natt kan gåsehuden krype nedover ryggraden. Men jeg synes det er et flott å både se og høre. Han er ingen typisk varsler heller. Noe jeg fikk erfare sist camp om det ikke var fantasien som spilte meg et puss. Noe det helt sikkert var. Jeg våknet 2-3 ganger av sammen lyden. Jeg trodde jeg hørte en elg utenfor teltet. Mest sannsynlig våknet jeg av meg selv i det jeg skulle til å sovne. Snorkelyder kan i halvørska ligne på en elg om du vil, selv om det skal være langt mellom elgene på vestlandet. Ikke reagerte Nansen heller…..hehe! Og jeg som aldri snorker….

Litt usikker på hvem som passer på hvem. Man kan vel si vi passer på hverandre:)
Litt usikker på hvem som passer på hvem. Man kan vel si vi passer på hverandre:)

Men tilbake til spørsmålet ” er du ikke redd når du er alene på tur?” På det må jeg svare at hittil har jeg ikke vært det, men jeg har vel ikke utfordret meg selv nok til å komme i slike situasjoner ennå. Selv om jeg har opplevd både stormer, torden og brunstige hjorter, så føler jeg at det har vært innenfor.  Det handler om å bli kjent med omgivelsene. Bli venn med tussene og trollene. Men også det å bli kjent med seg selv i omgivelsene, hvordan du mestrer og håndterer forskjellige situasjoner. Når du har et ønske om å gå på tur alene men ikke gjør det, så er det noe som stopper deg.  Dette kan trenes og jeg lover med hånden på tursekken jo mer du mestrer jo mer mentalt sterk blir du..

Jeg lover med hånden på tursekken at du blir mentalt sterkere av å gå på tur alene.

 Å utfordre seg selv er noe vi alle burde gjøre inn i mellom.  Det er noe man vokser på.  Det blir en trygghet å vite at du er litt mer rustet når du har tatt noen turer. Selv om helt forberedt blir du aldri. Med årene får jo du også erfaring og lærer stadig noe nytt på tur. Det er nok mye og mangt man kan skrive om dette temaet men som med fantasien er viktig å stoppe før tankerekkene tar overhånd. 

Været kan snu raskt i fjellet uansett årstid. Fra blå til sort himmel på 1-2-3!
Været kan snu raskt i fjellet uansett årstid. Fra blå til sort himmel på 1-2-3!

Med sunn fornuft og respekt for vær og vind ønsker jeg deg en riktig god tur på egen hånd. Holdt deg til fjellvettsreglene og ta med de 8 mobilvettsreglene under bak øren.

8 mobile fjellvettregler

1. Vær forberedt på å klare deg uten mobil på fjellet. Ikke la mobilen være ditt sikkerhetsutstyr!

2. Ikke stol på at du har dekning overalt.

3. Ikke avtal å ringe til faste tider. Du kan befinne deg i et område uten dekning.

4. Vær forsiktig hvis du må opp i høyden for å søke dekning. Det kan være fare for ras.

5. Spar på batteriet – du kan få bruk for det.

6. Husk lader og eventuell batteribooster.

7. Oppbevar mobiltelefon og batteribooster nær kroppen. Kulden reduserer nemlig batterienes levetid og kapasitet.

8. Hvis nettet til din mobiloperatør ikke fungerer, kan du ringe nødnummer 112 via nettet til en annen operatør (forutsatt at det fungerer):

• Slå av mobilen.

• Ta ut SIM-kortet.

• Slå på mobilen igjen.

• Ring 112.

Fin app å ha på mobilen om du har dekning:)

Mye er bygd ut idag men om du er på et veldig øde sted og er helt uten dekning kan det være verdt å skru av 3G for å se om du kommer gjennom. En mulighet om alt annet er håpløst. Men ikke stol blindt på mobilen din.  Man kan jo alltid høre med fjellkjente folk om det vet noe om evnt. mobildekning i turaktuelle områder.  Fremdeles er i underkant av 20% ikke dekning i Norge da for det meste i fjellene. Selv på land er det lurt å ha mobilen i en vanntett lomme. Fukt gjør at mobilen kan slå seg av.  Den virker som regel igjen når den tørker.

Del gjerne en liten historie om du har hatt skremmende opplevelser på tur i kommentarfeltet. Alltid interessant å lese andres opplevelser:)

 

2 thoughts on “En liten tankerekke om psyken og turen alene.

  1. Mette Arleth says:

    Denne sommer tog jeg min første tur alene, noget jeg har ønsket at prøve længe. Det var bare 2½ døgn, men nok til at få prøvet det af. Jeg var også spændt på om jeg kunne føle mig tryg nok til at lægge mig og sove. Men det var intet problem. Det område jeg gik i var virkelig øde, stierne var næsten helt groet til, og jeg mødte ingen andre mennesker. Og da jeg ikke tænker der er vilde dyr i den nordiske natur som det er grund til at frygte – uden i helt usandsynlige tilfælde – var andre mennesker egentlig det eneste jeg kunne føle mig utryg ved. (Trolde og turser må man bare synge for, så er de klaret!). Der hvor jeg mærkede jeg KUNNE blive ræd, eller mere usikker end når jeg vandrer med andre, er hvis terrænnet bliver meget udfordrende, eller jeg har svært ved at finde vej. En gang jeg gik en nattevandring på markerne hjemme ved mig selv kom jeg til en grøft som jeg ikke turde springe over. Selvom alt jeg da risikerede var at få våde fødder. Jeg var forundret over at mærke denne grænse i mig selv, som ikke havde været svær at overvinde hvis jeg havde haft selskab. Denne form for udfordring oplevede jeg ikke på min vandretur denne sommer.
    Men hvad jeg oplevede var, at selvom jeg altid har trivedes i mit eget selskab, så nyder jeg faktisk turen mere hvis jeg har min elskede eller en god ven med 🙂 Så jeg tror den står på flere par-ture end solo-ture for mig fremover!

  2. Jill Kristin Øie Remme says:

    Hei Mette:) Ja det er rart å plutselig oppdage at vi har grenser som da
    du skulle springe over grøften. En bagatell kan man tenke men så
    plutselig merker man en liten sperre:)) Tenker du sitter igjen med en
    god mestringsfølelse for deg selv med å ta den turen alene. Og det blir vel ikke siste? :))
    Enig med at turene med en kjærest er fantastiske. For meg må det være en god miks:))
    Takk for godt innspill:)) og ha mange mange gode turer videre:) Om du
    har en blogg eller insta er det alltid fint å kanskje se på andres
    turbilder:))

    Nyt høsten! c”,)

Comments are closed.

Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this