Langtur i Setesdal-Austhei – del 1/4

Skrevet av: Maria Stray Homme
Publisert: 09.05.18

Gjennom fire innlegg vil jeg dele opplevelser fra min første langtur: en månedslang vandring i Setesdal-Austhei sommeren 2016.  Jeg drømte om å gjøre  en langtur en god stund før jeg faktisk gjorde det. Jeg var redd for å være alene, redd for å gjøre feil. Dette er del en av fire. Slik gikk det til:

Trangen melder seg

Det er mars og jeg er midt i et semester på Universitetet i Agder, hvor jeg studerer til å bli lærer. Jeg har nylig hatt en hektisk praksisperiode og kjenner trangen til å være ute i naturen. Asfaltjungelen begynner å føles som et fengsel. Jeg vil ut, bære sekk, kjenne på elementene og gjøre ting jeg ikke har gjort før. Det var slik ideen om å vandre i Setesdalsheiene tok form.

Min bestefar var fra Setesdalen. Han snakket alltid om den og de omliggende heiene. Om den frodige naturen og alle minnene. Vi to hadde alltid hatt et spesielt bånd. I 2016 var bestefar blitt 93 år og dårlig til beins. Han kunne bare drømme om heiene han var så glad i, men ikke lenger dra dit.

Jeg ville vandre i bestefars fotspor, at han skulle få oppleve naturen han lengtet etter gjennom mine fortellinger og bilder. Da dette var fastsatt stod det bare tre eksamener på Universitetet mellom meg og drømmeturen.

Tvil og savn

På denne tiden ble bestefar syk og døde plutselig. Det var fryktelig vondt og uventet, selv om han var en gammel mann. Bestefar hadde klart seg gjennom alle mulige prøvelser og sykdommer de siste årene. Han var sterk som en hest etter å ha jobbet med hardt kroppsarbeid hele livet. Han var gammel og mett av dage, men det er alltid vondt å miste noen man er glad i.

Jeg ble i tvil på om jeg i det hele tatt ville gjennomføre prosjektet. En viktig del av det var at jeg skulle dele denne opplevelsen men min bestefar når jeg kom hjem. Likevel bestemte jeg meg for å gjennomføre. Det måtte bli som en feiring av hans liv. Jeg ville besøke stedene han hadde fortalt meg om. Det var egentlig bare én plass i hele verden jeg kunne komme nær min bestefar nå som han var gått bort, i Setesdalsheiene. Gjennom historier lever vi videre, og det gjør bestefar nå i mine.

Turen begynner

Jeg løfter sekken opp på ryggen. Den er tung, og jeg sliter med å løfte den. De første hundre meterne går sakte. Sola stråler og jeg går i shorts. Jeg tar meg god tid oppover bakkene. Tankene om at dette kanskje ikke vil gå surrer rundt i hodet mitt. Jeg kjenner  på beina, balansen og ryggen at dette vil bli tøft. Den siste måneden har jeg stort sett sittet stille og lest til eksamen, istedenfor å forberede meg fysisk på å bære tungt og gå langt. I det minste er jeg psykisk forberedt. Så langt man kan være forberedt på en langtur uten å ha gjennomført en før.

Den første dagen kommer og går. Jeg setter opp telt ved et lite tjern og bader. Det føltes uvirkelig at jeg endelig er på denne turen som jeg har drømt om.

Frodig og tett. Foto: Maria Stray Homme. 

Neste morgen våkner jeg med et smil om munnen

Jeg sov godt og våkner klar for en ny dag.  Været er upåklagelig og jeg er ved godt mot, selv om knotten er plagsom. Jeg føler meg fri, og litt spent.

Utpå ettermiddagen blåser det opp og beina blir trøtte. Hele tiden følger jeg med på kartet som henger rundt halsen. Det er en trygghet å vite at jeg har teltet i sekken dersom jeg skulle bli så sliten at jeg ikke orker å gå helt frem til Skarsvassbu, som er dagens mål. Endelig ser jeg Skardsvann og jeg tenker at jeg er nær målet. De siste kilometerne føles utrolig lange. Etter å ha vandret over tregrensa føles den tette skogen klaustrofobisk. Men det er hit stien fører meg. Jeg har ingen dekning på telefonen, og det skremmer meg litt. Selv om jeg egentlig ville reise uten telefon, så kjenner jeg at jeg ikke er like høy i hatten nå når jeg er helt alene. Hytta dukker plutselig opp midt blant alle trærne. Det blir et festmåltid med pannekaker og ertesuppe når jeg kommer inn i hytta.

Fortsettelse følger i neste innlegg.

Artikkelen ble publisert i AOTs årlige utgivelse 2017.

Blogglisten hits
 
Dette innlegget handlet om:
ALDER: 26
BOSTED: Bø i Telemark
ANNONSE
Maria Stray Homme10.04.18
Maria Stray Homme05.07.17
ANNONSE
Julie Korneliussen18.07.17
Ida Kathrine Knudtzon Eriksen21.06.18
Maria Stray Homme11.06.18
ANNONSE
Maria Stray Homme22.07.17
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold16.04.18
ANNONSE
Maria Stray Homme06.06.18
Une Cecilie Oksvold11.01.18
Une Cecilie Oksvold01.03.18
Gunhild og Helene18.10.18
Gunhild og Helene20.04.18
Maria Stray Homme08.12.17
Maria Philippa Rossi14.12.18
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold11.02.18
ANNONSE
Julie Korneliussen13.10.16
ANNONSE
Maria Philippa Rossi07.08.18
ANNONSE
Gunhild og Helene02.11.17
Maria Stray Homme16.10.17
Maria Stray Homme20.04.18
Moa (Monica) Hundseid29.07.18
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold06.02.18
ANNONSE
Gunhild og Helene06.09.17
ANNONSE
Julie Korneliussen10.04.17
Iselin Næss09.02.16
Une Cecilie Oksvold21.02.18
Maria Stray Homme03.08.18
Maria Stray Homme16.02.18
Une Cecilie Oksvold04.10.18
ANNONSE
Maria Stray Homme16.08.17
ANNONSE
Kari Schibevaag21.08.18
Julie Korneliussen14.12.15
Maria Philippa Rossi12.10.18
ANNONSE
Maria Stray Homme02.09.17
Julie Korneliussen22.08.17
ANNONSE
Gunhild og Helene26.10.17
Maria Stray Homme21.05.18
ANNONSE
Kari Schibevaag02.08.18
ANNONSE
Julie Korneliussen16.11.17
Jill Kristin Øie08.11.18
ANNONSE
Maria Philippa Rossi22.08.18
ANNONSE
Gunhild og Helene10.11.17
ANNONSE
Maria Stray Homme14.05.18
Gunhild og Helene11.10.18
Julie Korneliussen04.08.16
Julie Korneliussen10.10.15
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this