En tur med mening | Turjenter.no

En tur med mening

Vi var to jenter med ambisjoner om langtur. Samtidig hadde vi snakket lenge om å få til et veldedighetsprosjekt sammen. Vi ville vise at alle kan gjøre en forskjell, uansett utdanning, alder og interesse. Resultat ble en 220 km lang vandretur på vidda under emnetaggen #vigårihennessko. Og en innsamling til Care og kvinners frihet. Snakk om tur med dobbelt mening! Det er ikke lett å vite hva man skal skrive om etter 21 dager på tur. Hvor skal man starte? Hva vil folk vite? Vi fant ut at det beste var å ta utgangspunkt i alle spørsmålene vi har fått!
Skrevet av: Guro Krempig
Publisert: 26.10.20

Hvor gikk turen, og hvorfor?

I utgangspunktet hadde vi ingen spesifikke ønsker om hvor vi ville gå, men det var noen ting vi hadde blitt enige om! For det første visste vi at vi ønsket å gå på fjellet og at vi skulle gå hjemover derfra. Vi ville gå omtrent 200 km, derfor sjekket vi områder med denne avstanden. Vi kunne like gjerne satt passeren på kartet! Helligskogen fra Skibotn passet perfekt. Da var det ikke noe å lure på! Grovruta ble lagt. Planleggingen om akkurat hvor vi skulle gå, tok vi i teltet underveis.

 

Variert er et nøkkelord for terrenget vi fikk servert. Vi gikk over Halti, 1361 moh. (som forresten er Finlands høyeste fjell!) og vi krysset den beryktede Reisadalen. Vi vandret til tider i det som føltes som en endeløs steinur, men heldigvis tok steinen slutt, og gikk store deler av turen på fantastisk myk lyng. 

Høsten var i full anmarsj, og blåste oss av banen med sine vakre farger! Når landskapet lå foran oss som en gyllen savanne, var det lett å være fornøyd med ruta. Ikke minst var det helt fantastisk at ruta lå slik at vi kunne få depot ved Souikkatjavri. Mat for ti dager er mye lettere en mat for tjue!

Hvordan fungerte innsamlingsaksjonen?

Vi ville prøve å gjøre innsamlingen litt annerledes og målet var å få med bredden i friluftslivet. For oss er friluftslivet så mye mer enn å banke kilometer. Slik som muligheten til å støtte Care med en sum penger, per kaffekok, per fisk, per liter med multer vi plukket og per fjellbad.

Ved et så stort valg av innsamlingsmuligheter ville vi speile våre verdier på tur, og vi slapp å forandre på måten vi gikk på tur på. Før turen lagde vi en Facebook side (Guro og Mina- Går i hennes sko) hvor vi oppdaterte underveis. Med både bildeoppdateringer og ukentlig intervju med radio Alta, var turen relativt godt dokumentert. Vi håper at mange, kanskje ikke alle – følte at de var med på turen!

Hvorfor ville dere samle inn penger til akkurat Care?

Vi vet at vi er blant verdens mest privilegerte jenter. Vi har vanvittig mange muligheter og ikke minst friheten til å velge! Denne turen ble på mange måter et symbol på nettopp dette. Det er på ingen måte slik alle jenter og kvinner har det. Care jobber for jenter og kvinner i U-land sin framtid. Et viktig arbeid, vi ser verdien av. Friheten vår kunne gjennom deres arbeid gi andre jenter større frihet i sitt eget liv. Vi bestemte oss for å kontakte Care. Responsen var et stort engasjement og heiarop fra hele organisasjonen. Vi skjønte at dette var mennesker som virkelig brant for saken. Da var valget lett.

 

Hva var det mest utfordrende på turen?

Som på de fleste langturer, dukket det opp flere utfordringer underveis. Dårlig vær, bratt og steinete terreng ga oss skikkelig motstand i starten av turen.

I tillegg var dårlig fiskelykke en stor utfordring. Den verste perioden fisket vi i åtte dager i strekk uten å få et eneste napp! Våre planlagte fiskemiddager ble det lite av, og det ble opptil flere middager som besto av potetmos. «Har du fisk trenger du ikke kjærlighet, har du kjærlighet trenger du fortsatt fisk» Var et motto vi etter hvert levde etter!

Vi møtte på flere vanskelige situasjoner på turen. Turen var ikke bare tøff for oss, men også våre firbente venner. Det var utfordrende da Stryn fikk våteksem. Vi gjorde vårt beste for å stelle sårene.  Likevel var det tydelig at han ikke hadde det fint i en periode. Det var tungt å se. Vi har tross alt med hundene for at de skal kose seg. 

Etter mange dager på tur var ikke laget 100%. Mina hadde beinhinnebetennelse i leggene som gjorde at sekken føltes tyngre, og veien lengre. 

«Det var en periode jeg lurte på om jeg ville klare å gå så langt som vi hadde planlagt. I tillegg ble det en utfordring å ikke føle skam over at jeg da var lagets svakeste spiller. Jeg måtte rett og slett godta at situasjonen var som den var»

Hva har vært det morsomste?

Vi elsker den interne humoren som oppstår på tur, og det ble det heldigvis mye av! På tur ble vi ansvarlig for vår egen underholdning. Vi hadde ikke sett for oss at turen skulle bli såpass morsom, men jo lenger ut i turen vi kom jo gøyere ble alle kommentarer og utsagn! Vi vet ikke, men kanskje det var noe med fjellluften?

 

Hva har det betydd å ha hverandre på turen?

Om det er noe som har formet turen så er det vår relasjon og det faktum at vi både kan le og gråte sammen. Evnen til å være rause og ærlige med hverandre skaper trygghet. Ikke minst at vi kunne vi stole på hverandre og visste at den andre tok sin del av arbeidet. I tillegg setter vi pris på de samme tingene; en fantastisk himmel, en kopp kaffe og en rute med Firkløver etter middag. Delt glede ga rett og slett dobbel glede! På toppen av det hele var vi begge så heldig at vi fikk gå på tur og henge med vår beste venn i tre uker.

Mina om Guro: Guro har vært en trygghet. En å lene seg på når man kanskje følte seg litt usikker eller sliten og trenger en oppmuntring. Hun inspirer meg! 

Guro om Mina: Turen hadde vært en helt annen uten Mina som turkamerat. Hun bidrar med vanvittig mye. Både humor og kunnskap. Ikke minst er Mina utrolig ærlig når det gjelder følelser. Dermed var det aldri noe som «lå i lufta», og vi hadde en åpen og ærlig dialog hele veien!

Hva var det viktigste dere hadde med dere på turen?

Først må vi nevne kaffe, til morgen og kvelds. Det ble nesten et hellig rituale. Primustenning, kaffekoking og tilslutt den rykende koppen med svart gull! Det markerte på mange måter både starten og slutten av en dag. Det var alltid mye å prate om over kaffekoppen, og det ble mange koselige stunder med gode samtaler. Men selv om turen aldri ville vært det samme uten kaffe, er våre firbeinte venner de viktigste. Hundene bærer ikke bare maten vår, de var to viktige faktorer for trivsel på turen. Hundenes genuine glede over å være ute på eventyr smittet utrolig lett! Vi var ikke to på tur, vi var fire! Og som to hundemennesker fant vi ofte stor glede av å ha hundene inn i teltet for kos, selv om det betydde småvåte soveposer.

«Vi kunne jo drukket te, men vi kunne ikke hatt med oss en katt» – Mina

Hva tenker dere om responsen på turen/innsamlingen?

Det har vært utrolig gøy å oppleve et så stort engasjement fra både kjente og ukjente. Vi valgte å ha et litt annerledes prosjekt i håp om at det ikke bare skulle være gøy å gi, men også gøy å følge med. Entusiasmen fra alle de som fulgte med ga virkelig motivasjon til prosjektet. Etter turen sitter vi igjen med en vanvittig god følelse. Ikke bare var det en innholdsrik tur, men sammen med folket har vi samlet inn over 70 000 kr til Care. Noen ganger i livet er det lov å si høyt at man er stolt. Denne turen gjør oss stolt!

Turens motto: «Vi digger frihet. Og frihet gir muligheter!»

 
ALDER: 21
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA

*Ved innsending samtykker du til personvernerklæringen

Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this