Et nyttårsforsett om å bruke stemmen i medvind og motvind

Sakte men sikkert teller du ned sekundene. Snart er det ikke lenger noen vei tilbake. Du tar et par siste dype åndedrag av det som er igjen av 2018. Klokka bikker slaget. 00:01 viser smarttelefonen. Et par nye åndedrag for å føle på den nye året. 2019 lukter og føles likt som 2018. Men som rakettene henger også forventningene i lufta. Og du kan ikke motstå tanken, hva vil det nye året bringe? Vil du i år tørre å bruke stemmen din, selv om du taler i motvind?
Skrevet av: Team Ida
Publisert: 21.01.19

12% urørt natur er lite. Men mye å kjempe for. 

Foto: Henri Palm

Hvert år ser jeg med vemod og med glede på den symbolske dagen, Nyttårsaften. Nok et kapittel er over og et nytt er i ferd med å starte. I de siste åra har det streifa noen tanker rundt at det begynner å bli en del kapitler i boka mi. Hvem vet hvor mange kapitler det vil bli til slutt. Kanskje jeg faktisk burde ha noen nyttårsforsett, mål eller drømmer for 2019. For å være sikker på at jeg styrer skuta i riktig retning. Samtidig er er jeg vel ikke den eneste som har opplevd å ha skyhøye nyttårsforsett, som nærmest blir gjemt og glemt allerede 2.nyttårsdag.

Etter flere runder med med meg selv lander jeg på at jeg skal ha et nyttårsforsett. Et nyttårsforsett eller et mål som jeg allerede kommer nærmere bare ved å skrive dette innlegget.

Jeg overbeviser meg selv om at skal jeg være sikker på at jeg får fylt kapitlene i livet mitt med det som er viktig for meg må jeg ha noen mål. Hvis ikke risikerer jeg at kapitlene og boken min skrives på automatikk. Slik store deler av hverdagen dessverre går unna. Jeg prøver hardt å jobbe mot kreftene som drar meg mot å bare eksistere og ved å gå på automatikk. Ofte taper jeg kampen.

Men noen ganger vinner jeg, og det er de dagene jeg lever for.

Noen burde gjøre noe – men ikke jeg

De dagene jeg taper kampen mot automatikk sveiper jeg gjennom smarttelefonen. Konstant på søken etter noe å fylle tiden med. Jeg leser den ene nyheten etter den andre om at det ikke lenger er et spørsmål om jorden vil gå til helvete, men når.  I nyhetene snakker de om at noen må gjøre noe. Kanskje jeg trykker “like” og tenker, «Ja, noen burde gjøre noe». Deretter fortsetter jeg dagen min som ingenting og haster videre til neste oppgave. 

Foto: Henri Palm – Det er helt sikkert noen andre som gjør noe. Noen som kan og vet mye mer enn meg..

I fjor høst kunne jeg ikke swipe videre fra det jeg så. Sannheten var brutal der den sto foran meg. Tiden hvor naturen fikk være sin egen arkitekt og byggmester var tydelig forbi. Guleslettene i Sogn og Fjordane som friluftsområde var  historie, og har nå fått seg ei ny fremtid som vindmøllepark. Ei fremtid og ei viktig brikke innen «det grønne skiftet».

Kanskje den siste gangen vi får se Guleslettene i sin naturlige form?

Guleslettene er bare en av flere større vindmølleparker som trolig vil komme i løpet av de neste årene i Norge. Jeg sov i timen når Guleslettene var under utredning. Når jeg våknet var det for sent. Allerede er det lagt 40-50 km lang vei i et område som man tidligere bare kunne ferdes i til fots. Allerede sprenger de i bakken for å jevne jorda og lage plass til massive fundament til de 50 vindmøllene som skal komme dit.

Fuglene vendte i fjor høst nebbet sørover. Mon tro om de fortsatt har et hjem å komme tilbake til i 2019

Et naturområde fra eller til. Vi i Norge er jo så heldige som har så mye urørt natur. Ja, jeg hører det. Men tallene jeg leser viser noe annet. I følge nettsiden Miljøstatus.no  har ikke Norge mye igjen av de naturområdene som man gjerne kan kalle villmarksprega, eller urørte. Med vilmarksprega eller urørte områder menes det områder fem kilometer eller meir unna tyngre tekniske inngrep. Talla viser at Norge har omtrent 12% urørt natur igjen. 

12% urørt natur er lite. Men mye å kjempe for. 

Paradoksalt nok støtter jeg det grønne skiftet. Jeg er fullstendig klar over og enig i at vi gjøre noe for å klare å bremse klimaendringene. Men jeg kunne ønske at vi klarte å ha to tanker i hodet samtidig. Kan man ikke både bremse klimaendringene, samtidig forsøke å verne urørt natur og villmarksområder?

Det er kanskje lett å tenke at siden man kjemper for et godt mål som å bremse klimaendringene så tillater det at vi tar i bruk alle midler for å nå målet. Er det greit at naturen blir gjort til et middel for å nå målet? 

Jeg har ikke svaret, men tillater meg å stille spørsmålet.

Skogstrolla frykter jeg ikke. Nettrolla derimot, de lurer bak enhver stein

Kanskje det er det mitt nyttårsforsett skal handle om, å tørre å stille spørsmål. Ofte har jeg følt at jeg mangler kunnskapen det trengst for å kunne involvere og engasjere meg i klima- og miljøspørsmål. En sak er å unnlate å ytre sin mening, men i demokratiske Norge i 2019 burde jeg i det minste ha nok «guts» til å stille spørsmål rundt det som uroer meg. Allikevel lar jeg i blant frykten for nettroll stoppe meg. 

Særlig i klima og miljødebatten opplever jeg at man burde trå varsomt, for man kan fort bli opplevd som dobbeltmoralsk. Eksempelvis, hvordan kan jeg ha «rett» til å uttale meg i en klimasak når jeg selv bidrar til klimaendringene? Sannheten er vel at alle har et større eller mindre klimaavtrykk. Betyr det dermed at man ikke kan delta i debatten?

Guleslettene i Sogn og Fjordane i all sin prakt.

Ved å stille spørsmål høyt kan jeg kanskje risikere kritikk, uenighet og diskusjon. Men det er tross alt mye bedre enn å tenke, «Jeg skulle ønske jeg hadde sagt eller gjort noe.» Slik jeg nå ønsker at jeg hadde engasjert meg rundt Guleslettene i Sogn og Fjordane.

Å gjøre noe trenger ikke å være så stort. Selv om ingen kan gjøre alt, kan alle gjøre noe. 

Du lurer kanskje på hvorfor jeg skal lykkes med dette nyttårsforsettet og ikke la det ende opp i en skuff? Bare ved å skrive dette innlegget er jeg kommet mye lengre enn i 2018 hvor jeg knapt turte å tenke tanken. Svaret er for en gangs skyld enkelt. 

På grunn av kjærligheten til naturen.

I mange år har naturen gitt meg alt jeg kan ønske, både glede, trøst og mestring. Jeg tror man kanskje må være glad i naturen for å ville ta vare på den. Så kanskje parallelt med å tørre å bry meg mer så skal jeg forsøke å bidra til at enda flere blir glad i naturen og dermed ønsker å ta vare på den.  

I 2019 skal jeg ikke bare bruke naturen, jeg skal også bli flinkere til å ta vare på den. Naturen har ingen stemme, selv om jeg føler den taler til meg hver gang jeg er ute. På et lukket kontor bak en kontorpult i et dokument som heter, “utredning” kan det være vanskelig å huske nettopp det, hvilken verdi var det nå naturen hadde i seg selv?

Kanskje nettopp du og jeg som ivrige turfolk som faktisk bruker naturen kan bidra til å gi naturen en stemme og en unik vinkling ut i fra våre perspektiv?

For hvis ikke vi som er glade i naturen taler for den, hvem skal da gjøre det?

Godt nytt tur år! Om du vil følge med videre på ferden blir jeg veldig glad, det kan du foreksempel gjøre på Instagram under kontoen ida_en

 


Lyst å lære mer?

Her kan du lese om og se kart over hvor mye av norsk natur som vurderes som terreng for vindturbiner.  Artikkelen er skrevet av Eivind Hoff-Elimari og publisert på nettstedet, Harvest Magazine.

Her kan du se kart over hvor mye urørt og inngrepsfri natur som er igjen i Norge, samt at du kan se hvor mange km unna området er fra større tekniske inngrep.

På NVE sine sider kan du også selfølgelig lese mer om oppdraget deres som de har fått av Olje- og energidepartementet (OED). NVE skal innen 1.april 2019 ha utarbeidet en nasjonal ramme for vindkraft på land. Det inkluderer vurderinger av de mest egnede områdene, samt virkningene av vindkraft.  Trykk her for å komme til NVE sine nettsider.

For ekstra interesserte kan jeg også anbefale å se NRK sin Brennpunkt dokumentar  om vindmølleutbygging. Den er fra 2012, men etter min mening kan man fortsatt dra mye lærdom herfra.

 
Dette innlegget handlet om:
ALDER: 28 & 26
BOSTED: Florø & Sveio
Maria Philippa Rossi19.03.19
Bodil Dorothea Gilje19.02.19
Guri Anne Hansen19.03.17
ANNONSE
Maria Philippa Rossi22.08.18
Maria Stray Homme16.02.18
Gunhild og Helene04.06.18
Maria Stray Homme30.06.17
Ida Kathrine Knudtzon Eriksen29.03.19
Une Cecilie Oksvold14.09.18
Maria Stray Homme03.08.18
Maria Stray Homme14.02.17
Une Cecilie Oksvold11.01.18
Maria Stray Homme04.03.19
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold16.04.18
Une Cecilie Oksvold24.11.18
ANNONSE
Julie Korneliussen14.02.16
Britt-Ingunn Tafjord Walle09.07.18
ANNONSE
Maria Stray Homme06.06.18
Gunhild og Helene15.03.18
Kari Schibevaag06.04.16
Jill Kristin Øie10.12.18
Gunhild og Helene09.02.19
ANNONSE
Gunhild og Helene28.03.19
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold06.02.18
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold16.05.18
Ida Kathrine Knudtzon Eriksen16.04.19
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold09.04.18
Gunhild og Helene19.06.18
Iselin Næss27.12.15
Britt-Ingunn Tafjord Walle27.03.19
ANNONSE
Maria Stray Homme14.01.18
Ida Kathrine Knudtzon Eriksen06.06.19
ANNONSE
Maria Stray Homme16.10.18
ANNONSE
Jill Kristin Øie13.05.19
ANNONSE
Bodil Dorothea Gilje18.11.18
ANNONSE
Julie Korneliussen16.11.17
Guri Anne Hansen09.01.17
Maria Stray Homme13.02.18
Julie Korneliussen28.02.16
Julie Korneliussen01.01.16
Julie Korneliussen06.10.15
ANNONSE
Gunhild og Helene20.11.17
Iselin Næss24.08.18
Julie Korneliussen14.08.16
Signe Stubø03.04.19
Iselin Næss06.03.19
Maria Philippa Rossi12.10.18
Maria Stray Homme30.11.17
Kari Schibevaag03.10.17
Gunhild og Helene07.05.18
Iselin Næss24.11.16
ANNONSE
Iselin Næss06.11.15
Julie Korneliussen16.02.18
Åste Innleggen18.01.19
Iselin Næss09.02.16
Julie Korneliussen09.05.16
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this