Klokken halv ett på søndag tikket det inn en SMS fra Gunhild; “Bli med på hengekøyetur i dag?” Yes, svarte jeg, og pakka raskt sammen en sekk med nødvendigheter. Hengekøya, ullgenser, vannflaska og en bok. En time senere møttes vi på bussen og dagens lille eventyr var i gang!
Vi kjørte bussen opp til Grefsenkollen og der brukte vi et øyeblikk på å drømme oss bort til sommerdager på Over Oslo-festivalen. Men vi kunne ikke kaste bort tiden, vi måtte ha de beste soltimene i hengekøya litt lengre nede i lia. Så vi trasket nedover den lille stien tilbake mot Oslo.
Skal ikke så mye til
I denne skogen, så vel som mye annen skog vil jeg tro, er det flust av perfekt plasserte trær. De står med ca to meters mellomrom og da er det bare å slenge et tau rundt stammen, hekte på køya, og der ligger man. Med utsikt over byen på den ene siden og blåbærskogen på den andre. Fuglekvitter får man på begge sidene.
Det skal altså ikke mer til – en times varsel, en bussbillett og en sekk med noen småting i. Og du kan tro lykkebegeret rant over da Gunhild dro frem nytrakta kaffe og frukt fra sin sekk.
Et kapittel og to kopper kaffe senere pakket vi sammen og ruslet ned stien til Grefsen og videre nedover til Oslo sentrum. For en deilig søndag!
// Gunhild og Helene
PS, les vårt første innlegg om våre tanker rundt det å bli turjenter!