Far-datter tur i Tafjordfjella

Skrevet av: Turjenter.no
Publisert: 17.11.16

*Dette innlegget er skrevet av Elise Theoline Skagøy

Det er kanskje flere enn meg som hadde flere planer for fine fjellturer i sommer. Planer som endte med tanken. For jammen det så har sommeren allerede rukket å gli over til høst, og til og med til vinter. Og fortsatt står Store Blåmann og Tromsdalstind uten en hake på listen min. Heldigvis flytter de seg ikke, og fjellturer på denne tiden av året er ikke feil det heller, tvert imot! Eneste at terskelen for å gjennomføre blir ofte større med ekstra klesplagg som må med, og flere vurderinger som bør tas siden vær og vind skiftes raskt nå fremover. Men når meteorologene melder opphold, så er månedene fremover også en gylden tid for frisk avkobling i klår vinterluft.

Hva med en hyttetur?
Selv om du ikke eiger din egen hytte..
Mulig at noen har lest om denne turen på min første friluftsblogg, men jeg har lyst til å ta dere med på en DNT-hyttetur i Tafjordfjella, fra seks(!!!!!!) år tilbake i tid, altså september 2010.  Oj, det er visst ikke bare en sommer som har gått raskt unna. Det var flere år siden enn jeg først antok..
I hvert fall,
pappa og jeg hadde lenge drømt om å få til en lengre far-datter tur på fjellet. Til slutt fant vi ut at det hadde blitt for mye snakk om tur, istedenfor å bare velge en dato, pakke sekken og dra.. Så vi valgte en dato, pakket sekken og dro inn i Tafjordfjella for å gå fra hytte til hytte. Den Norske Turistforeningen har nemlig rundt 500 hytter over hele landet som kan brukes av alle. Et helt fantastisk tilbud det er synd at man ikke benytter seg mer av.
Sjekk ut DNT`s nettside for mer info om hytte og turtilbudene deres. Anbefales!
 
Vi parkerte bilen på Tunga og gikk innover til Pyttbua.
Etter en mil var det godt å få øye på hyttene.

Mange av DNT hyttene rundt om har forbud mot hund på grunn av allergi, men ved flere av hyttene er det bygget et ekstra bikkjehus. På nettsiden ser dere hvilke hytter som har dette tilbudet.

Fine utedoer med bilde av kongefamilien.
Dette er forresten noe mange lurer på.. hvorfor blått blod på do?
Noen mener det startet under 2. verdenskrig. At det da var vanlig å ha bilder av kongefamilien under dosetet så ikke tyskerne skulle se dem og finne dem. Rett og slett for å hedre kongen. Etter min mening syns jeg det var en litt spesiell måte å hedre kongen på og velger heller å tro på versjonen om at før, da folk ikke hadde dopapir, ble det ofte brukt gamle aviser og ukeblad. Dette måtte de mykne ved å krølle og gnikke det før bruk. Det ga brukeren noe å gjøre mens han ventet på å bli ferdig med å gjøre sitt fornødne. Men bilder av kongefamilien fra aviser og ukeblader ble som regel tatt ut og hengt opp istedenfor å bli brukt som dopapir, da en slik bruk ble betraktet som respektløst. Så da trenger dere ikke lure på det lengre.

Utenom bikkjehuset er dette den minste hytta på Pyttbua. Stor fin plass og man trenger ikke å være redd for å ikke ha en madrass å sove på . 
En av reglene er nemlig at det er alltid plass! 
 
Om det ikke er ledige senger igjen, så er det bare å ta en av de mange madrassene  og legge seg på gulvet. 

Er det ledige senger, så er det bare å velge et rom og finne seg til rette.
Turtips: En egen lakenpose er veldig greit å ha med på  DNT hytta.

Inne i hytta møter du denne infoveggen hvor du må registrere deg og betale for overnatting og maten du tar. Halv pris på overnatting for de under 26 år, og uansett billigere for medlemmer.

Så du som trodde du ikke hadde hytte.. nå vet du at du har slike hytter i hele Norge som du kan bruke nesten når du vil.
Ganske bra tilbud, ikke sant!

Drar du alene trenger du ikke å være redd for å bli ensom på tur. Folk hilser på hverandre når nye kommer. Hører hvor man kommer fra, hvor man tenker å dra videre, hvordan turen har gått så langt, hvilket vær man tror kommer neste dag, osv. Og utover kveldene deles morsomme erfaringer og historier. 
Men det er selvfølgelig en trygghet å gå flere sammen! DNT arrangerer fellesturer for de som ønsker å møte flere turfolk. 
 
I løpet av kveldens samtale fikk vi vite at Møre og Romsdals høgste topp, Puttegga1999moh., lå like ved. Når vi da våknet neste dag og var så heldige med været, kunne vi ikke annet enn å legge om turen opp dit.

Innmari kjekt at Jens Petter og Pauline, som vi ble kjent med kvelden før, ble turkamerater hele vegen.

Pyttbua ligger høyt og fritt på en sandmorene i Hanedalsbotn og er omgitt av stolte fjell som Puttegga, Karitind 1982 moh. og Høgstolen 1760 moh.
I bakgrunnen ser dere Karitind, kanskje et neste turmål..

Vi tok en mat og påkledningspause ved et lite vann og der la vi også fra oss sekkene før vi fortsatte opp til toppen. Ved å la sekkene ligge attmed et vann så vart det lett å se de igjen i den store steinrøysa.

Litt uheldig med den nye stilongsen, men litt lapping  og sying på turklærne må man regne med innimellom.

Toppen begynner å nærme seg.

På toppen kan du se rester fra betongen som Arne Randers Heen murte opp til en varde “fast fjell” og ville ha den over 2000 meter. Han ba så kartverket måle toppen på nytt igjen, men fikk det nok ikke godkjent. 

Flere varder er bygget opp, og når man står oppå kommer man over 2000moh.

Jeg stilte meg på den høgste og hoppet,
så jeg var i hvert fall godt over 2000m!

Mens vi var der oppe forsvant tåka så sol og topper kom frem..
Et nydelig skue!!

 
Jeg fikk smake hjemmemekka tursnacks. Det skal jo så lite til. Ser enkelt og kjedelig ut det det står i skapet. Og mens man pakker vurderes det ofte til at ” vi klarer oss fint uten”. Men det angres ikke når snacksposen kommer opp av sekken på toppen.  Det smaker jo alltid bedre på tur. Sjokolade, nøtter og forskjellig tørka frukt. Jordbæra smakte som godteri, bare enda bedre. De forskjellige ingrediensene finnes på vanlig matvarebutikk. Miks som du vil og ha det liggende klart i porsjonsposer i skapet. 

Både Jens Petter og jeg var visst sånne som ikke greier å sitte i ro for lenge, så vi lagde en varde med sitteplass for to. 
Artig om den fortsatt er der oppe.

 Vi ble litt lei av å gå på store steiner, så vi ville ta snarveien rett ned til flata. Det var mer rett ned enn vi trodde. Anbefales ikke! Turen opp og ned  hele fjellet skal egentlig ta 5timer, mens vi brukte 4timer kun ned. Her står vi og leser terrenget for å finne ut hvor vi kan gå for å komme ned..

Men det var faktisk verdt det, for ellers hadde vi ikke funnet denne idylliske “steinbrygga”!! 

Uafettelig kaldt, men samtidig ufattelig digg!
Pappa sto lenge og fant på unnskyldninger, men det ble til slutt for fristende for han og.

På med litt plaster før vi fortsatte på flata til hytta
 
En veldig fin løsning for å få tørket klærne samtidig som man får varme i flere rom! 
Klærne ligger på gitter over ovnen..

Neste dag var det planlagt å fortsette over et fjell til neste hytte, men på fjellet kan man aldri være helt trygg på været. Plutselig overrasker den med nysnø som gjør det veldig glatt på store steiner og berg over fjellet..
 
Så vi tok en lang og rolig morgen før vi gikk tilbake til bilen. Pappa ordna en nytrekker (kaffe) som alltid. Ja, det må jeg bare fortelle. Pappa er den perfekte turkameraten! Mens alle andre sover er han oppe for å fyre opp i ovnen og fikse nytrekker til alle sammen. Og når resten av folket eterhert våkner og går ut dørene, kommer de i et varmt kaffeduftende rom med en lysvåken smilende kar som sier, 
“Go morn, her e det nytrækkær hvis du vil ha”.. 
Du er herlig pappa 🙂
 
På vegen hjem kom vi over en kjempemaurtue. Sikkert ikke mange biller inni, siden den holder seg så bra. Det har seg nemlig sånn at det er flere andre insekter som bor i maurkoloniene og bruker de utroligste måtene for å tilpasse seg livet i tua. Noen biller lever hele livet sitt i maurtuer. De produserer et narkotisk stoff som de gir til mauren og får mat som betaling. De maurene som blir avhengige av stoffet, konsentrerer seg om å skaffe mat til billene og produksjonen i maurtua går ned. Blir det for mange biller og avhengige maur, kan tua gå til grunne og da flytter billene til ei ny tue. 
Naturen er fascinerende..
 
Blåbær 
 
Det er nesten slik at jeg liker blåbær bedre enn sjokolade..
men bare nesten!

Fin avslutning med selvplukket blåbær på de siste polarbrødene nede ved bilen. 
 
Tusen takk for turen pappa!!
Og til deg som nå bare velger en dato, pakker sekken og snart drar,
ha en riktig god tur!
Blogglisten hits
 
BOSTED: Melhus
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this