Fem hundre mil er ikke langt i ei jernbanevogn | Turjenter.no

Fem hundre mil er ikke langt i ei jernbanevogn

Skrevet av: Kristin Brandtsegg Lome
Publisert: 04.03.20

Tok du toget hit? Du vet det går fly? Når jeg forteller om reisen min er de forståelsesfulle i mindretall. I januar tok jeg toget fra Oslo til Østerrike og så nesten helt hjem igjen til Lofoten. Det tar kortere tid å fly og logistikken er dessuten enklere. Hvordan tar man egentlig toget nedover Europa? Hvordan reserverer du billetter og hvor er alle disse byene der du skal bytte tog?

Mange bekker små gjør en stor å

De kiloene CO2 jeg sparte miljøet for betyr dessverre lite i det store bildet. Men på samme måte som at det ikke hadde vært noen elv uten mange små bekker, klarer vi ikke redusere verdens klimautslipp uten alle de små tiltakene. Dessuten har vi alle en påvirkningskraft som ikke skal undervurderes.

Snarveien

Petter Wessel Zapffe sa noe sånt som at følelsen av å nå et mål kan føles overfladisk når veien dit har vært smertefri. Ved og alltid velge den enkleste veien, blir vi fratatt muligheten til å oppleve noe mens vi reiser. Du har hørt det før; veien er målet.

Die polizei, die polizei, die polizei

Det var seint, og jeg var på vei fra Danmark til Tyskland. Polizei lyser meg i øya med en svær lommelykt, men jeg merker det ikke fordi lua er trukket godt over et par sovende øyne. Polizei prøver igjen å få kontakt, denne gangen med et kraftig dult i skulderen. “Passkontroll!”. Pulsen går i taket. Strenge uniformerte menn snakker tysk over huet mitt. Fortumlet finner jeg frem passet.

Butterbretzel

Noe av det beste med å ta toget er å bytte tog. Det kan føles elendig med den tunge, lange og uhåndterlige skibagen, men det er en velkommen kontrast til å sitte stille. Frisk luft og en million utsøkte fristelser. Tyskland og Østerrike kan å brygge øl og schnapps. De kan også bake. Hvis du ikke har smakt butterbretzel, er det grunn god nok til å sette seg på toget til Tyskland med en gang. En seig, myk og litt sprø saltkringle delt i to med et skikkelig lag smør er noe av det beste jeg vet.

You have the wrong kind of skis

Da en god venninne kunngjorde at hun skulle tilbringe sesongen i Kitzbühel som skiinstruktør, inviterte jeg meg selv på besøk. Noen lo, andre var nysgjerrig, mens de fleste så dumt på meg da jeg møtte opp i Hahnenkammbahn med relativt brede ski og spinkle bindinger i forhold til resten av det carvende klientellet. Med andre ord var det ikke så stor konkurranse om villsnøen. VM i høytrykk sørget likevel for flere nye fregner enn dype puddersvinger.

Hvor i svarte er jeg?

Hjemreisen starter luksuriøst med en hel kupé for meg selv og skibagen. Lykkelig over en god natts søvn i det ene øyeblikket, nokså forvirra i det neste. 15 minutter før jeg skal av toget ringer vekkerklokka. Jeg skjønner hvorfor jeg sov så godt. Vi står stille. Jeg går frem og tilbake i toget, leter desperat etter noen å spørre. Det er fortsatt helt stille. Vi er minst to timer unna Hannover hvor jeg skal bytte tog. Togforsinkelser er dessverre et internasjonalt fenomen.

Reserveløsning

Togforbindelsen fra København til Oslo er ikke god. Togforsinkelsen lengre sør fører til at jeg ikke rekker siste tog videre nordover fra København, og må ty til bussen. Flere selskaper kjører nattbuss på strekningen og det tar ca 8 timer – akkurat en natts søvn. Det er en stund til bussen går, men København er heldigvis ikke det verste stedet og måtte slå ihjel noen timer.

Hundre mil er ikke langt i ei jernbanevogn

Tiden går fort når man sover. Eller leser, hører en podcast, strikker, skriver, tenker, ser ut av vinduet. Nattogene må reserveres på forhånd, men er uten tvil den beste måten å reise på. Sovne i en by, våkne i en annen. Fersk kaffe er alltid bare en vogn eller to unna. Jeg er helt enig med Moddi her; hundre mil er ikkje langt i ei jernbanevogn.

For spesielt interesserte

Ved å ta tog, buss og båt i stedet for å fly til alpene har jeg spart miljøet for ca 400 kg CO2. I følge carbonfootprint.com utgjør tog- og bussreiseen Oslo-Kitzbühel og Kitzbühel-Bodø 40 kg CO2. Det er vanskelig å finne eksakte tall for utslippene fra den siste delen av reisen min, hurtigbåten Bodø-Svolvær. Flere kilder skriver at utslippene fra hurtigbåt er 3-4 ganger større enn fra fly og dermed på 80 kg C02. For å redusere utslippene mine mest mulig burde jeg altså heller flydd fra Bodø til Svolvær, men aller helst tatt toget gjennom Sverige til Narvik og buss derfra til Kabelvåg. I Sverige går dessuten togene på elektrisitet hele veien, mens i Norge går de på diesel Trondheim-Bodø.

Jeg kjøpte et interrailpass hvor jeg kunne reise så mye jeg ville i fem dager i løpet av en måned for 2400 kroner. Det kan kjøpes via nsb kundeservice, på en togstasjon eller på europarundt.no. I appen “Rainplanner” kan man planlegge ruta si og reservere eventuelle nattog. Det kan være verdt å google litt eller spørre på en togstasjon hvor nattogene går slik at du kan planlegge reisen din etter det. Det er kjipt å bytte tog midt på natta.

Og ja, jeg vet at det går fly.

 
Dette innlegget handlet om:
BOSTED: Lofoten
Jill Kristin Øie10.12.18
Ingvild Paulsen Vie25.11.19
Maria Philippa Rossi30.08.19
ANNONSE
Bodil Dorothea Gilje12.09.18
Iselin Næss20.11.17
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA

*Ved innsending samtykker du til personvernerklæringen

Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this