Fersking på vintertur i Trollheimen

Skrevet av: Une Cecilie Oksvold
Publisert: 06.02.18

For en tid tilbake var det ei som spurte hva friluftsliv egentlig er for meg. Det fikk meg til å tenke, og jeg innså at friluftsliv for meg er mestring, og det «Stian med sekken» kaller for jakten på det gylne øyeblikk. Det er den gode følelsen jeg får av å pushe grensene og virkelig ta utfordringer som jeg egentlig synes er veldig skumle. Det er jakten på en nydelig solnedgang, snødekte fjell, stille vann og ro i sjela. Men nå er det også slik at for å oppleve disse gode øyeblikkene fylt med naturopplevelser og gode følelser, må man nødvendigvis gjennom noen utfordringer. Jeg opplever at disse utfordringene blir lagt vekk og ikke snakket om, til fordel for de gylne øyeblikkene.  Men det er jo akkurat disse utfordringene som gjør at premien smaker ekstra godt!

jente i motsol i trollheimen

Ærlighet varer lengst

I dette innlegget kunne jeg ha delt en turrapport fra Trollheimen fylt med kart, veibeskrivelser, høydemeter, distanse og terreng, men det kommer jeg ikke til å gjøre. I stedet vil jeg dele min opplevelse som fersking på en tur som var over mitt nivå, og de utfordringene som dette medførte. Jeg skal være dønn ærlig; for det er ikke alltid friluftslivet er like solskinnsfylt og magisk som på instagram.

dårlig skiføre i trollheimen
-En tung dagsmarsj på dårlig skiføre-

Ønsker du å lese om turbeskrivelser i Trollheimen kan du lese om Grøvelnebba her, om Innerdalstårnet her, og om Midtre Gjevilvasskammen her.

Tredagers skoletur til Trollheimen

Som fremtidig barnehagelærer med fordypning i friluftsliv lærer vi mye teoretisk, men er også nødt til å gjennomføre en del praktiske lærdommer. Slik som en tredagers vintertur på ski oppe i vinterfjellet med overnatting ute i telt og snøhule.

Med tung sekk og ski i Barnas Naturverden

Vi skulle gå i Barnas Naturverden; en hytte-til-hytte-tur med ski og tung sekk i kupert terreng oppe på fjellet. Det skulle vise seg å være en tyngre tur enn hva jeg hadde forventet. Mine skiforberedelser oppe i bymarka i oppkjørte løyper hjalp lite på is- og skareføre oppe på fjellet. Ryggen tålte ikke vekta av sekken, og psyken tålte ikke påkjenningen på kroppen.

 

Dårlige forutsetninger

Jeg hadde psyket meg opp lenge før turen. Tanken på å ligge i telt den første natta og i snøhule den andre, var skummel. Jeg hadde jo aldri gjort det før! Jeg var redd for å fryse, redd for å bli alt for sliten, for ikke å få sove, for at snøhulen skulle falle sammen, og for at jeg rett og slett ikke skulle komme tilbake fra fjellet. Da avreisedagen kom, ville jeg ikke på tur. Jeg visste at det kom til å bli en skikkelig utfordring, en utfording jeg ikke følte for å ta.

Sliten jente i Trollheimen
-På randen til å gi opp-

Jeg har aldri før hatt ski på beina over flere dager oppe i fjellet. Jeg har aldri før ligget ute på vinterstid mer enn en natt om gangen. Jeg har aldri før ligget i snøhule. Og jeg får angst når jeg føler meg utrygg. 

Det er i motbakke det går oppover..?

Første dag på tur gikk med på å orientere seg i vinterfjellet, lage nødbiuvak og ligge ute i telt. Det blåste stiv kuling og jeg var redd for at teltet skulle ryke, noe det selvfølgelig ikke gjorde. Kroppen var sliten og egentlig ikke klar for dag to som besto av motbakke etter motbakke i mye vind og helt latterlig dårlig skiføre. Jeg ville gi meg.  Kroppen stoppet opp hver femtiende meter, tårene spratt og jeg var sikker på at jeg ikke ville klare å komme frem. Ryggen min tålte ikke sekken, føttene var som gelé, og hodet var mørklagt. Turen tok alt jeg hadde av krefter. Jeg jobbet hardt mot stemmen i hodet som skrek «dette klarer du ikke», mens føttene tok ett og ett skritt videre – sakte, men sikkert. Da jeg endelig, som sistemann, kom frem til siste hytte var gleden stor, men kortvarig. Ingen varme eller hvile å få, her skulle det bygges snøhule. Jeg var tom, ferdig og knakk sammen, før jeg hakket meg gjennom det som føltes som uendelige mengder med snø og is. Det ble ei hule til slutt.

MEN – og dette er et stort «men»

Etter å ha slitt meg i gjennom tunge dagsmarsjer, tung sekk, smerter på steder jeg ikke visste jeg hadde, svette, kulde og tårer, snudde det plutselig om. Den tredje og siste dagen, våknet jeg etter min aller første natt i snøhule til stjerneklar himmel, femten kalde og måneskinn så sterkt at lommelykta ble overflødig. Den tunge kroppen ble plutselig ikke så tung lenger, det mørke sinnet lysnet, og kroppen fyltes av pur kjærlighet. Det gylne øyeblikket. 

Soloppgang i Trollheimen ved Hevertjønna
-Soloppgang siste dag-

Jeg hadde klart det – jeg hadde karret meg i gjennom en helt forferdelig tung påkjenning. En jeg virkelig ikke trodde jeg skulle komme meg i gjennom. Jeg var 100% innstilt på å gi meg da motbakkene og vinden sto på som verst, men jeg gjorde ikke det. Jeg gjennomførte. Jeg trosset «styggen på ryggen» som sto og ropte at jeg skulle gi meg, og jeg trosset frykten som sa at jeg ikke skulle legge meg i snøhule.

Jente i snøhule i Trollheimen ved Hevertjønna
-Foto: Johanne Tronsaune-

Jeg har aldri før kjent så mye smerte i kroppen. MEN jeg har heller aldri før forstått og kjent hvor mye kroppen min faktisk kan takle. Jeg har aldri før presset meg så hardt når jeg trodde jeg skulle gi opp. Og jeg har heller aldri før strukket strikken så langt utenfor min egen komfortsone.

Den velfortjente premien

Jeg har fått se Trollheimen i soloppgang. Jeg har lagt meg i snøhule omringet av stjerneklar himmel. Jeg har innsett hvor mye kroppen faktisk tåler, og hvor lite jeg trodde den tålte. Jeg har opplevd at man kan fryse både mye og lenge før det går galt, samtidig som jeg har fått ny respekt for naturen og dens krefter. Jeg har lært at jeg kan pushe grensene mye lenger enn hva jeg trodde var mulig. Og jeg har lært at jeg er sterkere enn jeg egentlig tror.

Nærbilde av jente med frost i ansiktet i femten minus i Trollheimen
-En sliten, men stolt fersking-

På bussen hjem noterte jeg dette i memoen på mobilen;

…og mens jeg går i motvind i oppoverbakke, på tidenes verste skiføre, og tårene triller nedover ansiktet mitt, kommer læreren opp til meg og sier «det er godt å kjenne at man lever litt!». Der og da var det å hive bensin på bålet, men nå, akkurat nå er det akkurat det jeg sitter igjen med. Jeg føler jeg virkelig har levd, jeg har kjent på kroppen hvor mye tungt jeg kan karre meg igjennom. Ikke bare med tanke på lange dagsmarsjer, dårlig føre, tung sekk, vond kropp og mye vind, men spesielt det psykiske som følger med det «å gå i motbakke». Jeg føler meg sterkere enn noen gang, akkurat nå, akkurat her, på bussen hjem. Jeg smiler fra øre til øre her jeg sitter og hører på Sondre Justads «riv i hjertet». Og det gjør det virkelig – det riv i hjertet.

Trollheimen bader i sol på skitur med tung sekk
-Trollheimen badet i sol den siste dagen-

Hadde jeg kunne valgt på nytt, og samtidig visst hvor tøft det skulle vise seg å være, ville jeg allikevel dratt på turen. All den lærdommen jeg sitter igjen med ville jeg aldri gitt opp for et par komfortable dager på sofaen. For ikke å snakke om alle de gylne øyeblikkene jeg sitter igjen med – de kan ikke kjøpes for penger.

Hvis du vil følge meg og mine eventyr videre, gjerne følg meg på instagram @unececilie 

Blogglisten hits
 
Dette innlegget handlet om:
ALDER: 26
BOSTED: Brekstad
Julie Korneliussen10.10.15
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold11.02.18
Une Cecilie Oksvold21.02.18
ANNONSE
Julie Korneliussen16.11.17
ANNONSE
Maria Stray Homme06.06.18
ANNONSE
Maria Stray Homme10.04.18
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold11.01.18
ANNONSE
ANNONSE
Julie Korneliussen22.08.17
Une Cecilie Oksvold01.03.18
ANNONSE
Maria Stray Homme22.07.17
ANNONSE
Maria Stray Homme14.05.18
ANNONSE
Gunhild og Helene06.09.17
Maria Stray Homme21.05.18
Ida Kathrine Knudtzon Eriksen21.06.18
Maria Stray Homme09.05.18
ANNONSE
Maria Stray Homme16.08.17
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold16.04.18
ANNONSE
Gunhild og Helene10.11.17
Julie Korneliussen10.04.17
ANNONSE
Maria Stray Homme02.09.17
Julie Korneliussen14.12.15
Gunhild og Helene20.04.18
Maria Philippa Rossi07.08.18
Maria Stray Homme16.10.17
Maria Stray Homme16.02.18
Iselin Næss09.02.16
Maria Stray Homme11.06.18
Julie Korneliussen04.08.16
Moa (Monica) Hundseid29.07.18
Maria Stray Homme03.08.18
Maria Stray Homme20.04.18
ANNONSE
ANNONSE
Julie Korneliussen13.10.16
ANNONSE
Gunhild og Helene02.11.17
ANNONSE
Gunhild og Helene26.10.17
Maria Stray Homme05.07.17
Maria Stray Homme08.12.17
ANNONSE
Julie Korneliussen18.07.17
ANNONSE
Kari Schibevaag02.08.18
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this