Vi lunter rundt vannet, og kaster sluken uti med jevne mellomrom. Solen er lav og myggen surrer rundt capsen. Innimellom prater vi, ofte er vi helt stille. Stemningen er idyllisk. Men vi har enda ikke fanget middagen..
Jeg og min gode venninne, Mina, er på fisketur på Finnmarksvidda. Rundt bena våre går to huskyer med hver sin kløv. De kommer godt med når vi skal være på tur i fem dager. En hund kan ta 10-15 kg hver! I tillegg er både jeg og Mina over gjennomsnittet glad i hund. Vi er vokst opp med hunder, og har begge kjørt konkurransen «Finnmarksløpet». Jeg titter ned på Riddly, en slikesvart husky. Han gnir seg inn til meg, i et håp om kos. Plutselig hopper han fram og glefser. Etterpå smatter han fornøyd på fluefangsten. Jeg og Mina ler. Vi er enig om hunder på tur øker turopplevelsen betraktelig.
På vei inn møter vi en annen kar, som også er på tur med hunden sin. Ellers er vi helt alene på fjellet. Oss og hundene. Det er en befrielse. Vi er i et område med få turgåere, og ingen dekning. Det er de ultimate forholdene for å slappe fullstendig av. Samtidig håper vi på noen litt mer actionfylte fiskeøyeblikk.
Vi lunter rundt hele vannet, og kaster sluken uti med jevne mellomrom. Solen er lav og myggen surrer rundt capsen. Innimellom prater vi, ofte er vi helt stille. Stemningen er idyllisk. Men vi har enda ikke fanget middagen. Det har gått en halv dag uten fangst. Vi bestemmer oss for å prøve lykken i et annet vann.
Avgjørelsen skulle vise seg å være god. Det går ikke mange minutter før det plutselig napper i snøret mitt. Først forsiktig, og så med full kraft! Jeg roper til Mina, og hun kommer springene, klar for å håve. Det er nervepirrende for oss begge. Vi hyler av fryd idet den glinsende kilosørreten endelig havner i håven. Middagen er berget!
Kvelden går, og flere fine fisker havner i håven. Tilslutt må vi bare stoppe. Vi klarer ikke spise mer. Senere kommer vi opp i dekning, og jeg får tips av pappa til hvordan vi kan ta vare på fisken over litt lengre periode. (les infoboks nederst i artikkel) Vi vandrer tilbake til leiren. Det begynner å bli sent, og vi er begge veldig klar for mat. Jeg freser opp en panne med løk og beinfrie fileter. Etter hvert legger vi til andre godsaker. Mina fyrer bålet* og koker opp risen. Det blir et nydelig måltid.
Kaffen er nykokt, og sjokoladen står klar. Vi prater og ler, magemusklene gjør vondt. Senere på kvelden har vi høytlesning for hverandre. Vi leser Pelsjegerliv av Helge Ingstad. Et forbilde for de fleste av oss. Når jeg la meg i kveld drømte jeg meg ekstra mye bort til det tøffe livet i den arktiske skogen, hvor man virkelig levde av landet.
*Det generelle bålforbudet (15.April – 15.September) gjelder i hele Norge. Men det sier også at det legges opp til fornuftig tilnærming til bål (norskfriluftsliv.no) Er det åpenbart at det ikke er brannfare kan du likevel fyre bål. Her oppe i Finnmark har vi hatt en tradisjon med å fyre bål året rundt, men til og med på snaufjellet er vi alltid nøye med å slukke bålet skikkelig.
Oi, jeg har fått fisk. Hva skal jeg gjøre med den?
Det er mange måter å lage god mat av fisken på fjellet. Her er noen av mine tips:
Ute på tur i flere dager, kan det være vanskelig å ta vare på fisken man vil ha med hjem. Her er en metode som i det minste kan ta vare på kjøttet i et par dager: