Fjellvettregel nr 10? Husk alltid god fjellkultur!

I fjellet rager egenskaper som omsorg, åpenhet, inkludering, stillhet, optimisme, samarbeidsvilje og hjelpsomhet høyere enn Galdhøpiggen. La oss ta vare på det gode!
Skrevet av: Britt-Ingunn Tafjord Walle
Publisert: 25.07.17

I fjellet rager egenskaper som omsorg, åpenhet, inkludering, stillhet, optimisme, samarbeidsvilje og hjelpsomhet høyere enn Galdhøpiggen.

Fokuserte samtaler uten eksterne forstyrrelser, glede over å dele en sjokoladebit i stillhet, hjelpsomhet med lav terskel, respekt for naturen og respekt for hverandre. Det er nettopp denne fjellkulturen som gjør fjellet til min favoritt!

Tilbake i unge Noreg var fjellet en naturtrussel med stor respekt. Nordmenn levde på naturens premisser ettersom da den gav dem mat på bordet. De levde i en tid hvor organiske materiale oftest ble benyttet, samtidig som lav fremkommelighet gjorde at deres spor i naturen oftest påvirket kun nærmiljøet.

I dag er verden snudd opp ned! Mange av oss som ferder i naturen tar den til tider litt for gitt; vi går forbi søppel, oppretter toaletter bak gode le-steiner, forflytter oss etter det beste pudderet og viser misnøye om servicen på betjente hytter. Dette er i mine øyne et stort avvik fra den fjellkulturen landet vårt er bygget på som en dag kan gå hardest ut over kun oss selv.

I hverdagen har samfunnet det så travelt at vi ikke har tid til å være et med-menneske (utenom når det passer). Vi løper mellom avtaler og bruker ofte denne tiden til å sjekke sosiale medier. I fjellet har vi tidligere  sjeldent opplevd folk som spurter forbi, men de siste 10 årene har toppturentusiaster så vidt tid til frokost for å rekke de første svingene #nofriendsonapowderday

Frihet fra sosiale medier og jobb gir en frihet som kan være vanskelig å oppleve steder med dekning. I fjellet blir vi  sjeldent avbrutt av telefoner, e-post eller Tinder-matcher. (Tinder-match hadde for så vidt vært en trivelig gest for de single til fjells, men dere skjønner tegningen). Smarttelefoner og annen teknologi har skutt i været siste 15 årene, og selv tror jeg frilufts-trenden kan være påvirket av hverdagens overstimuleringen.

Noen år tilbake fortalte ei venninne at hun nærmest blei steget over i det hun skled en isete vinterdag i Oslo-sentrum – uvitende om hvem denne personen var så håper jeg han hadde en god grunn til å ”ikke registrere” fallet.

Mitt inntrykk er at desto lengre fra sivilisasjon man er, jo mer behjelpelig er folk. Dette har klart noe med pulverisering av ansvar, men jeg håper vi alle føler et ansvar når noen åpenbart ligger uforberedt på bakken uansett hvor på kloden man er.

I fjor passerte jeg to gutter midt på Hardangervidda. De hadde beregna for lite mat til å kunne gjennomføre planlagt tur, og vurderte derfor avslutte turen. Helt naturlig åpnet jeg pulken å gav de ekstra mat som jeg ikke kom til å få bruk for. Ikke vet jeg hva de het eller hva de brukte dagene sine til, men for meg ble ingenting mer naturlig enn å bidra til at de fikk en god tur.

Det var nettopp kombinasjonen av de to historiene her som fikk meg til å reflektere over ”Hvorfor er folk så BRA til fjells?”

Selv tror jeg at jeg aldri hadde gitt mat til fremmede så mange andre steder i landet, men jeg hadde heller aldri IKKE spurt en fallende landsmann om det gikk bra på bakken en vinterdag i Oslo heller.

Så igjen blir spørsmålet; hva er det som gjør at vi i fjellet blir til en bedre utgave av oss selv? Er det fjellanorakken og det tynne oksygenet som finner frem det gode genet i oss? Eller er det rett og slett den mobilfrie stillheten uten sosio-økonomisk press som gjør fjellfolk til favoritter?

I fjellet rager egenskaper som omsorg, åpenhet, inkludering, samarbeidsvilje og hjelpsomhet høyere enn Galdhøpiggen. Vi deler gjerne tidligere erfaring og råd med de som måtte trenge det – tidvis kan man oppleve fremmede hoppe inn i samtaler med fantastiske innspill og råd. Noen ganger blir råd gitt for tryggheten, mens andre tider er det kun for å kunne bidra til å gi personer best mulig turopplevelse. Og jeg vet ikke med dere, men jeg ELSKER råd til fjells!

I fjellet er vi mennesker ofte mer oppmerksom på hverandre. Dette han nok også noe med sikkerhet og hvor folk oppholder seg, men jeg tror også den lave mengden input fjellet har gjør at vi blir mer bevisst på hverandre og omgivelsene. I løpet av en vanlig hverdag har vi så mye input at vi ikke har så mye til overs for andre detaljer en de vi vil se. I fjellet ser vi ikke bare hverandre, men det er også sted og tid til å reflektere rundt egne tanker. Å reflektere krever en viss ro, trygghet og balanse. Jeg vet ikke med dere, men å gå på blikkbokser eller andres dopapir i stier skaper ikke en indre ro i meg – tvert imot!

Så kjære Turjenter (og Turgutter): Grunnloven ble dannet på ”til Dovrefjell faller” – så la oss ta godt vare på både det gode fjellet gjør med oss mennesker, og med fjellet selv. Behandler vi både fjellene og folket riktig så kan jeg love deg vi alle har rikelig med snødekte påsker, bærekraftige bestander og gode stunder i fjellet til gode!

#tb til den tida man kunne loffe uten turistbølgene i Lofoten  #motstrømmsturistifjellet

GOD FJELLSOMMER

Blogglisten hits
 
ALDER: 28
BOSTED: Tafjord
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this