Friluftsliv, og ei helg i Jotunheimen.

Skrevet av: Turjenter.no
Publisert: 17.09.15

*Dette innlegget er skrevet av Inga Strümke.

Nu er jeg stålsatt, jeg følger det bud,

der byder i høyden at vandre ! Mitt lavlandsliv har jeg levet ut; her oppe på vidden er frihet og Gud, der nede famler de andre.

– Henrik Ibsen 20150808_131827

Frihet utenfor døren

Det finnes noen ord i språket vårt som ikke kan oversettes, og et av dem er friluftsliv. Friluftsliv betyr noe så enkelt som å være i friluft.

Til forskjell fra sport finnes det ingen regler for hvordan man gjør det “riktig”; det går rett og slett ut på å gjøre det man vil gjøre ute i det fri.

Ordet friluftsliv ble sannsynligvis brukt for første gang av Henrik Ibsen i 1859 i diktet På Vidden, hvis første vers er nettopp det som står først i dette innlegget.

Det finnes uendelig mange måter å praktisere friluftsliv på. Man kan gå til sydpolen, klatre opp på Mount Everest, gå Hardangervidda på kryss eller tvers, eller man kan på vei hjem fra jobb kjøpe pølser og lomper, og ta med familie eller venner ut i skauen og ta middagen der.

I Stortingsmeldingnr. 39 2000-2001 ble friluftsliv for siste gang offisielt definert som:

“Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.”

Måten å gjøre det på er altså å komme seg ut i naturen. Enklere blir det vel ikke 🙂

For anledningen:  Spontan helgetur i Jotunheimen.

HVOR: FondsbuGjendebu-Memurubu-Fondsbu

VARIGHET: 2-3 dager

VANSKELIGHETSGRAD: Lekende lett ++

MÅ HA MED: Hvis tidlig i sesongen: gamasjer. Altså, man må ingenting.

Lørdag

Akart1

Tre solstråler treffer teltduken.

Jeg aner ikke hva klokken er, men har bestemt meg for å ikke sjekke. Det er godt og varmt i soveposen, og jeg passer på å ikke slippe inn luft når jeg strekker meg til glidelåsen for å åpne.

Solen titter frem bak fjellene, det ligger dugg på mosen – og jeg må skikkelig på do.

Jeg “står” opp, tar på meg dunjakken og går barbeint ut. “Hei, mosen. Hehe, jeg er også litt bedugget.” Neida, men jeg småsnubler sånn passe elegant bort til nærmeste stein.

20150704_064723

I går var det fredag, og ganske spontant kastet jeg hund, telt, sovesaker og mat inn i bilen og kjørte til Fondsbu – som er verdt et besøk, særlig for den fantastiske frokosten.

20150703_152225

Fra Fondsbu er det 16 km til Gjendebu, og de fem timene klarer man på en ettermiddag, hvis man har lyst. For vår del tok det litt ekstra tid fordi vi gikk på snøfelt halve turen.
Skoene var allerede våte etter alt smeltevannet, og det er egentlig det beste, for da slipper man å gremmes når de blir våte for første gang.

IMGP0838

IMGP0832

I dag er det lørdag – tenker jeg imens jeg koker kaffe og spiser frokost. Det er en god start. Jotunn betyr forresten egentlig “storspiser”, og jeg gjør mitt beste for å passe inn i heimen.

Jeg trasker ned til Gjendebu hvor jeg forhører meg om rutetidene for båten. For ja, det går to herlige små båter mellom Gjendesheim og Gjendebu, med stopp på Memurubu. Man kan altså gå Besseggen, Bukkelægret, eller begge, og ta båten – med sin fantastiske utsikt – frem eller tilbake.

Vi har allerede mistet båten til Memurubu, så etter å ha sett på kartet over en kaffekopp faller avgjørelsen: Dagens eventyr får bli Bukkelægret, og gitt at vi kun har helgen på oss må vi komme oss over før siste båt går fra Memurubu.

IMGP0859

Kart

Vi begynner å gå nordover langs vannet og jeg opplyser om at det heter Bukkelægret fordi reinsbukken går her på sommerstid. I utgangspunktet skal det ikke uendelig mye flaks til for å få øye på noen par.

Høydekurven her kan oppsummeres som følger: Flatt, kjempebratt opp, flatt, kjempebratt ned. The end. Der det er kjempebratt finnes kjettinger man kan bruker hvis man vil og evner.

IMGP0866

evner, ja.

Stien er godt merket hele veien, og er det fint vær så er det nok av folk å dele den med. Hvis man får litt spunk av å dele stien med andre vil jeg helt klart anbefale Bukkelægret foran Besseggen – eller bare ta turen midt i uka.

IMGP0868

Apropos sti, så trenger man ikke å følge den hvis man ikke vil. Terrenget er oversiktlig og fint, og veien ned finner man jo alltid.

Neida, jeg bare tuller, men til mitt forsvar hadde jeg mange tanker i hodet. Vi fant stien igjen før det gikk nedover, og vi satte rekordfart nedover snøfeltene. Jeg kan melde om at malamuter ikke kan løpe så fort som sekk og eier kan skli. Ikke litt engang.

På Memurubu har de alkoholfritt øl, miniulven min tror at det er kaldt om man bare legger hodet i skyggen, og vips! så er klokken der, og vi tok båten tilbake til Gjendebu.

20150704_145152

På Gjendebu snakker vi med fjellfolk, tre sauer og en mygg, før vi vender tilbake i retning Fondsbu. Klokken blir igjen lagt nederst i sekken, og vi går til vi finner en teltpass som snakker til oss.

20150808_120241

Når skal vi legge oss i dag da? Når vi blir trøtte og solen er borte.

IMGP0888
Nam, sau <3
Søndag

Malamuten treffer teltduken. Den er med andre ord tidligere ute enn solstrålene.

20150704_064807

“Hallais. La meg gjette, mareritt?”
“Nei. Jeg drømte om bukkerittet. Du vet, Peer Gynt. Eller, leser du noe særlig?”
“Ja, jeg gjør det. Det er historien om-… Vent. Skal du holde meg våken fra og med nå?”
“Ja”

IMGP0852

Jeg pakker teltet med ei brødskive i munnen. Solen er ennå ikke oppe, men jeg skal.ikke.sjekke.klokka. Må jeg tippe vil jeg tro at den er 4, og det er litt for tidlig for kaffe, tycker jag.

Vi begynner å gå, og vi har fjellet, luften og morgengryet helt for oss selv. Når solen står opp er vi de første i verden den skinner på, det er jeg sikker på.

20150705_080850

Ved høystakkane er jeg sikker på at det offisielt har blitt dag, så vi tar en utvidet kaffepause og jeg har et av de øyeblikkene der jeg synes det er så fint rundt meg at jeg blir litt stressa, i mangel på et bedre ord.

20150705_082210

Hvis fjellet speiler seg i vannet som en perfet akvarell, smeltevannet lager brus og regnbue, snøen glitrer i solen som en liten galakse – og jeg er den eneste som ser det… Teller det da? Jeg får et intenst behov for å dele alt dette med hele verden, men 1) det går ikke, for en opplevelse er bedre enn tusen bilder og 2) jeg vil jo ikke at det skal bli smekkfult her. Så jeg stirrer den perfekte naturen i senk og tenker takk, takk, takk for at jeg får sitte her med våte sko, bitter kaffe og kald nesetipp og oppleve én av tusen millioner barske gleder som skal komme.

Blogglisten hits
 
BOSTED: Melhus
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this