En dag i mai 2020 gikk jeg opp Gaustatoppen på fjellski. Den turen fikk meg til å innse at jeg hadde et hull i utstyrsparken min, nemlig randoneeski.
Mine turer er ikke alltid like gjennomtenkt
Det var mange som gikk opp Gaustatoppen den dagen, forskjellen var at jeg var den eneste på fjellski. Uerfaren var jeg også, jeg må vel innrømme at det var min første ordentlige topptur utenfor merka løyper.
Det var stupbratt og steinhardt, og jeg var ikke så veldig høy i hatten der jeg karret meg oppover. Til tider livredd for å miste festet og rulle ned til bunn. Det var noe helt annet med de rundt meg, som tråkka seg oppover på sine stødige planker.
Men, det var en nydelig dag og jeg kom meg opp. Kom meg faktisk ned igjen også, med skia i hendene store deler av nedfarten. Oppsummert – litt skummelt, men en fantastisk fin dag. Konklusjon – neste gang skal jeg ha ski som jeg kan suse ned igjen med!
Kort vei fra helt til kujon
Utstyret ble kjøpt inn og jeg var klar. Tok med min gode venninne (og navnesøster) som også var fersk på randonee og la i vei. 50 meter opp i bakken deisa hun ned i en bekk. Burde kanskje tatt det som en advarsel?
Av med sekker og stell på hytta, videre opp. Null stress, vi skulle ikke så langt. To kule typer som bare skulle tøffe seg litt med sitt nye utstyr. Hørt det før, kanskje du kjenner deg igjen?
Framme på «toppen», kardinalfeil nummer en inntreffer. Jeg har tatt med feil hjelm, den er alt for stor! Pytt pytt, det er ikke spesielt bratt her og jeg har jo masse erfaring fra slalombakken! «Er vel bare å sette utfor?» sier jeg til Gunhild. Famous last words…
Lurt med fart
Første inntrykk: Uten å innrømme det var jeg egentlig litt nervøs. Men så fort jeg begynte å kjøre kjente jeg meg igjen. Skiene svinga og jeg fikk fullstendig overtenning. For en lek, sykt gøy!
Slurra nedover og kosa meg. Ga noen selvsikre råd til kompanjongen som ikke hadde stått stort på nedoverski, og sa at i den dumpa der er det lurt å ta litt ekstra fart for å komme over kulen bak. “Nja er du sikker på at det er så lurt”, sa hun. “Ja da, kjør på”, sa jeg!
BAM. Slik gikk det:
Heldigvis er min gode venn Gunhild sykepleier. Letta over at jeg ikke brakk ryggen, evt daua, tok hun fram førstehjelpsskrinet og fikk stappa opp nesa mi med de riktige sakene. Til tross for et veldig stygt fall var jeg ved mine fulle fem og klarte å komme meg opp og renne ned igjen til parkeringen.
Kujonen må innse nederlaget
Hytteturen ble avlyst, for å si det sånn. Etter en tur på legevakta var nesebrudd et faktum, og jeg ble beordret til å ta det heeelt med ro. Det som startet med rent heltemot og følelsen av at dette kan jeg, endret seg fort og alt gikk i dass.
MEN. Jeg lærte en ting eller to!
- Lurt å lese seg opp litt før man kaster seg ut i noe nytt
- Ha. Respekt. For. Naturen. Snø kan oppføre seg som en gudinne, eller som en tverr svigermor. Lær deg forskjellen!
- Alltid ha med en venn, særlig lurt med sykepleier som skjønner hva man skal gjøre når uhellet er ute
- Ta med førstehjelpsutstyr
- Sjekk utstyret! Mangel på hjelm (kanskje regel nummer en?) kostet meg en hjernerystelse og sykemelding
- Du er (nesten) voksen, slutt å tøff deg
- Neste gang – vær bedre forberedt!
Hørt om sugesnø?
Hva var det egentlig som skjedde? I etterkant fikk jeg høre at jeg mest sannsynlig hadde truffet på såkalt «sugesnø». En form for råtten snø som ofte forekommer sent på våren. Kristin har skrevet mer om ulike snøforhold i dette innlegget, og sier følgende om konseptet:
Sugesnø drenerer vann dårligere, gir dårlig glid og er årsaken til at det plutselig napper under skia. Dreneringen i slakt terreng er naturlig dårligere enn i brattere terreng. Derfor er det større sjanse for å finne sugesnø i flatt og slakt terreng.
Kjenner meg godt igjen i den beskrivelsen! Midt på den kulen jeg hadde tatt fart for å komme over sa det plutselig bom stopp. Jeg ble kasta flere meter framover og tok i mot med nesa. Skiene løste seg ikke ut, ble slengt over og traff meg i bakhodet.
Jeg måtte vente til vinteren returnerte i desember før jeg kastet meg ut i randoneestøvlene igjen. Det skal jeg skrive mer om neste gang!
Takk for turen, hilsen kujonen med såret stolthet.
@ggaara
