Jeg trengte å gi meg selv utfordringen, for jeg har ikke stått på langrenn på ca 15 år. Jeg har lengtet etter den gleden jeg ser andre har. Den som gjør at du gidder å stå opp tidlig i helgen. Den som gjør at du spenner på deg langrennskiene etter jobb – selv om det er januar og det ble mørkt for en time siden. Jeg lengtet etter en vinteraktivitet som er mer tilgjengelig (og billigere) enn slalom og som gjør at jeg også får utnyttet vinteren best mulig.
Utstyret var på plass – jeg hadde samme målet for 3 år siden, men da røyk jeg et korsbånd i slalombakken, og måtte legge skiene (inkludert de nyinnkjøpte felleskiene) på hylla.
Men 2021 skal være mitt langrennsår, dere, og jeg har som sagt allerde satt i gang!
Tur 1: Solemskogen – Tonsenhagen
Vi tok buss 56 fra Storo til endestasjonen Solemskogen. Derfra måtte vi gå i ca 35 meter før vi kunne spenne på oss skiene og stake oss innover blant Oslo-markas snødekte trær.
Dette er sørlige del av Lillomarka naturreservat og en veldig tilgjengelig del av marka. Det er det mange som har oppdaget, for det var litt folk i løypene, men aldri noe kø eller for mange mennesker. Som vanlig i skogen får man hyggelige nikk og smil av de man passere.
Passe kupert for en nybegynner på langrenn
Vi fulgte først skilt mot Lilloseter. Rett før Svartkulp tok ned til høyre, hvor skiltet viste “Årvoll”. Det er en god løype for rookies for det var minst 70% rett frem og nedoverbakke. Et par oppoverbakker hvor den ene er litt lang og litt bratt, men det er både flatt på toppen og det finnes en benk der, så der kan man unne seg en pause! Noen utfordringer må man jo også ha i løpet av ruta.
Passe langt også, vi brukte 40 minutt på 6,5 kilometer i et rolig og fint tempo. Ingen pauser, men hadde vi lagt inn en pause på en DNT-stue med bolleservering hadde jeg nok klart nye 6,5 km!
En langrennstur som anbefales for nybegynnere!
Tur 2: Movatn – Kjelsås
Denne gangen tok vi toget til Movatn stasjon, nord i Lillomarka. Toget het L3 og går ganske ofte. Når man går av toget følger man til høyre forbi parkeringsplassen og går ned på Nordre Movann. (Kun om isen er sikker!) Der spente vi på oss skiene og startet jakten på kilometerne.
Jeg var spent, for jeg var på tur med Leo og Gunhild, og de er ganske gode på ski. Jeg hadde beregnet meg frem til at det måtte være mye nedover her også, og staket av sted med høy motivasjon!
Sol, nypreppa løyper og vindstille!
Og for en dag! Og for en tur! Jeg fikk igjen masse mestringsfølelse, klarte (nesten) å holde tempo og trynte bare en gang! På flat mark. Det trenger vi ikke å snakke mer om.
På denne turen var det mest nedoverbakker og mye rett frem. Noen slake, lengre motbakker var det men det var aldri noe slitsomt. Vi dro en januardag kl 14.00 og da vi ankom Maridalsvannet var det akkurat i tide for solnedgang – prikken over i-en på en helt fantastisk langrennstur.
Imarka-appen er genial!
Er du interessert i å prøve deg på langrenn må du laste ned imarka-appen med en gang! Det er Skiforeningen i Oslo og Geodata sin app, og de har live oppdateringer på hvor løypene er preppa. Så når vi skulle velge rutene våre gikk vi inn på appen, fant grønne løyper og vipps var det avgjort hvor vi skulle gå!
God tur!
// Helene
Ønsker du å følge mine turer kan du følge meg på @helenevaagsvoll på instagram.