*Dette innlegget er skrevet av Linn Winsnes Rosenborg
Nedtellingen kom til siste tall i rekken, og fredag ettermiddag ble en spent turjente plukket opp på Sagene av en halvskitten Caddy. Etter at dachsen var lastet inn, husnøkler lokalisert og en yoghurt fortært var det straka vegen mot Buskerud.
Innen vi hadde handlet mat, parkert på Sponevollen og fått lessa på oss sekkene var det allerede bekmørkt.
Vel vitende om at en fra turfølget allerede var fremme på camplassen, og med et håp om et ventende bål, skrudde vi på hodelyktene og vandret innover i Finnemarka.
Etter halvannen times vandring ankom vi Flagervatnet hvor vi tilbragte den første kvelden, og lærekurven tok raskt en bratt sving oppover. Første punkt på læreplanen: skift umiddelbart ut av svette klær og inn i tørr ull. Check – gjort – varm og god. På med dun og null stress. Andre punkt: ikke synk ned foran bålet før telt er slått opp og sengeplassen klar. Punkt nummer tre: ikke tro at du klarer å sette opp telt i mørket selv. Ikke nødvendigvis i lyset heller skulle det vise seg.
Her er det viktig å hvine av fryd over synet av den nye, fine soveposen din. Når du hyler “herregud så fin den er! Og så LANG!” er det absolutt en fordel å være på tur med folk som deler din utstyrs-entusiasme.
Når du hyler “herregud så fin den er! Og så LANG!” er det absolutt en fordel å være på tur med folk som deler din utstyrs-entusiasme.
Når tiden endelig kommer til å sette seg foran bålet for å fortelle skrøner er det viktig å skru av hodelykten, sette toddy-mesteren i sving og skru på lattermusklene.
Det er rart hvor lett man kommer inn på de rareste samtalene når man sitter sånn. I mørket, med godt drikke, rundt et bål. Jeg startet, med gode intensjoner, med å ta litt notater til en senere bloggpost. Det ble med disse to punktene:
01:03 – konstaterer (verbalt altså) at menn på 25 år har stram pung
01:40 – Robert detter i vannet. Han laget en veldig morsom lyd.
Jeg har absolutt ingen forklaring på hvordan vi kom inn på all praten om testikler, men på et eller annet vis ble dette et gjennomgående tema på hele turen. Ikke bli for overrasket om det plutselig dukker opp en podcast med tittelen “pungpreik med Linn”. I tillegg løste vi mer enn noen få verdensproblemer og ble enige om å være venner for alltid. Sånn cirka.
Etter en slitsomt morsom kveld (fortsatt støl i magen etter alle latterkrampene) var det en sliten og glad turjente som krøp ned i soveposen. Her kom også punkt fire på læreplanen: ikke legg deg småfrossen og tro at du blir varm i posen. Jeg har nå lært å kle på meg og å sørge for å være varm før jeg tar kvelden. Akkurat den lærte jeg på den harde måten. Den måten som gir klaprende tenner og frosne tær.
Dag nummer to pakket vi ned campen (her kom punkt nummer fem inn i bildet – hvordan pakke ned teltet. Se video) og vandret videre til camp spot nummer to. Vi hadde en helt nydelig tur gjennom frossent landskap og fantastiske farger før vi ankom Disen Broktjern. Opp med telt, tenne bål, frem med koppen og skravlesettet.
Camilla tryllet frem de mest fantastiske bål-stekte burgere, bikkjene slappet av i lyngen (ok, primadonna-dachsen lå på liggeunderlag og i sovepose) og latteren satt løst. Det er noe merkelig terapeutisk med det å dele livserfaringer i de sene nattetimer ved et varmt bål. Erling lekset opp om at jeg er en bra dame som må slutte å surre meg borti feil menn, Robert serverte rødvin som en pro og Camilla og Bjørn Tore slumret på hver sin side av bålet. Vinterens turer ble planlagt og der og da kjentes livet helt perfekt.
Utover de nevnte læreplan-punkter har jeg lært følgende:
Tusen takk til Camilla, Erling, Robert, Bjørn Tore, Taiga, Balder og Cava for en usedvanlig herlig første tur som ikke er på sommeren-opplevelse. Dere er dødsfine og jeg var ikke mørkredd en eneste gang.
Tusen takk til Dyresjappa på Torshov for mat og utstyr til Cava, samt gode pakketips i forkant av turen!
//Turløype: Sponevollen – Flagervatnet – Disen Broktjern – Sponevollen
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook for bilder og blogg.
