Denne ukas blogginnlegg har teamida tenkt til å vie til noe som de fleste har mange av, nemlig hverdager. Ida og Ida bytter litt på å skrive, så denne gangen blir det et perspektiv på hverdagseventyr fra Østlandet.
I løpet av dagen tar jeg meg selv flere ganger i å drømme meg bort i nydelige bilder av Norges herligste natur på instagram. I bunn og grunn er det utrolig inspirerende. Hver dag ser eg x antall herlige turbilder fra hele Norge. Mest av alt får jeg lyst til å pakke sekken å vende snuten bort fra det flate østlandet og sette kursen mot høye fjell og vidder. Jeg forbanner meg selv over hvorfor jeg bor så langt unna det jeg er så glad i, nemlig fjell, vidder og fjord. Det er hvartfall de tankene jeg tenker når jeg sitter(nei, jeg må stå faktisk) på de overfulle, svette bussene i Oslos gater. For å få tiden til å gå i kollektivtrafikken sjekker jeg instagram. På instagram blir jeg møtt av hasjtagger og nydelige bilder av fjelltopper som sier at #liveterbestute. Jeg titter så vidt gjennom ei svett bussrute, og tenker at jeg kunne ikke vært mer enig.
Mang en gang har jeg fått gode turtips fra instagram og blir gang på gang inspirert og imponert over alle de nydelige turene folk drar på. Men samtidig tar jeg meg ofte i å drømme og å tenke at jeg må dra langt for å finne det jeg søker. Når jeg sitter på bussen fem dager i uken, to ganger om dagen drømmer jeg sjelden om nærområdet mitt. Jeg drømmer om “store” turer jeg kan dra på i ferier, og ikke minst Expedition Amundsen i Februar. Jeg tenker at jeg må ha ekte fjell og motbakker for å komme meg i form og for å få fine naturopplevelser.
Hvorfor tenker jeg sånn? Sannheten er jo i realiteten at en aldri må dra langt for å få fine naturopplevelser. Hvartfall ikke i Norge. I det siste har jeg prøvd å snu denne tankegangen. Jeg drømmer fortsatt om de lengre turene som kan finne sted i ferier og lengre helger, men samtidig vet jeg at livet består av flest hverdager. I mitt hode er det “lett” å være lykkelig og få gjøre akkurat det du vil i ferier. Det er vel det ferier i grunn er til for. Men i hverdagen kan det være vanskeligere, hjernen og tingene vi gjør har en tendens til å switche til autopilot når vekkerklokken ringer mandags morgen. I hvartfall har min hjerne en tendens til det. Derfor har jeg i den siste tiden prøvd å programmere naturopplevelser inn i autopiloten i hverdagen.
Etter å ha bodd et par forskjellige steder i Norge de siste årene vet jeg at det er få steder hvor det ikke er mulig å nyte naturen i hverdagen. Jeg tror til og med jeg har blitt mer glad i naturen etter å ha bodd i Oslo blant annet. Før så jeg faktisk ikke den store gleden av flatere terreng og skog. Men nå er det noe helt annet. Naturen har igjen vist meg hvor stor variasjon den har, og jeg verdsetter skogen og marka på lik linje som jeg verdsetter fjellene, fjordene og viddene. Det er bare at disse ulike miljøene får frem ulike følelser og stemninger, og det er vel akkurat den variasjonen vi mennesker trenger i livet.
Så, de siste to ukene har jeg latt naturen bli en del av autopiloten i hverdagen.
Så, de siste to ukene har jeg latt naturen bli en del av autopiloten i hverdagen. I hverdagene har jeg lufta dekka i marka, løpt, gått på tur og sove i telt i Rondane ene helgen og sjekka badetemperaturen i sjøen når jeg var på besøk i Finland hos Finnen i teamida. I stedet for å ønske meg bort til andre vakre steder har jeg forsøkt å nyte det naturen kan by på der jeg er. Så kan heller helgene brukes til å oppsøke de inspirerende stedene man ser på instagram som kanskje ligger litt lenger unna.
Jeg sjekker fortsatt instagram på bussen og blir like inspirert av de vakre naturbildene. Jeg sender en kort tanke til lengre eventyr og Expedition Amundsen. Men i stedet for å ønske at jeg var på Hardangervidda eller et annet sted ser jeg ut av bussruta og ser at Østmarkas grønne tretopper fortsatt ligger der og ønsker meg velkommen til en ettermiddagstur. Den svette bussturen er tross alt ikke så ille for jeg vet at den er glemt så fort jeg kommer meg ut. Mon tro hva naturen vil by på idag.. #hverdagseventyr
Den svette bussturen er tross alt ikke så ille for jeg vet at den er glemt så fort jeg kommer meg ut. Mon tro hva naturen vil by på idag.. #hverdagseventyr
