Ida Alice Høyland – Så liten, allikevel så stort..

Skrevet av: Turjenter.no
Publisert: 30.11.18

Det er spesielt en tur jeg kan tenke tilbake til, hvor jeg virkelig fikk kjenne på følelsen av å være liten ute i den store naturen. Det var kanskje den første turen hvor jeg faktisk var redd, og det hele kunne endt ordentlig ille.

Jeg var på utveksling i Fairbanks Alaska, hvor to av mine nye venninner og jeg bestemte oss for å dra på vår første helgetur. Det ble en internasjonal gjeng med en danske, en australier og en nordmann på tur. Turen gikk til Denali nasjonalpark i Alaska.

Parken er på over 24 000 km2, og inndelt i ulike soner. I hver sone er det kun et fåtall som får lov til å oppholde seg på ethvert tidspunkt. Dette for å bevare naturen, forhindre utvikling av stier, samtidig som man nærmest skal få en «du er alene»-garanti. Og det var vi. Uten satellittelefon hadde vi heller ikke dekning om noe skulle skje. Vi skulle tilbringe hele helgen i parken, med to overnattinger. Vi hadde ikke vært flinke og forhåndsbestilt, flere av sonene var allerede fulle, så vi ble tildelt en nærmest tilfeldig. Før vi fikk lov å dra ut på tur, måtte vi se en sikkerhetsvideo for hvordan man skulle oppføre seg om man skulle møte på bjørn. Vi hadde i alle fall med oss pepperspray –eller bearspray, om noe skulle skje.

Vi hopper på bussen som skal ta oss innover i parken. Vi tar frem kartet for å kikke på mulige ruter, og planlegger i grove trekk hvor vi skal gå og hvor vi tenker å overnatte. Det tar 2-3 timer før vi ankommer vår sone. Det er på tide å hoppe av. Bussen den fortsetter videre innover, og vi er mutters alene. Bussturen var en naturopplevelse i seg selv, men etter noen timer var det deilig å få på seg sekken og begynne å labbe i lyngen. Alaska har på mange måter likhetstrekk med naturen i Norge, alt er bare litt større, og litt villere. Vi begynner å gå, og det det tar vel ikke mer enn 40 minutters gange før vi ser en svær grizzly – midt i veien. Jeg har aldri sett en bjørn før. Hodet begynner å stresse, kroppen fryser. Hva f*** gjør vi nå? Hvor er peppersprayen? Den peppersprayen vil jo ikke gjøre noe med den svære bjørnen der uansett! Og jeg har allerede glemt hele filmen… skulle vi gjøre oss store å forsøke å skremme den eller skulle vi lage lyder og bevege oss rolig unna? Vi gambler og går for sistnevnte. Skjelvende roper vi «Hey Bear» og ser den titte tilbake på oss. Vi beveger oss rolig oppover fjellsiden og tar god avstand fra bjørnen. Det viser seg at bjørnen egentlig er mest opptatt av å gresse og ser ikke ut til å bry seg om oss i det hele tatt… Vi jubler av å ha overlevd vårt første grizzly-møte, og puster lettet ut. Vi skulle egentlig krysse fjellsiden, men blir nå nødt for å planlegge en ny rute. Vi går opp til topps og følger fjellryggen, for så å gå ned igjen og vi ankommer området hvor vi hadde planlagt å slå leir. Dette gjorde vi etter trekant-prinsippet for å forhindre bjørnebesøk i teltet. Vi lagde mat på et sted, satt opp telt med god avstand et annet sted, og oppbevarte maten i tønner på enda et sted.

Det begynner å bli mørkt, vi begynner å bli sultne og det er tid for mat. Vi hadde lånt oss en primus som skulle ta alle typer brensel. Skrubbsultne oppdager vi at det gjorde den selvfølgelig ikke. Vi innser at det hadde vært en fordel å sjekket utstyret i forkant, og nøyer oss med en god dose nøtter og snacks før vi legger oss. Med grizzlyen i tankene, må jeg innrømme at det ikke ble mye søvn den natten. Vi våkner opp til frost på teltduken, og en nydelig soloppgang. Til frokost ble det kaldt vann med havregryn. Dag nummer 2 går som smurt. Det er nydelig vær, solen skinner og vi nyter mens vi synger og går. Vi trasker til vi kommer frem til en elvekant hvor vi slår ny leir. Her blir det andre boller – vi samler inn godt med ved og får endelig i oss et varmt måltid. Vi sitter ved bålet, ser på solnedgangen og drøser til langt på natt, mens vi drikker kakao med litt ekstra krutt i. Det var en god dag det!

Den siste dagen hadde vi lagt opp til en kort etappe. Vi skulle følge elveleiet nedover og komme tilbake til veien hvor bussen ville plukke oss opp igjen. Enkelt tenke vi. Når vi er kommet ned til veien oppdager vi at en fjellside sperrer – det er ikke mulig å komme opp til veien fra vår side. Vi er nødt for krysse elven. Elven kommer fra en bre, og går gjennom grus. Vannet er derfor uklart og det er helt umulig å se bunnen. Vi forsøker å finne et sted som egner seg for å krysse over. Vi finner oss noen solide trepinner for støtte, og går uti på rekke og rad. Australieren først, så dansken og nordmannen sist.

Det går tilsynelatende greit, før vi nærmer oss kanten på andre siden. Det svinger litt, og det blir plutselig dypere og dypere. Strømmen den blir sterkere og sterkere. Jeg kjenner frykten trenge på. Faller jeg nå, med 25 kg på ryggen, vil jeg trolig ikke overleve. Elven den går nå til hoftehøyde. Det virker like ille å snu som å forsøke å komme seg over. Hjertet pumper for fult. Jeg ser de andre foran meg kommer seg i land. Jeg fortsetter, og innser at jeg ikke har løsnet hoftebeltet. Om jeg skulle falle nå ville jeg ikke få av meg sekken. Det er like før kroppen fryser helt. Jeg sklir på en stein og mister feste. Jeg kjenner sekken dra meg ned. På et mirakuløst vist klarer den adrenalinpumpende kroppen å rette seg opp. Vi kommer oss alle trygt over. Mens vi ligger langflate på bakken, ser vi det kommer et dyr løpende lenger opp i elveleiet. Noe som ser ut som en jerv hopper lekent ut i elven, før den løper elegant over på andre siden. Det var et nydelig syn, og føltes på et underlig vis som om naturen bare måtte gni det inn – vise hvor små vi er, og hvordan det egentlig skulle gjøres.

Det var først da, jeg virkelig forelsket meg i friluftsliv.

Blogglisten hits
 
Dette innlegget handlet om:
BOSTED: Melhus
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold06.02.18
Maria Philippa Rossi12.10.18
ANNONSE
Gunhild og Helene20.11.17
ANNONSE
Julie Korneliussen16.11.17
Julie Korneliussen28.02.16
Julie Korneliussen06.10.15
Une Cecilie Oksvold24.11.18
Une Cecilie Oksvold14.09.18
Julie Korneliussen14.02.16
Guri Anne Hansen19.03.17
Maria Stray Homme14.02.17
Britt-Ingunn Tafjord Walle09.07.18
Julie Korneliussen01.01.16
Gunhild og Helene04.06.18
Kari Schibevaag06.04.16
Iselin Næss24.08.18
Kari Schibevaag03.10.17
Gunhild og Helene19.06.18
ANNONSE
Maria Philippa Rossi22.08.18
ANNONSE
Maria Stray Homme16.10.18
Gunhild og Helene15.03.18
ANNONSE
Bodil Dorothea Gilje18.11.18
Maria Stray Homme30.06.17
Maria Stray Homme16.02.18
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold16.04.18
Julie Korneliussen16.02.18
Maria Stray Homme30.11.17
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold09.04.18
Iselin Næss24.11.16
Julie Korneliussen14.08.16
Guri Anne Hansen09.01.17
ANNONSE
Maria Stray Homme06.06.18
Iselin Næss09.02.16
Julie Korneliussen09.05.16
Jill Kristin Øie10.12.18
Maria Stray Homme03.08.18
ANNONSE
Iselin Næss06.11.15
ANNONSE
Maria Stray Homme14.01.18
Gunhild og Helene07.05.18
Maria Stray Homme13.02.18
Une Cecilie Oksvold11.01.18
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold16.05.18
Iselin Næss27.12.15
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this