Jostedalsbreen på langs | Turjenter.no

Jostedalsbreen på langs

Skrevet av: Turjenter.no
Publisert: 17.10.15

*Dette innlegget er skrevet av Inga Strümke

dette er historien om da jeg sammen med tre venner og min lille ulv krysset Jostedalsbreen

HVOR: Luster, Sogndal, Jølster, Stryn
VARIGHET: 3 dager
VANSKELIGHETSGRAD: Krevende
MÅ HA MED: Utstyr for isbre og vintercamping

Tenk at vi har Europas største fastlandsis i bakgården. Denne turen regnes nok som en av klassikerne i Norge, og krysningen er ikke videre teknisk vanskelig. Men en isbre er en isbre, så erfaring fra bre samt litt breutstyr må med. Sammen med telt, soveutstyr, kokeutstyr, (pakkeliste følger), ender man fort opp med å bære 20-30 kg. Alternativet er så klart å ta med seg en brefører. De veier ofte rundt 70-80 kg, men man slipper å ha dem i sekken.

Det ryktes at Josten har blitt krysset i løpet av en natt på skøyteski, og for alt jeg vet har den sikkert blitt syklet med fatbike også… Men dette er en beretning om en aldeles alminnelig krysning som skjedde 1. mai-helga i 2015, og tok tre dager totalt.

I retrospekt kan jeg melde om at det mest utfordrende med denne turen er å få logistikken med biler til å gå opp.

På torsdag etter jobb kjørte vi til Fjærland hvor vi satte igjen bilen min, og så kjørte vi hele veien rundt til Fåbergstølen hvor turen skulle starte. Man må beregne ca 3 timer ekstra på denne moroa.

Uansett, når det er overstått* er turen så godt som i gang. I skinnet fra hodelyktene satte vi opp telt, spiste ei skive og fant soveposene rimelig kjapt.

Fredag

Fredags morgen spratt vi opp rundt klokken 6, og perfekt koordinerte rullet én soveposer, en annen tok ned teltene, en tredje kokte grøt og kaffi og en fjerde matet hunden. Det var akkurat slik det skjedde. Tre velsmurte kvarter senere – det kan umulig ha vært mer – var vi klare til avmarsj, vekten mer eller mindre fordelt mellom sekkene våre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
zoom inn for verdens beste turtryne

Vinteren 2014/2015 brakte med seg legendariske mengder snø, så vi gikk på ski fra første meter, og var temmelig sikre på at vi ikke om til å trenge breutstyr, gitt at bresprekker nok var dekket med 15 meter snø.

1000 høydemeter er en opptur

Starten på turen er noe hard og upedagogisk. Da er det godt å vite at man har det verste unnagjort med én gang, og det blir bare fryd, gammen og medfart etter det. Det er dessuten bare å fokusere på den vakre utsikten, fjellene og gleden over å være på tur.

Vanlige dødelige som ikke kommer fra en blomsterplanet har så klart lov til å synes at det er tungt og kjipt. For å unngå surning berget jeg meg ved å fortelle ulven min om hva Jostedalsbreen ble brukt til før den ble fornøyelsespark.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

– Du, Kriss?

– Jeg vet hva du skal spørre om. Jeg kommer ikke til å trekke deg opp her.

– Nei, det var ikke det. Jeg skulle fortelle deg om noe.

– Det der har jeg hørt før. Jeg vet at det ikke er sau på toppen ikke prøv deg.

– Neiiiii… hva er det du sier, det hadde jeg da aldri sagt. Men du, i gamledager var denne fine breen en snarvei mellom Nordfjord og Sogn. Det var mye kjappere for dem å gå tvers over breen enn å reise over fjorden.

– Flaks for deg at du ikke levde i gamledager da. Skulle likt å se deg gjøre dette uten GPS.

– Du er så søt du. Nei, men folk kunne stort sett veien over breen utenat. Bøndene var så godt kjent her at de kunne gå mer eller mindre i blinde. De ropte for å høre på ekkoet hvor fjellene var, og orientere seg etter det.

IMGP0723

Blir det tungt nok går man i stillhet, og det er så fantastisk deilig å komme opp på platået og nyte utsikten og innsikten litt før man sklir videre. Omgivelsene på Josten skiller seg fra det vi er vant til på skitur. Det er noe storslått over det hele, og selv om man ikke kan forvente å ha breen for seg selv en solfylt maihelg, så får man fort følelsen av å være langt borte resten av verden.

Når jeg er på slike turer kommer jeg (så snart kneika er overstått, ja) inn i ei boble hvor jeg bare går og ser, hører på musikk, spiser sjokkis en gang i timen og nyter de monotone bevegelsene som tar meg sakte fremover i de fredeligste omgivelsene jeg vet om.

Like ice in the sunshine

Været har mye å si for hvordan man opplever en isbre. Når solen står på kan man gå i t-skjorte, påske-idyllen er komplett, men som vi alle vet kan været snu totalt på få minutter. Dessuten skal det bare en sky eller skyggen fra et fjell til for senke temperaturen betraktelig. Vi var heldige med været hele veien, men kveldene ble kalde. Det kan være lurt å finne drømmeteltplassen før solen begynner å gå ned, for skumringen er nådeløs, og man merker ikke hvor mørkt det er før noen tar frem hodelykten og man plutselig ser hva man driver med igjen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg synes det er viktig med gode teltrutiner, men på korte turer er det vanskelig å øve inn særlig til fremgangsmåte. Det er uansett greit å bli enig om hvem som lager kuldegrop, hvem som lager toalettgrop (kom igjen, gjør det da. Det er triveligere for alle, og når man går kan man skufle den igjen. Vi blir flere og flere på fjellet.). Hvis man har noen i gruppa som fryser litt ekstra kan han/hun gå inn i teltet og pumpe opp liggeunderlag, lage provisoriske stoler og gjøre klart til middag.

IMGP0747

IMGP0745

Så kommer noe av det triveligste jeg vet om på tur: Sette seg godt til rette i teltet, spise Realturmaten sin, ligge halvveis oppå hverandre og prate om dagens inntrykk. Tenk at guds lykke på jord er å være mett i magen og varm på føttene.

Steg 2 for optimal kos: Dra frem et stykke brownies og en liten Bitter til alle. Åh.

Den første natten målte vi rundt -22 grader. Dette kan jeg ikke verifisere, da jeg sov som en stein. Her kommer forresten nalgene-flaske nummer to inn: Fyll den med kokende vann, SKRU GODT IGJEN. SJEKK AT DEN ER SRUDD IGJEN., og legg den i soveposen som varmeflaske. Det er ingen skam å ligge i skje med en flaske.

IMGP0737

Lørdag

Dag to på breen må nødvendigvis bli like nydelig som den første: Man kan ta en avstikker på Lodalskåpa, som med sine 2083m + snø er høyeste punkt, eller man fortsetter straka vegen.

Her oppe på platået har man utsikt over ca hele verden, og breen er kupert, så man rekker å bli varm i oppoverbakkene og kan leke bajas / verdensmester / telemarks-kyndig i nedoverbakkene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På det tykkeste er breen ca 600 meter. Vi har lugget på ei 600 meter tykk seng. Slå den.

– Kriss?

– Jeg trekker jo!

– Ja, det var ikke det. Husker du jeg fortale om bøndene som går over breen? Ja. De fraktet dyr over her også.

– Dyr? Vanlige husdyr som ikke er laget for polare strøk?

– Jaja. Kyr og sauer og

– SAU?!

– Husdyr i alle fall. Og det er ikke bare enkelt å få ei ku til å trave ned breen, så det de gjorde var å legge dem på rygg, binde fast beina og sende dem ned.

– Du kødder

– ikke. Kyr sklir forresten bedre enn sau. Sauer begynner å rulle, og da blir ballen større og større.

Vi spiste lunsj på høgste breakulen, midtpunktet på breen hvor den er bredest, størst og tykkest, og fortsatte nedover mot Ramnane. Dette er ei klippe som stikker opp av breen, og er nokså umulig å overse. Stykket videre går forbi breer på begge sidene. Man kan se Briksdalbreen, Brenndalsbreen og Melkevollbreen på høyre side, og Tor, Odin og Loke på venstre – hvis sikten er god.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter 10-12 timer på beina tok dag 2 også slutt, og vi satte camp like ved Bings gryte. Er man tidlig ute kan man oppleve en spektakulær solnedgang ved Bings gryte, som er imponerende nok i seg selv.

 IMGP0746

Søndag:

I’m melting away

Har man mye sol om dagen kombinert med kalde netter, får man ofte et fantastisk skareføre i de tidlige morgentimene. Dette kan det lønne seg å utnytte, så hvis man kommer seg ut av posen tidlig nok er det omtrent bare å skøyte ned Supphellerbreen. Etter noen små timer ankommer man det jeg vil beskrive som en av Norges vakreste utsikter: Man ser ned mot Fjærland, med fjell, fjord og isbre i skjønn forening. En foto-session senere kan man gå innom Flatbrehytta for en Kvikk Lunsj og en Cola (Husk mynt).

IMGP0775

Brefallet håndterer man etter forholdene. Som nevnt hadde vi så mye snø i mai 2015 at første del av nedturen føltes som en middels preparert skiløype. Med tynne fjellski og solid oppakning valgte jeg å kaste meg utti det, og jeg hadde det strålende. Litt blåmerker på den ene albuen, men hallais. Dog er det så klart ingen skam å bruke vettet og ta det rolig, eventuelt ta av skiene og feste dem på sekken først som sist. Helt nederst blir dette uansett nødvendig, og det kan føles en smule antiklimatisk å bakse seg frem til bilen, som man stort sett når tidlig på ettermiddagen.

*På dette punktet er det bare å knekke seg inn i bilen, putte skiene i hanskerommet, våte sko under setene og bikkja på taket – ellernoe. Det tar 1 liten time å kjøre til Sogndal, og på den tiden kan man krangle om hvem som skal få hoppe av, spise en burger og kanskje sortere litt utstyr, og hvem som skal få lov til å kjøre i 2+2 timer til for å hente den andre bilen, for så å starte på returen. Jeg anbefaler lydbok, kaffe og resten av sjokoladen.

Pakkeliste:

Min sekk (100 liter) var ladet med følgende

  • Telt (Helsport Reinsfjell)

  • Sovepose

  • Liggeunderlag

  • Brenner, kaserolle, spork, to (2) nalgene-flasker. Ta med termos om du vil.

  • 3x Realturmat, mange hundre gram sjokolade, brødskiver, nøtter, rosiner, kaffe.

  • KAFFE.

  • Skismøring og feller.

  • Klatresele, tau, snøanker, brems, prusik. En ekstra slynge og skrukarabin.

  • Gaffateip, Leatherman, ekstra batterier. 50 kr i mynt.

  • Førstehjelpsskrin med alt mulig rart, derav sportsteip og aspirin. Aspirin er blodfortynnende, husk på det.

  • Tannbørste, tannkrem, fettkrem (altså hudkrem som hjelper i -20 grader).

  • Ullsokker, skoposer, dunvest, dunjakke. Jeg er jente. Jeg fryser. 200g dunvest gir mer enn den veier.

  • Ekstra ulltrøye og -stilongs, også kjent som pysj

  • I lokket: Hodelykt, mobiltelefon, iPod, solbriller, GPS, kart, kompass.

Og på meg hadde jeg så klart bukse og jakke, undertøy av typen netting (Aklima), skisko, gamasjer, lue, votter, hals, fjellski med stålkant og skistaver av typen teleskop.

Ser du noe jeg har glemt? Ja, solkrem. Det var ikke verdt det. Husk solkrem.

... og pauseunderholdning

… og pauseunderholdning

 
BOSTED: Melhus
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA

*Ved innsending samtykker du til personvernerklæringen

Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this