Artikkelen ble publisert i Villmarksliv (2015), revidert utgave (2019).
I et av hjørnene på kartet bør det stå hvor mye en centimeter på kartet tilsvarer i virkeligheten. Det står for eksempel 1:50 000, som betyr at en centimeter på kartet tilsvarer 50 000 centimeter i virkeligheten, altså fem hundre meter. Dette kalles målestokk. Nord-sør-linjer er linjene som går fra toppen av kartet til bunnen. Toppen av kartet peker alltid mot nord, derfor må bunnen av kartet alltid peke mot sør.
Når du holder et kart riktig vei, slik at du kan lese teksten, peker toppen mot nord. Kompassnåla, den røde pekeren som snurrer inni kompasset peker også mot nord. Start med å orientere kartet. Hold det slik at det stemmer overens med terrenget. Da skal nord på kartet peke samme vei som kompassnålen. Når du skal gjøre dette, er det lurt å være på et oversiktlig område, for eksempel en topp.
Det viktigste å forstå er høydekurver. De viser konturen på landskapet og hvor bratt terrenget er. Jo tettere disse kurvene er markert, desto brattere er terrenget. Rutenettet, de blå rutene, tilsvarer 1 x 1 kilometer. Da kan du enkelt telle hvor mange kilometer det er i luftlinje fra A til B.
Når du skal gå på kompasskurs, må du vite at den røde pilen peker mot nord. Linjene som ligger etter hverandre i sirkelen hvor den røde pilen ligger, heter hjelpelinjer. I den samme sirkelen finner vi en avmerket rød pil som kalles nordpilen. Disse utgjør sammen kompasshuset. Når du har orientert kartet, kan du finne ut hvor du er. Dette punktet kaller vi (A), deretter må du finne ut hvor du skal (B). Legg kompasset slik at det peker mot punkt (B) fra punkt (A). Deretter stiller du hjelpelinjene inn slik at disse er parallelle med nord-sør-linjene på kartet. Nå kan du løfte kompasset opp fra kartet. Hold det vannrett, og snu deg slik at kompassnålen ligger inni nordpilen. Der har du retningen du skal gå i: marsjretningen.
Det beste du kan gjøre for å bli trygg på kart og kompass, er å øve mye. Gå ut i godvær og tren. Ta for deg noen små topper eller kortere avstander i nærområdet, eller et område du er kjent i fra før. Også for dem som har lang erfaring med kart og kompass, lønner det seg å øve for å holde kunnskapen ved like. Det er fort gjort å glemme alt sammen! Det å vite hvor du er og være trygg i terrenget gir en ekstra glede ved turen.
I tillegg kan det være greit å ha med en GPS. Hvordan GPS-en fungerer, varierer fra GPS til GPS, og det er viktig å sette seg inn i hvordan akkurat din GPS skal brukes. En GPS gir deg din nøyaktige posisjon hele døgnet, uansett værforhold, med forbehold om at signalet ikke blir skjermet av for eksempel store fjell. GPS er en god sikkerhet å ha i bakhånd.
Dersom det blir tett tåke, kan du for eksempel følge dine egne spor tilbake til utgangspunktet. Det finnes GPS-er med kart, og helt enkle versjoner uten kart som kun markerer med en strek hvor du har gått. Den forteller deg hvor langt unna du er utgangspunktet dersom du har lagret dette punktet – noe du bør du gjøre før du legger ut på tur, dersom du har en GPS tilgjengelig. Likevel vil aldri en GPS erstatte kart og kompass, ettersom en GPS går på batterier og kan gå tom!
