*Dette innlegget er skrevet av Inga Strümke.
Kjære Grønland!
Hvordan har du det nå da?
Jo, takk som spør. Sola er tilbake, jeg kjører fremdeles på med -40 midt på isen og har fred fra folk og fe – enn så lenge.
Så fantastisk å høre! Jeg har vært på Finse <3 (ikke noe nytt der altså), og denne gangen var jeg der med 10 andre som skal komme på besøk til deg i mai. Håper det fremdeles er i orden.
Hilsen Inga
Sent en onsdags ettermiddag ramlet jeg, min kjære pulk og en fullstappet skibag ut av toget på Finse stasjon. Jeg hadde to timer før toget fra Oslo skulle ankomme, så jeg fant et solid objekt å feste pulken til, hoppet på skiene og skled ut på vannet som generøst nok fryser til is om vinteren, rett sør for Finse.
Der vandret jeg rundt med en loggende GPS på innerlomma, for jeg hadde ca 2 meter sikt hvis jeg snudde meg med vinden, og ville gjerne finne veien tilbake etter at sporene ble blåst bort.
Jeg fant et hull i skyene og ble stående og glo på det fine, lyse beltet som Melkeveien lager og tenkte du ser de samme stjernene som jeg du, Grønland, før det tikket inn en melding av typen «kom og hjelp meg å få ut pulkene++ fra toget.»
For det skulle ut 10 pulker, masse telt, tusen brennere, bensinflasker, kjeler, spader, pulkbager, arctic beddinger, og… heldigvis var konduktøren tålmodig.
Onsdag varte til lengre enn midnatt, torsdag startet kl 07 men var likevel nådeløst kort, og mange timer ble tilbrakt med å sette opp telt,
skru bensinbrennere til treplater, fylle bensin i flasker, og teipe sammen teltstenger.
For flere tips rundt «hvorfor teiper vi sammen teltstenger?» og liknende kan jeg referere til et fremtidig innlegg, eller Børge Ousland sin fortreffelige ekspedisjonsmanual:
Tilbake til Finse. Torsdag kveld var det endelig duket for gjensyn, og grønlandsfølget fra fjern og nær gjorde sitt inntog på 1222 moh.
De neste tre dagene gikk med til å slå opp telt i med- og motvind, lage mat i telt, trekke tunge ting og prate om deg, kjære Grønland.
Og som vi gleder oss til å labbe rundt på din hvite overflate!
Vet du hva jeg gleder meg mest til? Jeg gleder meg aller mest til de solfylte dagene der vi setter opp teltet, og solen varmer det røde og gule stoffet så mye at soveposer og våte sokker ligger der inne og damper.
Eller nei! Nei, jeg gleder meg mest til å trekke hetta over hodet, ta på meg brillene og gå imot snødrevet med lydbok på ørene, varme tær og tørre fingre i vindvottene.
Eller nei. Nei, jeg gleder meg mest til å være mør i lårene og sette meg på pulken for kakao og nøtteblanding imens jeg fortsetter diskusjonen med ham bak om hvorvidt det blir såpeopera hvis man synger i dusjen.
-du skjønner hvor vi står… Jeg håper du gleder deg like mye som vi.
Ja, det måtte komme. Kanskje vi klarer å ordne det sånn at vi får fint vær når disse tingene skal skje.
Løsning: Bli skikkelig, skikkelig komfortabel med å tisse på flaske (ved hjelp av en sånn shewee eller liknende) – eller bite det i seg, ta på dunjakka og fotposene, og tisse ute.
Tissing i teltet har blitt litt sånn «det nye Gore Tex» – alle de kule kidsa har det, og vi tror at vi ikke kan gå på tur uten. Det stemmer ikke. Det er hysterisk praktisk å kunne tisse i teltet, men hvis man ikke vil, så overlever man fremdeles fint på tur altså.
Tamponger på langtur er for meg litt som skisko på langtur: Gå opp sykt mange størrelser, så blir det bedre. Du vet sånne store tamponger som står i hyllene og får en til å tenke «Hvem er det egentlig som bruker sånne?». Svaret er: Vi som ikke vil bytte tampong mer enn to ganger for dag, og dessuten blir panisk med tanke på blod i dunsoveposen, vi bruker sånne.
Og, ja. Ha alltid en nødrakett i førstehjelpsskrinet.
Vi sover ikke med bh, for da får ikke huden puste. Den kaldeste tiden på døgnet er når man kravler ut av soveposen, uansett når det er, så å skulle kle av seg da for å ta på bh innerst, det krever mye disiplin.
Unngå dog for all del å utsette påkledning av bh til avmarsjen, for ellers…
Men det var det altså! Utover det har vi ikke gjort annet enn å glede oss, forberede oss,
som vi skal fortsette å forberede oss
og jeg lover at Julius og Julietta ikke får være med på besøk.
Neste gang: Lister, ting som fryser og skremselspropaganda
Ps. Hvis du har lyst til å følge med på noen andre av jentene som skal over Grønland i samme gjeng, finnes de på instagram:
