Kunnskap er makt | Turjenter.no

Kunnskap er makt

Kvinne, lær deg å spinne! Før alle Norges rødstrømper går i strupen på meg, hear me out, jeg mener det i overført betydning. Lær deg hvordan utstyret funker, hvordan du redder venninnen di ut av en bresprekk, eller tren så du klarer å grave bort 300 kilo snø like fort som sidemannen.
Skrevet av: Maria Philippa Rossi
Publisert: 07.03.21

I januar flyttet jeg tilbake til Svalbard.  Selv om jeg elsker det rolige, naturnære livet i nord er det ikke til å komme bort fra at det er en del farer her oppe også (og ellers i den norske villmarken, men kanskje spesielt på Svalbard).

Da jeg startet i ny jobb bestod første uka av et intensivt sikkerhetskurs som tok for seg mange av farene du kan møte på Svalbard. Målet er å være bedre rustet, å kunne lese faresignaler i terrenget (eller online), og ta kloke valg så du unngår at skiten treffer vifta.

Smilet og rifla er alltid med på tur.

Faremomenter i vakker natur

Isbjørn, skytebaneøvelse, breredning, skred, førstehjelp, nødcamp, navigasjon, snøscooterkurs, ferdsel på havis var blant utfordringene. I løpet av uken skal jeg være helt ærlig og si at det kun var én ting jeg følte meg 110% komfortabel med. Det var teltoppsett. Teltet, det har jeg kontroll på.

Jeg synes det er dødsskummelt å skyte med rifle, jeg blir så redd når det smeller at jeg knapt vet hva jeg skal gjøre av meg. Jeg har klatret en del, men den 1-til-3-taljen, den hadde jeg ikke helt i fingerspissene. Jeg isbader og har kontroll på pusten i vann med minusgrader, men jeg hadde aldri forsøkt å komme meg opp av det vannet med scooterdress og støvler. UTM og GPS-koordinator? Der kom jeg til kort. Førstehjelp tenker jeg at man alltid, alltid, alltid kan terpe på. Skred har jeg lite peiling på. Jeg følger skredvarsel og er såpass dårlig på ski at jeg ikke har noe å gjøre i terreng brattere enn 30 grader, men det betyr ikke at jeg har kontroll.

Det er kun én ting som kan gi meg den kontrollen: jeg kan lære meg det. Jeg kan spørre andre, jeg kan se videoer på YouTube, men det aller beste er praktiske øvelser. Gjør det sjøl!

Heldigvis bare inngangen til en isgrotte, men kan du 1-til-3-talje om venninnen din faller ned i en bresprekk?

 

Kompetanseheving i friluftslivet

Nå skal jeg generalisere litt, og dra mange turjenter over én kam (hurrarop og klapp på skulderen om dette ikke gjelder deg!). Jeg tror mange jenter har opplevd å være med en kjæreste på tur, med lite eller ikke noe ansvar. Hva gjør man så om forholdet tar slutt? Hvem skal fyre opp primusen din?

Turkarrieren når en milepæl når du går fra å være deltaker til turleder. Det trenger ikke være til toppen av Kilimanjaro. Det å ha ansvaret for en hengekøyetur til Grefsenkollen gjør at du er nødt til å huske noen greier for at turen skal bli suksess. Mest sannsynlig får du låne fyrstikker av noen andre om du glemmer. Litt værre er det om hengekøyefestet også ligger igjen hjemme. Om mobilen går tom for strøm og venninnen din tryner utfor skrenten er det enda mer klønete. Legg til kulde, manglende dekning, skredterreng og så videre, så skjønner du at det er en fordel å ha lagt en plan B og C.

Selv om det som regel går bra.

Flatt lys, skumring, ukjent terreng. Hva bør jeg se etter med tanke på skred?

Still de kritiske spørsmålene

I naturen skal vi være rause, den er for alle. Samtidig fikk uken med sikkerhetskurs fikk meg til å innse svaret på en litt ubehagelig problemstilling: det er noen jeg ikke har lyst til å være alene på tur med.

Jeg tviler på deres evner til å kunne grave meg frem fra et snøskred på 15 minutter. Det betyr ikke at vi aldri skal på tur sammen, det betyr bare at kunnskapsnivået må opp før vi drar til Trollsteinen alene.

Kjære turjenter, turvenninner, og generelt alle som er innom denne bloggen: ta ansvar! Lær deg å ferdes trygt i naturen, lær deg å bruke utstyret du har med, vær en god turkamerat.

For du vil på tur igjen, ikke sant?

 

Epilog

Noen dager etter introkurs til snøscooterkjøring dro jeg med noen kollegaer til Van Mijenfjorden, ca 60 kilometer fra Longyearbyen. Snøscooteren hadde ikke vært helt samarbeidsvillig underveis, og da vi kom ut på isen gjorde den et kjempebyks og stoppet. En kollega kom bort, prøvde å starte den, og så kom det bare en lyd “Vvvvrreeeeffffff….” og så var scooteren død. “Variatorreim,” sa vi i kor og kikket på hverandre. I steden for å la en av gutta fikse det tok jeg av dekselet, fjernet skruene, pillet opp tusen små biter av ødelagt variatorreim, løsnet ny reim, fikk jekket den på plass, satt den kant i kant med variatoren, på med dekselet igjen, klappet scooteren, vrei om nøkkelen, og “VRRrooom!” Av gårde var vi, med enorm mestringsfølelse innabords.

Skifte variatorreim = mestringsfølelse. Skaff deg kunnskap, og kos deg i villmarken!
 
ALDER: 34
BOSTED: Longyearbyen
Julie Korneliussen20.01.21
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA

*Ved innsending samtykker du til personvernerklæringen

Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this