Langtur i Setesdal-Austhei 2/4

Skrevet av: Maria Stray Homme
Publisert: 21.05.18

Gjennom fire innlegg vil jeg dele opplevelser fra min første langtur: en månedslang vandring i Setesdal-Austhei sommeren 2016.  Jeg drømte om å gjøre  en langtur en god stund før jeg faktisk gjorde det. Jeg var redd for å være alene, redd for å gjøre feil. Dette er del to av fire. Slik gikk det til:

Frykt

Jeg overnatter alene på en DNT-hytte. Det er natt og jeg føler meg utilpass. Jeg er redd for første gang på turen. Fornuften forteller meg at jeg ikke trenger å være det, men likevel er jeg det. Jeg vet ikke helt hva jeg er redd for, men jeg er det. Plutselig hører jeg at det stamper på trammen utenfor. Jeg stivner til. Jeg vet at de fleste som ferdes på turistforeningshytter er reale friluftsfolk, men likevel er det en liten stemme i hodet mitt som sier at det er skummelt å være alene på en hytte når det kommer andre folk.

Inn døra kommer en forskremt jente. Hun snakker engelsk, forteller at hun heter Ines og kommer fra Østerrike.Neste morgen spør Ines om vi skal slå følge noen dager, og det gjør vi.

Dette møtet er et slikt uforglemmelig møte som man bare kan oppleve på tur. Vi deler noen fine dager og opplevelser sammen, sliter oss opp bakker og fisker. Det er noe spesielt med å møte en venn i en slik situasjon. Det var ingen selvfølge at vi skulle trives i hverandres selskap, men det gjorde vi altså!

 

Alene

Ines og jeg har skilt lag. Jeg er igjen alene i fjellet. Nå er jeg komfortabel med «ensomheten». Det er i denne perioden jeg begynner å reflektere rundt dette med ensomhet. Er jeg egentlig ensom, bare fordi jeg er alene?

Nydelig vær på langtur
Langtur: Nydelig vær.

Dag nummer åtte går jeg forbi Kvipt Gjestegård, i Fyresdal. Været er fantastisk denne dagen. Det har det i grunnen vært hele den første uka av turen. På gjestegården treffer jeg eierne av gården som forteller at mange Setesdøler har tatt seg arbeid på gården opp gjennom tidene. Og jeg undres om dette er et av stedene min bestefar Olav har arbeidet. Han snakket ofte om Fyresdal.

Bildet under er tatt på dag ni. Jeg våkner til lyden av piskende regn mot teltduken. Lenge ligger jeg og grubler over hvordan jeg skal gripe dagen fatt . Etter hvert strekker jeg meg etter termosen og finner fram dagens rasjon havregryn. Jeg har tørket frukt og nøtter i. I dag trenger jeg litt sjokolade også. Jeg ordner en kopp te. Det er en tung morgen. Utenfor soveposen er det kaldt og jeg drøyer lenge før jeg står opp. Men jeg må opp, pakke ned teltet og legge alt i sekken, selv om det regner.

Telttur. er det alltid godt å være på tur. er tur et glansbilde?
Klar for en ny dag…?

Når alt er pakket setter jeg kursen nordover. Jeg går oppover lia og tankene flyr mens regnet faller tett. Jeg går hele dagen og grubler. Det er noe av det beste jeg vet, å la tankene fly. I bylivet har jeg sjeldent tid til å tenke alle tanker helt ut. Er det en ting jeg har nok av på langtur, så er det tid – tid uten avbrudd og forstyrrelser. Masse deilig tid. Det er fint å gå slik og tenke, gruble og filosofere. Etterhvert kommer jeg frem til Nutevasshytta. Her fyrer jeg i ovnen og tørker utstyr.

 

Tankespinn

Jeg synes det er viktig å huske at turlivet ikke bare er et glansbilde. Noen dager er slitsomme, og andre dager er bare «barneskirenn». På langtur får du virkelig kjenne på hele spekteret. Noen dager er du utslitt, andre dager er du full av energi. Det er kontrastene, råskapen, ektheten og variasjonen, som gjør det til en helhetlig, fantastisk opplevelse. Været for eksempel, det kan du ikke gjøre noe med. Det er bare vær. Og du må ta det som kommer.

 

Fra Nutevasshytta til Torsdalen

Neste morgen våkner jeg tørr og varm på Nutevasshytta. Teltet og klærne har hengt til tørk. I dag regner det katter og hunder – igjen. Jeg bruker lang tid på å komme meg av gårde. Det er så komfortabelt å være tørr og varm. Er jeg litt for behagelig anlagt for å drive med dette? Nei da, jeg vil ut. Jeg trasker til lyden av sauebjeller, og en og annen stegg som skyter i været foran meg.

Senere på dagen stiger høydemetrene. Endelig! Åpent landskap så langt øyet kan se! Jeg nyter utsikten fra Den Hvite Nuten (1007 moh.) en lang stund. Plutselig begynner det å regne kraftig igjen. Jeg hiver regntrekk på sekken og haster av gårde. Jeg må egentlig skikkelig tisse, men det frister ikke akkurat å ha rumpa bar når det regner vannrett! Men må man, så må man.

 

Fjelltur, langtur, den hvite nuten
Den Hvite Nuten.

Fortsettelse følger i neste innlegg.

Artikkelen ble publisert i AOTs årlige utgivelse 2017.

Blogglisten hits
Dette innlegget handlet om:
ALDER: 24
BOSTED: Kristiansand
ANNONSE
Maria Stray Homme16.08.17
ANNONSE
Maria Stray Homme14.05.18
Iselin Næss09.02.16
Maria Stray Homme16.10.17
Maria Stray Homme09.05.18
Maria Philippa Rossi07.08.18
Julie Korneliussen04.08.16
Maria Stray Homme20.04.18
Julie Korneliussen14.12.15
ANNONSE
Maria Stray Homme06.06.18
ANNONSE
Gunhild og Helene06.09.17
Une Cecilie Oksvold01.03.18
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold16.04.18
Une Cecilie Oksvold21.02.18
Gunhild og Helene20.04.18
ANNONSE
Kari Schibevaag02.08.18
ANNONSE
Maria Stray Homme10.04.18
ANNONSE
Maria Stray Homme22.07.17
Maria Stray Homme08.12.17
Maria Stray Homme16.02.18
Maria Stray Homme05.07.17
ANNONSE
Maria Stray Homme02.09.17
ANNONSE
Gunhild og Helene10.11.17
Maria Stray Homme03.08.18
ANNONSE
Julie Korneliussen16.11.17
ANNONSE
Gunhild og Helene02.11.17
ANNONSE
ANNONSE
Julie Korneliussen22.08.17
Maria Stray Homme11.06.18
ANNONSE
Julie Korneliussen18.07.17
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold11.01.18
Moa (Monica) Hundseid29.07.18
Julie Korneliussen10.04.17
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold11.02.18
Julie Korneliussen10.10.15
ANNONSE
Gunhild og Helene26.10.17
ANNONSE
ANNONSE
Julie Korneliussen13.10.16
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold06.02.18
Ida Kathrine Knudtzon Eriksen21.06.18
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this