Mont Fort og nordsiden – 3300 moh

Skrevet av: Marte Tveten
Publisert: 13.03.16

Hei!
Her kommer mitt første innlegg her på turjenter.no og det er kjempestas! Tenkte jeg skulle fortelle litt om basen min i vinter, Verbier, og dagens tur.

Verbier er blant de største skianleggene i Alpene, og ligger helt sør-øst i Sveits. Her bugner det av løyper og heiser, men også et helt utrolig stort utvalg av off-pistekjøring og turer. Og de to sistnevnte er de som lokket meg. Verbier by ligger på 1500 moh havet, med noe av alpenes mest smidige heissystemer som fort og effektivt frakter folk nesten 2000 høydemeter lengre opp. I mitt tilfelle vil jeg fort og greit komme meg bort fra heiser og løyper etter å kommet meg opp i høyden. Bort fra den pelskledde overklassen og svenske barnefamilier.

Mont Fort er den høyeste toppen det går heis til, og den ligger på 3300 moh. Enten så kan man følge framsiden av toppen ned via en svart løype, eller så kan man ta ned på baksiden. Og på baksiden så åpner det seg en hel masse off-pist og turmuligheter.

DSC_0198
Kuleløypa på framsida og mektige Bec des Rosses, som de kjører under Freeride World Tour, Verbier Extreme. Helt i bagrunnen har vi Mont Blanc-massivet og Chamonix.

I dag var jeg på tur med fire andre svenske karer; Adam, Adam, Albin og Mattias. Og dagens mål var ned nordsiden på Mont Fort. Sånn passe tidlig ute og etter tre gondoler og to kabiner var vi oppe på Mont Fort. Fantastisk vær og vindstille. Vi tok skia på sekken, stegjern på støvla og begynte å gå langs med ryggen på Mont Fort. Det var stabil og fin snø, og noen spor fra før.

DSC_0189
Adam venter på kabinen som tar oss opp til Mont Fort
DSC_0203
Albin tar skia på sekken og Adam er klar for å ta fatt på ryggtraversen.
DSC_0213
Her står jeg trygt og godt mens jeg venter litt.
DSC_0283
Framme ved innsteget av nordsiden på Mont Fort.

Framme ved nordsiden var det kanskje ikke så fin puddersnø som vi hadde håpa på, men heller vindblåst og godt pakka snø.
Nedkjøringa på nordsiden av Mont Fort består først av et åpent snøfelt med 40 graders helning som man kjører i rundt 200 meter. Her er det best å holde seg på beina, siden hvis man faller er det fare for at man ikke får stoppa før klippepartitet lengre ned. Deretter må man  holde venstre for å komme seg over det ganske eksponerte klippepartiet med helning på 45 grader. Etter klippepartiet åpner det seg et nytt snøfelt før det flater ut. Og man kan puste letta ut! Vi tok det ganske pent og rolig, en og en, siden snøen ikke var så alt for lettsvingt.

DSC_0293
På vei ned innsteget.
DSC_0324
Tar det rolig før klippepartiet
DSC_0339
Adam i farta ned siste delen av nordsiden.

Etter å ha kjørt ned, valgte vi å klatre opp en renne bare rett ved siden av der vi kom ned. Vi hadde sett at det på andre siden var fin urørt snø fra heisen og tenkte at det var en fin vei tilbake. Klatringa opp blei vassing med snø til livet og litt slitne bein når man kom på toppen. Etter en kjapp lunsj i sola dro vi ned den urørte sida som endte ut i en liten renne. Det var, igjen, ikke pudder som vi hadde håpa på, men heller skikkelig skare som fikk oss alle til å kjøre som noen brittiske turister nedover en stund. Så dagens tur ga kanksje ikke den beste snøen, men været og helheten av turen var alikavel OK+.

DSC_0352
Her klatra vi opp.

DSC_0356

DSC_0357
Klare for andre nedkjøring!
DSC_0485
De siste gode svingene for dagen. Etterfulgt av litt skarehekting.
turen
Her ser man hvor vi gikk og kjørte. Den stripla linja er baksiden 😉
Blogglisten hits
 
ALDER: 23
BOSTED: Lier
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this