Mørketidstur | Turjenter.no

Mørketidstur

Skrevet av: Åste Innleggen
Publisert: 10.01.20

Det er tredje året på rad; midt i alt julemaset drar jeg bort fra alt sammen. Julen er en fin tid ikke misforstå meg, men jeg har en tendens til å vente med ting i siste liten. Selv om gavene i år hovedsakelig var hjemmelaget ble det altså stress. 15 par ullsokker ferdig på 1-2-3?.. Høye skuldre og i tillegg er jeg i den perioden hvor jeg har mest nattevakter i min turnus.

Både jeg og Anok er klar for tur

Pjuh! Sent torsdagskveld før nattevakt står pulken midt i stuen og pakkelisten er nesten helt huket av. Inni meg er det en stemme som sier

“Jeg har egentlig ikke tid, jeg burde strikke den lua, jeg burde vasket huset, jeg burde egentlig bake i hvert fall et «slag» før julaften”.

MEN; her er det altså et stort men, jeg og Jeanette blir enige om å dra uansett, fordi vi har godt av det og ikke fordi det er så lurt.
Nattevakten går fort unna og like fort er jeg tilbake i seng. Tre gode timer får jeg på øyet før jeg står opp. Nå skal siste rest pakkes klart.

Mørketid

Mørketidstur tenker du, hva er det? Rundt 20 november forsvinner solen fra horisonten og holder seg borte helt frem til i slutten av januar. Før bodde jeg i Telemark og det er en liten forskjell, seks timer med dagslys skiller. Når man er vant til dagslys  så  er det en overgang til særdeles lite lys i to måneder. Istedenfor har vi skumringslys og ikke minst nordlyset. For min egen del har det viktigste vært å benytte tiden ute når det er skumringslys og jakte fine turminner selv om det er mørketid.
Bare se her, fin medisin for å takle mørketiden det her:

Over til sirkuset som skal komme seg innover på Seiland. Meg og min samboer, hundene Arja (med løpetid) og Bison (som er veldig klar), så er det Jeanette og hennes samboer Simen, pluss den «lille» samoyedvalpen på 7 mnd. (som ikke helt skjønner hvorfor Arja er så muggen og ikke vil leke).

Kaos?

Endelig fremme ved parkeringen. Arja og Bison er over gjennomsnittet klar og har egentlig ikke tid til å vente på at Even skal gjøre seg klar. Monsterpulken til Simen er lastet med godsaker og ved. Ja det var det, tror du vi husket å ta med selen til pulken? Nope! I stedet for må han bruke magebeltet mitt. Stakkars hofter sier jeg…
Even bruker som nevnt litt tid. Arja har fått nok av ventingen, og i et hopp så gyver både hun og Bison avgårde. Even tar salto og selen ryker. Shit happens. Etter litt om og men er endelig hele sirkuset avgårde.

 

Til hytta er det nesten bare oppover. Siden vi har vedsekker og litt ekstra vekt i både pulk og sekk blir det litt klyving.

Lave skuldre

Jeg går litt bak i egne tanker. Så snur jeg meg bare for å få litt oversikt, da oppdager jeg at Seiland ønsker oss velkommen på best mulig vis. Himmelen er opplyst i farger.. NORDLYS!
Jeg roper ut til alle sammen og ber de stoppe opp å løfte blikket, plutselig står vi alle fire stille å ser opp på himmelen. Jeg kjenner skuldrene senkes sakte men sikkert.

Måneskinnet gjør at snøen glitrer og lyser opp for oss.

Så er vi der ved Tindstua, en åpen hytte, ikke noe mer. Det er verken ved eller gass i hytten, det har vi tatt med selv. Nå er både dekningen og stresset borte.

Vi våkner til nok en fin dag. Det høres kanskje litt ut som en klisjè at alt er perfekt, men bank i bordet de siste tre årene jeg har vært her på mørketidstur har både vær og føre vært på «vår» side.

Det lille skumringslyset legger et pastellfarget teppe over fjellene. Planen er klar, men først hjemmebakt julebrød varmet på vedovnen. Vi kan jo ikke bare sitte inne å spise heller, eller?

Kveldskos

Det lille lyset forsvinner fort, så det er allerede mørkt før vi er tilbake i hytten. Det går ikke så lang tid før jeg ligger godt strekt i soveposen, Even sitter klar med quizboken som han fikk i julestrømpen denne morgenen. Hundene ligger ute å koser seg og har akkurat fått litt ekstra snacks de også. Det skal ikke være noe forskjell her.

Middagen tilberedes over vedovn. Riktig så koselig og ikke minst varmt for den som sitter ved ovnen og rører. I kveld sto det elgstek, soppstuing, ris og grønnsaker på menyen. Ikke verst turmat det.
Utover kvelden er jeg flere ganger ute å ser om det blir noe nordlys denne kvelden. Ingenting foreløpig. Klager ikke uansett. Det er stjerneklart og det er mulig å skimte melkeveien i det fjerne. Det er det fine med å være langt unna kunstig lys.

Jeg går ut i ti tiden for å fange den fine stemningen som er ute. Typisk Seiland, hallo nordlys. Heldig med den!

Jepp folkens! jeg vil gjerne ha den mørketiden jeg. Fordi man er så forbaska heldig som får oppleve slike kvelder. Det er disse som brenner seg fast i minnet, med ståpels på armene og en varm lykkefølelse langt nede i magen.

Så prøv å gjør den mørkeste tiden litt finere, gjør noe enkelt. Ta med venner, gå til en liten koie. Spis god mat og nyt naturen. Fang det lille lyset som er. Det er verdt det og det gjør mørketiden litt kortere.

 

 
ALDER: 28
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA

*Ved innsending samtykker du til personvernerklæringen

Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this