Mount Everest 2015 – Livet i gave! (2:4)

Skrevet av: Guri Anne Hansen
Publisert: 14.01.16

Dagen etter bestemte vi oss for å gå videre retning Gorak Shep og Mount Everest bace camp. Vi hadde jo tross alt et sherpateam der og ville se til at det var bra med dem. I tillegg var det trolig behov for en hjelpende hånd. Vi visste lite om hva som hadde skjedd, men at det var mange alvorlige skadde og omkomne var vi klar over. Ingen visste noe antall. Via media hadde vi fått høre at ca 200 hadde mistet livet. Tallet var ikke bekreftet. På veien fikk vi høre mange grusomme historier. Det hersket ingen tvil om at det hadde vært stor dramatikk i bace camp. Det gjorde ikke saken bedre at vi opplevde et nytt jordskjelv på 6,4 på veien. Også denne gangen var vi å på rett plass i forhold til skred. Flaks! Skjelvet var skremmende nok siden bakken nok en gang oppførte seg som en eneste stor geleklump.

Som nevnt så slet vi med å få tak i informasjon, men ut i fra det vi hadde fått tak i av informasjon så hadde flere tusen mistet livet i Kathmandu. Sammenraste hus, raserte landsbyer, folk levende begravd i sine egne hus. Grusomt! Vi møtte mange sherpaer som fortvilt hadde prøvd å få tak i sine kjære. Vi hjalp til så godt vi kunne, men det var en fortvilt situasjon.

Jeg må bare innrømme at dette ble en meget spesiell dag og en dag for ettertanke. Lite ble sagt og tårene trillet bak solbrillene. Å være på fjellet var helt meningsløst, men samtidig det beste stedet med tanke på vår sikkerhet og kaoset som preget Nepal. Heldigvis fikk vi gode nyheter fra vårt team i bace camp der alle hadde berget. Også familiene til vårt team hadde berget. Kun litt materielle skader på hus. Beskjeden ble et solid lyspunkt på en ellers meget trist og forferdelig dag.

guriannehansen_,MountEverest_turjenter  (2)

Dreamteam Everest på Gorak Shep sammen med våre to bærere Jetendra og Sunil. Flotte og trivelige folk. Familien til dem hadde heldigvis berget, men hus hadde blitt skadet. De fikk et solid tips fra oss.

I Gorak Shep møtte vi Jens som hadde vært en tur i bace camp. Han fortalte grufulle historier om hvor ille tilredt både skadde og omkomne var i. Skredet, som kom fra fjellet Pomori, sopte tvers over bace camp i en bredde på ca. 2-300 m. Skredet hadde kommet i en voldsom fart og på veien tok det med seg steiner og isklumper på sin ødeleggende ferd. Bace camp så rett og slett ut som et krigsområde kunne Jens fortelle. Vår bace camp hadde berget ganske bra siden den lå beskytta av en steinrøys. Ikke alle hadde hatt slik flaks. For eksempel var Hvitserk sin bace camp fullstendig rasert og spredt ut over et stor område. Alle nordmenn vi visste om hadde utrolig nok berget. Dessverre var ikke alle like heldige.

guriannehansen_,MountEverest_turjenter  (20)

Kart som viser hva som skjedde i bace camp.

Jeg fikk en lengre prat med pappa denne dagen noe som gjorde veldig godt. Nå var det ingen tvil om at Nepal stod ovenfor en stor naturkatastrofe med flere tusen omkomne, enormt mange personskader og mange hundre tusen hjemløse. Det var helt forferdelig å tenke på. Mine tanker denne kvelden gikk først og fremst til alle etterlatte og berørte i dette fantastiske landet som jeg var blitt så glad i.

Grusomme inntrykk i bace camp, 27. april

Fra dagboka: «Jeg sov dårlig i natt. Vi merka to skjelv. Rutiner for evakuering var på plass så det tok ikke mange sekundene før vi merka skjelving til evakuering gjennom vindu var i gang. Heldigvis stoppet skjelvene nesten like fort som de kom, men sov godt gjorde vi vel aldri. Vel, er nok veldig følsom for skjelv og lyder for tiden…»

Vi hadde stort sett daglige etterskjelv og jeg turte aldri å ligge i soveposen med glidelåsen helt igjen. I fotenden hadde jeg en pose med dunjakke, primaloftbukse og rundt hode hodelykt i tillegg til fullt ullundertøysett. Nødutgangen var lett tilgjengelig så det tok ikke mange sekundene fra vi merket et skjelv til vi var på vei ut av vinduet.

I dag skulle vi til bace camp og besøke sherpa-teamet vårt. Jeg var spent på hva som ville møte oss etter tragedien for to dager siden. Og ikke uten grunn skulle det vise seg. Allerede på lang avstand kunne vi se ødeleggelsene. Helikopter gikk i skytteltrafikk over hodene våre med skadde. Etter hvert fikk vi se de store ødeleggelsene på nært hold. Telt, campingutstyr og personlig utstyr lå spredt over et stort område. Teltstenger var bøyd og vridd til det ugjenkjennelige og gjenstander knust. Det var ingen tvil om at enorme krefter hadde vært i sving. Gikk også forbi flere døde mennesker noe som ble litt for sterkt. Tårene begynte å trille bak solbrillene.

Hva skjedde egentlig i bace camp? Link til denne videosnutten viser dramatikken.

Vår camp hadde berget bra som tidligere nevnt, men med ett unntak. Alle våre sovetelt hadde fått en del mer skader enn jeg hadde sett for meg. Steiner av ulik størrelse hadde pepret våre telt. Hadde vi vært inne i de teltene så hadde det blitt meget stygt, hvis vi i det hele tatt hadde overlevd regnet med stein… Tårene trillet da jeg så dette. Jeg skjønte nå hvorfor vår lama hadde bedt oss om å utsette vår reise til Nepal noen dager. Han hadde faktisk berget livet vårt selv om vi den gang overhode ikke skjønte hvorfor! Nok en gang hadde vi hatt flaks! Vi fikk også vite at vår camp skulle ha ligget litt nærmere Pomori, men uoverensstemmelser gjorde at campen ble flytta i le for en grusvoll. Hadde vi ligget på opprinnelig tiltenkt plass hadde vår camp blitt smadret. Flaks nok en gang! Vi har hatt så mye flaks de siste dagene at jeg har kommet ut av tellinga. En journalist utalte under et intervju etter at jeg kom hjem at jeg hadde lurt døden fire ganger! Han satte enkle ord på fakta.

guriannehansen_,MountEverest_turjenter  (3)

Store ødelegelser på Bace camp. Eiendeler var spredt på et gedigent område.

guriannehansen_,MountEverest_turjenter  (4)

Våre telt så ikke helt pene ut.  De var pepret med både små og store steiner.

Det var et stort lyspunkt å besøke teamet vårt. For en fantastisk gjeng og velkomst! Og gjett om det ble stor stemning da vi delte ut nytt flott utstyr som dunjakker, fleece-gensre, ullundertøy, caps og t-skjorter. Sherpaene våre hadde helt tragiske historier å fortelle. Det var helt forferdelig å høre på. Vi var bare så glade at de alle var i live. Ikke alle var like heldige….

guriannehansen_,MountEverest_turjenter  (12)

Fantastisk flott gjeng. Godt både de og familiene kom uskada fa hendelsen

Det ble et sterkt møte med bace camp, men samtidig godt å få se ødeleggelsene med egne øyne. Der og da ble vår ekspedisjon avsluttet. Vi så overhode ingen grunn til å fortsette i respekt for Sherpafolket og Nepal.

 

 

Blogglisten hits
 
BOSTED: Isfjorden i Romsdal
KONTAKT MEG: guriah97@gmail.com
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this