I tillegg til at det var fullmåne var det også supermåne. Det vil si at månen er ekstra nærme jorden, og fremstår større selv for det blotte øyet. Det er en sti av hodelykter foran oss, selv om vi faktisk hadde klart oss uten i dette måneskinnet. Klokka er 3 på natta, og vi skal opp på toppen av Mt. Kinabalu for å se på soloppgangen. Mens vi må stoppe opp med jevne mellomrom på grunn av litt høydesyke i turfølge, benytter guiden vår tiden til å tenne en røyk og spille angry-birds på mobilen. Ikke spesielt snakkesalig. Men med begrensede engelskkunnskaper er det vel ikke akkurat kjempeinteressant å høre på oss.

Vi går allikevel ganske mye fortere enn resten av hodelyktene og ligger snart i front uten så mye folk rundt oss. Alene med det majestetiske grå slottet foran oss. Det er toppstøtet på fjellet som er spennende. Opp til basecamp er det mest bare trappetrinn – en ganske ensformig tur. Men når vi kommer opp på selve fjellet er det som å komme til månen – eller mars, eller noe jeg innbiller meg ligner. Vi går på en stor grå granittmasse høyt over skyene omringet av taggete spir som gir oss følelsen av å sitte på toppen av et utenomjordisk slott. Idet vi ser sola komme over horisonten foran oss, ser vi månen gå ned bak oss. En soloppgang som sklir rett inn på toppen av lista.

Turbeskrivelse – Mount Kinabalu

”På toppen av Sørøst-Asias tak” lyder markedsføringen om Borneos høyeste topp. Til tross for den voldsomme framtoningen, er Mount Kinabalu en relativ lett topp å bestige. Den vanligste starten går ved Timpohon gate, 1866 moh.  Og tar opptil 6 timer for å komme til Base Camp Laban Rata på 3270 moh. Denne delen består for det meste av trappetrinn og har ganske bratt stigningskurve, så det kan være lurt å ta det med ro for å hindre høydesyke.

Ved Laban Rata får du servert middag og muligheten til å sove litt før toppstøtet starter i 2-3 tiden på natten. Ca. 3 timer går med før man når Low´s peak (toppen på Mount Kinabalu) akkurat i tide til den fantastiske soloppgangen. Til tross for godt merkede ruter og lett vanskelighetsgrad, er det pålagt å ha med seg guide til enhver tid, noe som gjør at du må beregne et par tusen kroner på bestigningen.

PS: Du må også regne med å møte en edderopp eller to siden man starter i regnskogen. Jeg møtte verdens største på do. Vi hadde mental slåsskamp om hvem som skulle få lov til å gjøre sitt fornødne. Jeg tror jeg vant – men det ble et kort dobesøk. Trenger vel kanskje ikke fortelle at den doen ikke skled inn på topplisten over utedoer.