Denne vinteren har ikke vært gavmild i form av snø og skiføre. Likevel er det utrolig nok fortsatt løyper i Oslomarka! Så da er det jo bare å benytte seg av muligheten og gå klassikeren Nordmarka på langs. Det gjorde jeg forrige helg, og her kommer rapport!
Ta toget innover Nordmarka
Noe av det mest geniale du kan gjøre hvis du er glad i ski og bor i Oslo er å sette deg på toget innover Nordmarka. Hvor du går av etter Nydalen er ikke så nøye, her er det utgående løyper fra hver stopp. Denne gangen hoppet jeg og min venninne Malini av på Stryken, i strålende sol og flere plussgrader. Først en ørliten spasertur over en bro, så var det bare å spenne på seg skia.
Det er en del stigning de første 4-5 kilometerne opp til Stålmyra, videre er det nokså flatt og fint. Litt i flateste laget over Hakkloa vil jeg si, et vann på vel 3 km som må krysses. Men derfra er det ikke lange veien igjen til Kikutstua, på fine løyper gjennom skogen.
Bollestopp på Kikutstua
Kikutstua er en av de mange stuene og hyttene som er spredt rundt omkring i Oslos skoger og marker. Denne drives av Skiforeningen og her kan du både spise og sove. Vi gikk kun for det første, og sparte det andre til neste stopp. Som alltid smakte nista fantastisk, og skolebrødet enda bedre. Soloen gikk ned på høykant i den svært så påskete stemningen blant alle skientusiastene i solveggen. Jeg lurer på hva de putter i disse bollene i marka, de er alltid så ekstremt gode uansett hvor du kjøper dem!
Mette og fornøyde var vi klare for å fortsette ferden sørover, men først måtte Malini tryne lang som hun var rett utafor toalettene. For hennes del virker det som det hviler en forbannelse over Kikutstua, for tryner hun ikke i den bratte bakken rett ved så må hun tydeligvis tryne på flatmark rett før! (Bakken gikk fint denne gangen).
Fra Kikut til Kobberhaughytta som var vårt neste mål er det 5,5 km, en såkalt sjarmøretappe etter de 15 vi hadde tilbakelagt så langt. Her krysset vi deler av Bjørnsjøen før vi startet på stigningen opp Appelsinhaugen. Har du hørt et mer påskete navn på en haug?
Plutselig var vi fremme og entusiasmen var til å ta og føle på for her skulle jeg tilbringe natten! Malini hadde andre planer og suste videre mot byen, mens jeg labbet opp den siste bakken til dagens destinasjon.
En natt på Kobberhaughytta
Lykken er å ta av seg svette skisko og smette inn i et par tøfler! Noe av det beste jeg vet er å komme frem til en betjent DNT-hytte. Du er sliten og lei, men nå skal det dusjes, hygges og avslappes på høyt nivå.
Etter en time i solveggen og en cowboystrekk på rommet var det dags for middag. Og er det noe jeg vil trekke frem litt ekstra så er det vertskapet og maten som serveres her. Jeg synes alltid at maten på DNT-hyttene er veldig bra, men dette var det beste jeg har fått til nå!
Stemningen i peisestua var lun og god, med fyr på peisen og ferdig dekkede bord. Først fikk vi gresskarsuppe med speltbrød og godt smør. Videre ble det servert biff med ovnsbakte småpoteter, grønnsaker og bearnaise. Jeg spiser ikke kjøtt så da fikk jeg kjempegod quinoa-“biff” i stedet. Til dessert var det brunostpannacotta til de voksne og sjokolademousse til barna. Alt dette var hjemmelaget og med bra produkter fra mindre, norske produsenter. Ikke noe ferdiglaget sodd og lapskaus her i gården! Som matelsker og hobbykokk synes jeg at det er skikkelig kult og bra.
Kl. 06.30 dagen etter åpnet jeg vinduet til rosa himmel og fuglekvitter. Heeelt nydelig å våkne til dette midt inni Nordmarka. For en luksus! Frokosten var ikke noe dårligere enn middagen, med to typer hjemmebakt brød, masse forskjellig hjemmelaget syltetøy, pålegg og boller og alt du kan ønske deg.
Siste etappe via Ullevålseter til Sognsvann
Etter all denne spisingen var det bra at jeg hadde et stykke igjen til mål, ca 10 km. Første del ned mot Ullevålseter går både opp og ned hele veien, men mest ned. Været var like fint som dagen før, og det var en sann fryd å være tidlig ute i løypene. Fremme på Ullevålseter tok jeg en liten rast for å 1. dra ut tiden, 2. nyte sola og 3. kose med denne katten.
Turens andre sjarmøretappe gikk til Sognsvann. Jeg tok løypa på vestsiden og den var i nokså god stand helt til jeg kom ned til Sognsvann. Der ble det gradvis våtere og våtere, men jeg hadde skia på beina nesten helt fram til kiosken. Så var det bare å spankulere opp til banen og returnere til byen igjen med et stort glis om munnen.
For en helg og for en tur! Er du rask så kanskje du rekker den du også? Jeg vil beskrive føret som overraskende bra. Og til deg som lurer på om du skal pakke bort skiene for sesongen vil jeg bare si at festen er ikke over, det er snø igjen!
Nordmarka på langs oppsumert:
- Ca. 30 km: Stryken – Kikutstua – Kobberhaughytta – Ullevålseter – Sognsvann
- Ta toget til Stryken og banen hjem fra Sognsvann
- Gradert som krevende, men det er mest fordi den er lang tror jeg
- Veldig godt merkede løyper
- Her kan du booke overnatting på Kobberhaughytta
God tur!
//Gunhild @ggaara
Les også: