Norge på langs- Planlegging vs. reality  | Turjenter.no

Norge på langs- Planlegging vs. reality 

Skrevet av: Team Ida
Publisert: 02.06.21
ANNONSE
Innlegget inneholder sponsede produkter

Etter Norge på langs har vi fått en del spørsmål om vi kan dele våre erfaringer fra turen.  Det er som regel spørsmål om rutevalg, klær, utstyr og generelt om vi ville gjort noe annerledes i etterkant. I dette innlegget skal vi forsøke å svare på disse spørsmålene og fortelle hvilke erfaringer vi sitter igjen med etter drømmeturen fra Lindesnes til Nordkapp. 

Før vi satte skotuppene nordover skrev vi to innlegg om planleggingen av Norge på langs, Del 1) Planlegging av Norge på langs og Del 2) Planlegging av Norge på langs. Vi skal nå forsøkte å utdype hvordan planleggingen faktisk fungerte i praksis. Altså planlegging vs. reality. 

For å gi dere et best mulig utgangspunkt for resten av innlegget kommer det en kort oppsummering av Norge på langs:

  • Vi startet 24.05.20 på Lindesnes og gikk nordover
  • Og hadde 5 måneder til disposisjon
  • Vi= Ida Hermans og Ida Ellingsund
  • Ruta og depot var planlagt på forhånd 
  • Vi ankom Nordkapp 02.10.20
  • Turen ble til slutt på rundt 3000 km 
  • Vi brukte 132 dager, inkludert hviledager 

Norge på langs

Det er ingen selvfølge å klare å fullføre en tur på rundt 3000 km og 60 000 høydemeter med tung sekk på ryggen. Så det at vi faktisk klarte å nå målet om Nordkapp sammen tenker vi er en bekreftelse på at vi gjorde noe riktig, både i forhold til planleggingen og ikke minst gjennomføringen av Norge på langs. Selv og vi i det store bilde er fornøyd med hvordan vi planla og gjennomførte turen, er det naturlig nok ting vi ville gjort annerledes dersom vi skulle gått Norge på langs en gang til.

Planlegging av ruta vs. gjennomføring av ruta:

I forkant av turen gikk det mye tid på planlegging av ruta. Vi måtte finne ut når vi skulle begynne turen, hvilken retning vi skulle gå og ikke minst hvor vi skulle gå. Så hvordan fungerte egentlig det vi hadde planlagt i virkeligheten? 

Startdato

Før Norge på langs reflekterte vi mye rundt startdato og når vi burde begynne å gå. I utgangspunktet ønsket vi å starte i begynnelsen av mai og ha 6 måneder til disposisjon. Men siden snøforholdene i mai kan variere mye fra år til år, valgte vi å holde startdatoen åpen til det nærmet seg. I april dukket det dessverre opp større utfordringer enn snøforholdene, nemlig korona. Det var ei stund vi var usikre på om det i det hele tatt ble tur. I et forsøk på å redde turen utsatte vi startdatoen til slutten av mai og forkortet permisjonstiden fra 6 til 5 måneder. Vi landet til slutt på å starte turen den 24 mai og krysset fingrene for at koronasituasjonen ikke ble verre i mellomtiden.   

I ettertid er vi veldig glade for at turen startet såpass sent. Dette fordi det i fjor var såpass mye snø i høyden at vi måtte planlegge med å gå på ski over Hardangervidda i starten av Juni. Det viste seg at denne planen bydde på utfordringer som gjorde at vi måtte endre på den planlagte ruta. Dette kommer vi mer inn på senere i innlegget.

Norge på langs
Planen var å ha skiene på føttene og ikke på ryggen i Setesdalsheiene. Det var  med andre ord noen harde dager med tung sekk og dårlig skiføre fra Ljosland.

Hadde vi begynt turen tidligere kunne vi nok gått på ski over Hardangervidda, men da hadde vi igjen fått større utfordringer med snøforholdene i fjellområdene etter Hardangervidda. Dette hadde mest sannsynlig ført til at vi måtte gått rundt flere fine fjellområder og blitt tvunget ned i lavlandet, og ned på asfalten. 

Kort oppsummert er vi altså glade for at vi begynte turen i slutten av mai, og ikke tidligere. Dersom man ønsker å kun gå på føttene kan det nok være lurt å å begynne turen i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Samtidig synes vi det er vanskelig å anbefale en konkret startdato fordi snøforholdene varierer så mye fra år til år.

Fra sør til nord eller nord til sør?

Etter en gjennomgang av fordelene og ulempene ved de to alternativene ente vi med å gå fra sør til nord. Hovedgrunnen til dette var at vi så at snøsmeltingen i nord kunne by på utfordringer over lenger tid. I tillegg var det mest praktisk for oss å begynne i sør, fordi vi da kunne få hjelp av familien til å levere og hente vinterutstyr. 

En annen ting vi tenkte på underveis på turen var at vi slapp den verste myggen ved å gå nordover, dette fordi vi da ankom nord på sensommeren/høsten. Dette var selvfølgelig en bonus for oss, for myggen kan virkelig være en pest og ei plage! Eneste som kan være et minuset for noen med å gå nordover er at man får sola i ryggen. Personlig så vi ikke på det som noe negativt og vi la knapt merke til det. I tillegg var det praktisk med sola i ryggen i forhold til solcellepanelet som hang bak på sekken og ladet opp Powerbankene. 

Norge på langs
Ida nyter utsikten i vakre Børgefjell

Alt i alt var vi altså glade for at vi gikk nordover. Dette var noe vi sa til hverandre flere ganger underveis på turen også.  Dette er kun basert på våres egne erfaringer etter Norge på langs, og jeg vil tro at de som har gått fra nord til sør har positive erfaringer med dette.  Så her kan det kanskje være lurt å lese eller forhøre seg om andres erfaringer med å gå både fra sør til nord og nord til sør, før beslutningen blir tatt.

Planlegging av selve ruta vs. gjennomføring av ruta

Under planleggingen av Norge på langs var det nok ruta vi brukte mest tid på. Vi tegne inn alle etappene på appen «Norgeskart friluftsliv», for så å leggen inn alle GPX-filene på GPSen. Vi markerte også ruta med penn på alle papirkartene.

Siden ruta ble mer dynamisk enn vi hadde trodd, med store og små endringer underveis på turen har vi i etterkant tenkt at vi kanskje brukte litt for mye tid på å legge inn ruta etter minste detalj både på app og papirkart. Her kunne vi nok brukt litt mindre tid og heller lagt inn ruta som ei skisse. Det viktigste er å ha et utgangspunkt for turen og bli kjent med ruta og området rundt.

Høst i nydelige Dividalen
De største endringene på ruta underveis var:

1) Da vi måtte endre på hele ruta på grunn av vanskelige snøforhold i Setesdalsheiene og Hardangervidda. Det var krevende forhold med mye bæring av ski og utstyr på ryggen på grunn av lite snø på toppene og generelt dårlige snøforhold. Det var også skumle snøbroer og utrygge vatn. Vi fant etter kort tid ut at vi måtte gjøre noen endringer fordi vi brukte 1 timer på å forflytte oss 1 km.

Etter litt frem og tilbake valgte vi å gå ned i Setesdalen og heller gå østover for å slippe snøen. Det ble dermed mer asfalt enn planlagt og vi var ikke oppe i terrenget igjen før vi kom til Rjukan. Herfra slapp vi heldigvis unna den verste snøen og kunne gå på føttene over Hardangervidda til Geilo.

På grunn av disse endringene kom vi ikke inn på den opprinnelige ruta før vi kom til Sulebu like før Tyinkrysset. Selv om ikke alt gikk etter planen og vi måtte endre på store deler av ruta den første måneden var vi flinke til å tilpasse oss og tenke positivt. Det føltes dermed ikke ut som noe nederlag og vi sitter igjen med mange flott øyeblikk og minner til tross for endringer av ruta.

2) Underveis fant vi også ut at vi hadde lyst til å se og oppleve Røros. Så hvorfor ikke? Vi endret litt på ruta som egentlig gikk i Femunden og vipps så var vi i vakre Røros. 

3) Heldigvis var Sverige akkurat blitt gult da vi kom til Sulitjelma, noe som gjorde at vi kunne gå i Sverige. Men når Sverige ble gult ble Finland rødt og vi måtte derfor endre litt på ruta og gå på Norsk side fra Helligskogen til Reisdalen. 

Utenom dette hadde vi flere små endringer underveis, i de aller fleste tilfellene for å spare tid på grunn av sykdom eller i forhold til endringer av etapper og depotsteder. 

Norge på langs
Slik ble ruta seende ut til slutt.

Dersom dere ønsker å se nærmere på hvordan ruta ble seende ut til slutt ligger GPX-filene her: GPX-filene til alle etappene.

Kart og navigasjon

Underveis på turen brukte vi appen «Norgeskart Friluftsliv» hver eneste dag. Her kan man nemlig laste ned kartet på forhånd og bruke det uten å være avhengig av dekning. Med abonnement kan man også få inn kartet fra Sverige. I tillegg til at kartet er bra og nøyaktig er det enkelt å lage nye ruter for å planlegge turen videre og sjekke avstanden. Jeg har selv brukt appen mye også etter Norge på langs og vil derfor anbefale denne appen for alle som liker å gå tur.

For dere som har Iphone kan vi også anbefale «Mapout». Fordelene med Mapout er at den er mer effektiv å lage ruter med fordi den legger seg automatisk på stier som er markert på kartet. I tillegge til dette får du også opp høydeprofilen på ruta og hvor mange kilometer du har igjen av ruta. Begge disse appene har vi brukt MASSE og de har gjort hverdagen på tur enklere.

I tillegg til appene hadde vi alltid med oss kart og kompass i sekken, selv om det ikke ble brukt like flittig som appene.

Vi hadde også med oss Garmin InReach Explorer+ som er både GPS og nødpeilesender i ett. Vi hadde derfor muligheten til å bruke Garmin-kartet både på GPSen og på en app på mobilen. Men erfaringsmessig er dette kartet lite detaljert og ble derfor ikke brukt til navigasjon. Men vi brukte den til å markere hver eneste camp og vi kunne også sende meldinger til våre nære og kjære med denne når vi ikke hadde dekning.

Planlegging av etapper vs. gjennomføring av etapper:

I innlegget om planlegging del 1 ligger det ei liste over de planlagte etappene i forkant av turen. Liste dere ser under er resultatet av etappene med endringene som ble gjort underveis: 

  • Etappe 1: Lindesnes til Ljosland
  • Etappe 2: Ljosland til Rjukan
  • Etappe 3: Rjukan til Geilo
  • Etappe 4: Geilo til Fondsbu
  • Etappe 5: Fondsbu til Otta
  • Etappe 6: Otta til Tynset
  • Etappe 7: Tynset til Røros
  • Etappe 8: Røros til Storerikvollen
  • Etappe 9: Storerikvollen til Bellingstua/Sandvika
  • Etappe 10: Sandvika til Agle
  • Etappe 11: Agle til Namsvatn
  • Etappe 12: Namsvatn til Tverrelvnes
  • Etappe 13: Tverrelvnes til Umbukta fjellstue
  • Etappe 14: Umbukta fjellstue til Sulitjelma
  • Etappe 15: Sulitjelma til Skjomdalen
  • Etappe 16: Skjomdalen til Helligskogen 
  • Etappe 17: Helligskogen til Kautokeino
  • Etappe 18: Kautokeino til Olderfjord/Guonnajavri
  • Etappe 19: Olderfjord til Nordkapp
Norge på langs
Team Ida på tur rundt Akkajaure i Sverige.

Før turen planla vi etappene ut ifra dagsetapper på rundt 20 km. For å begrense vekten på sekkene mest mulig planla vi å heller ha kortere etapper og flere depot. Vi hadde da lagt opp til at en etappe var +/- ei uke. 

I starten fungerte denne planen godt og vi lå der vi skulle i forhold til tidsskjema. Men etter hvert begynte vi å gå lenger og fortere, noe som gjorde at etappene ble for korte. Vi måtte derfor hoppe over noen depot og endre på etappene for å gjøre de lenger.

I ettertid ser vi at det hadde være lurt å begynt å planlegge ut ifra dagsetapper på 20 km i starten, for så å økte gradvis til rundt 28-30 km til dagen. Dette er selvfølgelig veldig individuelt og det viktigste er nok å begynne rolig og planlegge med at man kommer til å gå litt fortere og litt lenger etter hvert. Det blir også lettere å beregne dette etter hvert når man vet hvor langt man faktisk går i gjennomsnitt per dag.

Vi synes det var ideelt å ha etapper på 7-9 dager og i slutten kunne vi gå en etappe på 230 km på 9 dager. Det ble derfor lenger etapper enn vi hadde planlagt og derav færre depot. Hadde vi visst det vi vet nå under planleggingen hadde vi etter den første måneden planlagt for lenger etapper.

Noen andre erfaringer som vi gjorde oss var å finne ut hvor fort vi bevegde oss i ulikt terreng. Dette hadde vi stor nytte av underveis når vi etter hvert endret og beregnet tidsbruk på kommende etapper. Oppsummert gikk vi omtrent 4 km/t dersom vi gikk på sti. Hvis det i tillegg var lettgått (t.d. Finnmarksvidda) så gikk vi ca. 5,5 km/t på sti. Hvis vi derimot ikke fulgte sti og måtte gå i terrenget og navigere selv så brukte vi mellom 2 km/t – 3km/t, dette kom selvfølgelig veldig an på terrenget.

I motsatt ende av skalaen hadde vi asfalt eller grusvei. Hvis vi fulgte en av disse gikk vi ca. i et tempo tilsvarende 6 km/t, var det mye nedoverbakke så kunne vi pushe det opp til 7 km/t. Selv om vi fikk slukt mange mil, gikk det hardt utover føttene. Så trikset var stort sett å minimere asfaltgåingen og heller ta en dag her og der med asfalt/grus hvis det var nødvendig i forhold til ruten eller for å spare tid.

Depot:

Siden det ble en del endringer av etappene underveis ble det naturlig nok en del endinger i sending av depot også. Den faktiske depotlisten ble seende slik ut:

  1. Ljosland
  2. Rjukan
  3. Geilo
  4. Fondsbu
  5. Otta
  6. Tynset
  7. Røros
  8. Storerikvollen
  9. Bellingstua
  10. Snåsa
  11. Namsvatn padlesenter
  12. Tverrelvnes gård
  13. Umbukta fjellstue
  14. Sulitjelma
  15. Skjomdalen
  16. Skibotn
  17. Kautokeino
  18. Olderfjord (Åste)
Norge på langs
Et typisk depot for en person.

Vi sendte flere av depotene til ulike postkontor i nærheten av ruta. Der det ikke var mulig fikk vi hjelp av både turistforeningen og andre kjente og ukjente personer. Vi er så takknemlige for all god hjelp og er overrasket over hvor mange hyggelige mennesker som finnes rundt om kring i Norge. 

I forkant av turen laget vi adresselapper for alle depotene slik at det skulle være mindre arbeid for mødrene våres som skulle sende alle disse pakkene. Men siden det ble en del endringer av depotsteder måtte også adresselappene endres. Dette var lettere sagt enn gjort og de fikk ikke endret på adressen og måtte dermed kjøpe ny adresselapp. Det kan derfor lønne seg å ikke kjøpe adresselappene på forhånd, men heller ta det når pakken skal sendes. Da sparer du både tid og penger. 

Planlegging av innhold i depot vs. bruken av innholdet på turen:

Før turen pakket jeg klart alle depotene med ei liste over innholdet i hvert depot. På denne måten kunne både hjelperne hjemme (altså mamma) og meg selv ha litt oversikt over innholdet. Siden flere av etappene og depotstedene endret seg underveis ble det også litt endinger i innholdet. Det var også matvarer vi ble lei av og som vi ønsket å bytte ut med andre ting. Endringene gikk som regel i:

  • At vi hadde for lite snacks. Vi fikk derfor mer sjokolade, kjeks og nøtter i alle depotene.  
  • Til middag hadde vi Real turmat. Jeg hadde bestilt litt over halvparten før turen og tenkte jeg skulle bestille resten når jeg visste hvilke middager jeg ville ha mer av. Dette var lurt! For Storfegryten som jeg likte best før turen, har jeg helt oppi halsen nå. Favorittene på turen har helt klart vært Torsk i Karri og Laks i fløtesaus. Disse er jeg enda ikke lei av! 
  • Før turen hadde jeg kjøpt en del kjøttsupper og Kyllingsupper til lunsj. Disse ble jeg også veldig lei av og byttet fort ut suppene med nudler og/eller knekkebrød. Jeg hadde også noen rett i koppen supper liggende i sekken som reserve. 
  • Toddy! Vi fant fort ut at Toddy var digg både til lunsj og til kvelds. Det ble derfor påfyll av solbærtoddy i alle depotene. 
  • I starten gikk det også mye tape, svamper og gnagsårplaster til såre bein. De første ukene måtte vi derfor ha påfyll av dette. Men etter hvert kunne vi ta ut både tape og gnagsårplaster fra depotene. 

Vi har vært heldige som har så gode hjelpere hjemme som har fikset depotene. Dette har fungerte veldig bra, for det er litt vanskelig å vite hva man trenger på forhånd.

I ettertid ser vi at det viktigste for å ikke gå matlei er variasjon. Det du syns er veldig godt før turen, syns du nødvendigvis ikke er digg etter turen. 

Utstyrserfaringer:

Klær

På langtur er det viktig med gode klær som holder deg tørr og varm så lenge som mulig. Vi fikk virkelig testet ut forskjellig utstyr underveis og fant etter hvert ut hva som fungerte best for oss under Norge på langs.

Vi erfarte blant annet at det er Gore-tex som gjelder. Ei god Gore-tex jakke og bukse med gode luftemuligheter er et must på langtur. De siste månedene gikk vi kun i Gore-tex bukse med ull longs eller ulltruse under.  

Utenom ytterklær syns vi det var digg å ha et tynt ullsett til å gå i og et tykkere til teltet etterpå. I forhold til det tynne ullsettet vi gikk med synes jeg det fungerte best med tynn ull, mens Ida E syns det fungerte best med netting. 

Ida ved vakre Baugevatnet.

Underveis på turen sendte vi hjem ulike klesplass som vi fant ut at vi ikke hadde bruk for. Vi sendte blant annet hjem shortsen relativt tidlig fordi vi hadde ei lang ulltruse som vi kunne bruke som shorts. Det samme gjaldt t-skjorten, denne sendt vi også hjem fordi vi enten kunne gå i ulltrøye eller i sports-bh. Vi ønsket selvfølgelig å spare vekt der vi kunne og sendte derfor hjem klær og utstyr som vi så vi ikke hadde bruk for underveis.   

Sko

Fra Lindesnes hadde vi med oss tre par sko, et par høye fjellsko, et par joggesko og Crocs.  Joggeskoene hadde vi med oss på de to førte etappene på grunn av mye trasking på asfalt og grusveier. Fra Rjukan kunne vi legge bort joggeskoene og det var da kun fjellsko det gikk i resten av turen. Jeg brukte Lundhags Mira LT på turen, mens Ida brukte Crispi Titan mesteparten av turen.

Vi hadde kjøpt ekstra store fjellsko og joggesko før turen, noe vi var veldig glade for underveis. For føttene var både hovne og såre etter dagevis med gåing på asfalt og grus med tung sekk. På grunn av dette måtte vi etter hvert plastre en del gnagsår som gjorde at vi var avhengige av romslige sko.

Inneholder sponsede produkter fra Lundhags og Helsport.

Da vi endelig kom oss i terrenget ble føttene fort bedre og vi slapp å ta av skoene for hver pause. Men selv om behovet ikke var lite stort tok vi alltid av oss skoene i lunsjpausen, både for å sjekke føttene og for å lufte dem og tørke sålen. 

Vi hadde begge ganske høye fjellsko, noe som var veldig praktisk i forbindelse med vading og myrsumpen i Trøndelag. For å holde skoene vanntett underveis smurte vi skoene godt på hviledagene. Naturlig nok blir skoene slitt på en slik type tur og vi måtte begge bytte sko underveis på turen da de var slitt og/eller hullete. Det kan derfor være lurt å beregne 2 par sko til en slik tur.  

Det vi ikke kunne klart oss uten gjennom Norges land er Crocs. Det var så godt å kunne ta på de rosa Crocsa både i camp, på hviledager og ikke minst i forbindelse med vading over elver. 

norge på langs

telt

Fra Lindesnes startet jeg med Helsport Ringstind superlight 2 og andre Ida med Lofoten Superlight 2. Begge teltene hadde ei  vekt på rundt 1,5 kg, men har litt forskjellig fasong. Etter noen uker byttet jeg også til Helsport Lofoten Superlight 2. Hovedgrunnen til dette var at Lofoten teltet er høyere under taket, og det er mulig å ligge med hode i begge ender. Det er også deilig at du kan ta bort hele ytterteltet når det er fint vær eller når man skal pakke ut og inn i teltet. Vi har begge to vært veldig fornøyde med Lofoten teltene og jeg kommer til å bruke det masse på nye turer i framtiden. 

En av mange flotte camper. Her med Ringstind teltet til venstre og Lofoten til høyre.

Minuset med superlight-teltene er at de naturlig nok ikke tåler like mye vær og vind som pro-teltene som da er tyngre og mer robuste. Dersom det er mye vind kan det derfor være lurt å tenke på hvor man setter opp teltene. For er det veldig mye vind kan både teltstengene og duken bli ødelagt. Vi måtte bytte to stenger i løpet av turen, etter en vindfull natt på fjellet. Så det å ha med reparasjonskittet som følger med teltet er viktig i tillegg til at du må være forberedt på å bestille ny teltstang en eller annen gang i løpet av turen.

Norge på langs, Helsport Lofoten
Utsikten nytes til det fulle fra soverommet.

I Kautokeino byttet vi telt til Helsport Lofoten Pro 3 Camp. Dette er et telt som tåler mer vind og kulde og er naturlig nok også tyngre. Vi valgte derfor å sove sammen i ett telt for å spare vekt. Hovedgrunnen til at vi byttet telt var fordi vi visste at vi skulle over Finnmarksvidda og videre mot kysten der det kan blåse stikker og strå. I tillegg til dette var det også blitt høst og kaldere i lufta. Over vidda var vi veldig glade for at vi byttet telt, for det var noen vindfulle og kalde netter som hadde vært utfordrende for superlight-teltene.

Kald morgen på Finnmarksvidda. Foto: Åste Innleggen.

Sovepose og liggeunderlag

Vi brukte Helsport Rago Winter fra 24 mai til midten av september. Jeg er veldig glad for at vi valgte å bruke vinterposen også på sommeren. Temperaturene endrer seg fort og vi hadde snø og kalde netter allerede i starten av juli. vinterposen har fungert heilt supert og vi har vært gode og varme i teltet helt til september. Da begynte minusgradene å snike seg innpå og vi skjønte at nye poser var viktig for å sove godt om nettene. I Skibotn fikk vi tilsendt nye dunposer, Rago X-trem. Disse tar mer plass og veier litt mer. Men ei god natt søvn er viktig for å opprettholde overskuddet på langtur, så litt ekstra vekt var det verdt. 

I forhold til liggeunderlag brukte vi Therm-A-Rest Z Lite og et oppblåsbart Therm-A-Rest Neoair Xlite WR. Begge to er lette og det oppblåsbare tar liten plass. Ida hadde litt problemer med sitt oppblåsbare liggeunderlag i slutten av turen, men alt i alt var vi veldig fornøyde med liggeunderlagene (selv om de er litt korte).

Vi har sovet veldig godt i teltet og er fornøyde med både sovepose og dobbelt liggeunderlag. 

Brenner og gass

Vi hadde med oss hver våres gassbrenner, MSR Pocket Rocket DLX på turen. Denne har fungert helt supert og jeg er overrasket over hvor kjapp den er til å koke vatn og hvor lite gass den brukte. Vi beregnet 1 gassboks (227g) i uken. Men hadde vi etapper på mer enn 7 dager hadde vi med oss to gassbokser hver. 

Middag på senga i mektige Jotunheimen.

Elektronikk

Film og foto: For å spare vekt brukte vi kun GoPro og mobiltelefonen til å filme og ta bilder med. Dette fungerte optimalt til vårt bruk, som i hovedsak er deling i sosiale medier.

Minuset med Goproen er at batteriet fort går tomt, spesielt når det er kaldt. Vi hadde derfor med to til tre batterier og en dobbel lader til disse. Vi fikk ladet opp batteriene når vi hadde hviledager ca en gang i uken, noe som fungerte bra. 

Fra start hadde vi også med oss stativ til mobil og Gopro, men vi så at disse ble veldig lite brukt og sendte de derfor hjem for å lette på vekten. 

Lading på tur: Vi hadde med oss hvert vårt solcellepanel som vi festet bak på sekken for å lade opp powerbanker som vi igjen brukte til mobil, GPS og Gopro. Dette fungerte veldig bra når det var sol og sommer. I juni brukte vi nesten bare solcellen. Men fra juli av hadde vi lite sol og mye bygevær. Solcellen ble derfor liggende mye i sekken og vi bestemme oss for å sende det hjem. Etter det kjøpte jeg en ekstra powerbank i Røros. Videre fra Røros hadde jeg da en powerbank på 20 000 mAh og en ny powerbank på 10 000 mAh. De siste månedene var vi derfor avhengige av strøm på hviledagene for å lade opp alt vi hadde av elektronikk. Dette gjorde vi på hotell, campingplasser, hytter og ellers der det var strøm. 

Her lades batteriene samtidig som vi nyter utsikten over Rjukan.

Sekk

Før turen testet jeg forskjellige sekker og synes det var vanskelig å vite hvilken sekk seg skulle bruke på selve turen. Jeg bestemte meg for å velge den sekken som var best på skuldrene mine, siden det var skuldrene og nakken jeg hadde slitt mest med på tidligere turer.  Underveis på Norge på langs ble den første sekken ødelagt og jeg fikk da tilsendt en annen sekk jeg hadde i reserve hjemme. Denne sekken var heldigvis bedre både for hoftene og skuldrene. Med andre ord kan det være lurt å utbedre utstyr underveis, for selv om du har testet utstyr på forhånd er det på selve turen du virkelig får testet hva som funker og ikke. 

Ida hadde samme sekken fra Lindesnes til Nordkapp, mens jeg til slutt endte opp med å bruke tre sekker. To av sekkene ble ødelagt og jeg måtte derfor få tilsendt nye. 

Sekken som både jeg og Ida brukte mest på turen var Gregory Deva 80 L damesekk. 

Vekt: Både før og underveis på turen var vekten på sekken et tema. Vi ønsket selvfølgelig å ha lettest mulig sekk og sendte derfor hjem alt vi oppdaget at vi ikke hadde bruk for. Dette var blant annet svamp og Zalo til oppvask, Sjampo og balsam, etter hvert shorts, t-skjorte, solkrem, solcellepanel og fiskestang for andre Ida m.m.

Vekten på sekken varierte en del i løpet av en etappe. I starten av hver etappe var sekken naturlig nok tyngre siden vi hadde fått nye forsyninger med mat. Den første dagen var sekken som regel rundt 25 kg, og ble ca 1 kg lettere for hver dag. Så i slutten av etappene var sekken ofte nede i 15-16 kg. 

Her er det nok mulig å gjøre sekken enda lettere, spesielt dersom man deler på utstyr hvis man er to. Siden vi hadde bestemt oss for å pakke slik at vi kunne splittes og ha alt utstyret som trengs for å være alene så ble sekkene naturlig nok litt tyngre. 

Vi følte etter hvert at sekken ikke var et hinder for oss og hadde lite skader knyttet til sekken og vekten generelt.  Men samtidig hadde vi alltid en tanke for hvordan vi kunne gjøre sekken lettere underveis. 

Hvis man sliter med såre hofter på grunn av sekken kan det være lurt å klippe av en bit av et liggeunderlag og ha rundt livet. Dette funket veldig bra for meg og jeg brukte det på så å si hele turen. 

Sponsing av utstyr:

Før turen startet hadde vi allerede et samarbeid med Helsport. I tillegg til dette fikk vi i forbindelse med turen også et samarbeid med Lundhags og Coop Mega. Vi hadde diskutert aktuelle samarbeidspartnere på forhånd og bestemt oss for å ikke ha mange sponsorer. Det var viktig for oss at samarbeidet ikke gikk utover turen, men at det skulle være en del av turen. 

I ettertid er vi veldig glade for at vi ikke hadde flere sponsorer, for det hadde vi rett og slett ikke hatt tid og kapasitet til. Når du først har hviledag og dekning er det MYE som skal gjøres. Du skal dusje, vaske klær og utstyr, lade opp alt som kan lades, pusse sko, sende bilder og filmer, pakke til ny etappe og i tillegg legge ut på sosiale medier. Både på dine egne medier og kanskje også på andres kontoer. Vipps så er “hviledagen” over.

Det som er viktig å ha i bakhodet er at fokuset når du er på tur skal være på selve turen, og ikke på hva du må dele på sosiale medier. Det er viktig å være tilstede i sin egen tur og virkelig nyte turbobla.

Helsport 

Et annet dilemma som man fort kan stå ovenfor er at ikke alle produktene som blir sponset passer din kropp eller en slik type tur. Da er det viktig å ha en dialog om dette og bytte ut klær og utstyr som ikke fungerer. På en såpass lang tur er man avhengig av rett utstyr, og sponsingen bør ikke gå på bekostning av dette. Vi har heldigvis hatt et godt samarbeid med våre samarbeidspartnere og de har både vært veldig forståelsesfull og behjelpelige både før, under og etter turen. De har sendt på utstyr, telt og soveposer. Så tusen takk for all støtten og hjelpen gjennom Norge til våre samarbeidspartnere.  

Forebygge skader på tur:

Rolig start

For å forebygge skader og overbelastning valgte vi å legge opp til korte dagsetapper fra start og heller øke etappene etter hvert. Den første uka gikk vi derfor rundt 15-20 km til dagen for å venne kroppene til belastningen. Ukene etterpå hadde vi det samme fokuset og var flinke til å lytte til kroppen. Vi hadde i bakhodet at vi ikke skulle pushe for mye de tre første ukene før kroppen var vant til både sekken og gåingen. 

Pauser og hviledager

I tillegg til å ha en rolig start hadde vi faste rutiner hver dag. Disse ble naturlig nok tilpasset etter behov underveis på turen. I starten gikk vi 1 time og hadde ca 15 minutter pause, vi fant ut at 1 time var litt for lenge å gå på asfalten og endte opp med 50 min gåing og 15-20 min pause på asfalt og grus. Midt i dagen hadde vi også en lenger lunsjpause på rundt 1 time. 

Da vi kom oss i terrenget ble det igjen 1 time gåing og ca 15 min pause. Etter hvert hadde vi som regel 4 slike runder med gåing før lunsj og 3-4 timer gåing etter lunsj. 

Vi opplevde at disse pausene var viktige for oss. Både fordi det var en motivasjon i seg selv og fordi kroppen fikk hvile i tillegg til påfyll av energi. 

Vi hadde ca 1 hviledag i uken. Selv om vi til tider lå bak skjema, var det viktig at vi fremdeles tok oss tid til hviledagene. Det at kroppen får tid til å restituere kan være forebyggende i seg selv, både fysisk og mentalt. Dersom vi hadde behov eller det hadde meldt veldig dårlig vær kunne vi ha to hviledager etter hverandre. 

Mat og drikke

Som sagt var vi flinke til å fulle på lagrene med snack og vatn i pausene i tillegg til en lenger lunsj midt på dagen. På kvelden når vi hadde satt opp campen ble det middag i teltet. 

Vi tror rutinene vi hadde både i forhold til pausene, men ikke minst påfyll av mat og drikke har vært forebyggende både på kroppen og på humøret. Vi har hatt overskudd til å nyte omgivelsene og tenke positiv, mye takket være at vi sjeldent gikk tomme. 

Gnagsår

I starten ble det en del gnagsår både på føttene og for min del på kragebeina og hoftene. Så her var det bare å plastre og forebygge at det ble verre. For å avlaste hoftene klippet jeg en bit av liggeunderlager og brukte det som en ekstra «pute» rundt livet. Dette fungerte veldig godt. 

Vi var nok begge overrasket over hvor fort gnagsårene kom på de merkeligste plasser på føttene. Vi hadde forventa å få gnagsår på hælene, men den gang ei. Det var tærne og innersiden av foten/hælen som var verst. Begge fikk store vannblemmer på lilletærne, i tillegg til blemmer mellom og på tuppen av andre tær. 

Gnagsår

Både under og etter turen har vi snakket om det var noe vi kunne gjort annerledes for å unngå gnagsårene. Men vi tror egentlig ikke vi kunne gjort så mye annerledes utfra forutsetningene vi hadde. For det var nok det å gå med tung sekk på asfalt som gjorde utslaget, vi har ikke fått gnagsår fremme på lilletærne verken føre eller etterpå. 

Det var et tidspunkt før Rjukan hvor føttene var vonde og såre, vi hadde sikkert 8-10 gnagsår hver. Da var det tider jeg tenkte at dette kom til å bli hardt, for disse må jeg vel gå med helt til Nordkapp… Men kroppen er utrolig og selv som vi fortsatte å gå så grodde grangårene. 

Det verste var hvis gnagsårene ble betente, da var området rundt veldig ømt og vondt. For å gjøre det bedre renset vi gnagsårene og smurte området med Fucidin salve. Etterpå laget vi «smultringer», altså vi klippet opp svamper og diverse som vi la rundt gnagsårene slik at trykket på selve gnagsåret ble mindre. Dette fungerte veldig bra og vi kom oss heldigvis framover selv om det gjorde vondt. 

Plastring av 8 gnagsår tar tid. Vi brukte rundt en halvtime hver morgen på å plastre og gjøre føttene klare for en ny dag med gåing. Heldigvis ble dette mye bedre etter Rjukan når vi begynte å gå i terrenget. Så motivasjonen må være at det blir bedre, og at terrenget gjør underverker.

Gnagsår
Slik så føttene ut da de var ferdig plastra. Her har vi en av mange pauser langs veien før vi når Rjukan.

I tillegg til å lage smultringer og plastre føttene brukte vi to sokker for å forebygge gnagsår. Et par tynne ull-linere og et tykkere par ullsokker.

Vi har også testet MYE forskjellig for å forebygge og avlaste gnagsår. Det vi har hatt best erfaring med er gnagsårsokker til hælen, gelputer til fotputene og siden, tåhetter og ikke minst å lage “smultring” rundt vonde gnagsår. Alt dette kan være lurt å ha med seg i førstehjelpsskrinet eller kjøpe hvis du går fordi et apotek.

Gnagsår

Yoga

De første ukene var vi veldig flinke til å ha ei yoga/tøye økt et par ganger i uka. Vi kjente at kroppene hadde behov for dette og vi synes det funket både for knær, hofteleddsbøy, rygg og skuldre. Etter hvert hadde vi ikke det samme behovet og øktene ble sjeldnere, men kjente vi at kroppen var stiv så tok vi oss ei økt enten i eller utenfor teltet.

Yoga under Norge på langs

Staver

Ellers brukte vi staver under hele turen. Stavnene har vært til overraskende god hjelp og jeg er veldig positiv til bruk av staver for å fordele belastningen og forebygge skader på en slik type tur.

Team Ida klare for Besseggen.

Forventinger og tanker om Norge på langs vs. Norge på langs:

Før turen var jeg mentalt forberedt på at det kom til å bli tøft og at jeg en eller annen gang kom til å få den berømte “knekken”. Jeg var forberedt på at tankene om å bryte mest sannsynlig kunne dukke opp når man befant seg i kjelleren, og at vi derfor aldri skulle ta noen beslutninger når vi befant oss i kjelleren. I tillegg til dette hadde vi bestemt oss for  at det ikke var et alternativ å bryte med mindre det var fysiske skader som gjorde at vi ikke kunne fortsette.

Det som overrasket meg på turen var at den berømte knekken aldri kom. Selvfølgelig var det tunge og tøffe dager hvor ikke alt var en dans på roser. Men jeg tenkte aldri at jeg ikke vil være på tur mer. Jeg tror hovedgrunnene til dette var at jeg var mentalt forberedt på hva vil skulle begi oss ut på. I tillegg til dette hadde vi overskudd, vi sov godt, spiste godt og hadde gode rutiner. Dette tror jeg er utrolig viktig for at man har det bra på tur. De elementære tingene er viktige! Sist men ikke minst blir man motivert av å møte så mange gjestfrie mennesker og av å se så mye vakker natur. Det gir påfyll av energi som jeg ikke visste var mulig! 

Vi hadde også snakket om sykdom på tur og at dette mest sannsynlig kom til å inntreffe. Det gjorde det. Jeg var frisk og rask på hele turen, men Ida ble dessverre syk 3 ganger i løpet av turen. Det er tøft nok å være syk når man er hjemme, så da er det bare å tenke seg hvordan det er å være syk på tur, i telt. Samtidig som man vet at man har et tidskjema og må ha fremgang. Når slike ting skjer blir både det mentale og fysiske satt på prøve, og jeg tror Ida fikk oppleve å være en tur eller to i kjelleren. Heldigvis taklet Ida dette ufattelig bra. Hun har virkelig en vilje av stål og et hjerte av gull! Trøsten oppi dette var som regel at det blir bedre, og det gjorde det heldigvis.  

Hvordan fungerte samarbeidet?

I forkant av turen reflekterte vi litt rundt dette med samarbeid. Hvordan to jenter skal kunne dra på tur i 5 måneder uten å krangle. I etterkant tror vi det er mange ting som spiller inn på akkurat dette. Men hovedgrunnen til at samarbeidet fungerte såpass bra tror vi har mye med rutiner å gjøre. 

Vi hadde veldig faste rutiner. Hver morgen (bortsett fra hviledag) skulle vi være klare til å gå kl 08:00. Da gikk vi 1 time før pause og fortsatte slik fram til lunsj og videre etter lunsj. Vi byttet på å gå fremst annenhver time og den som gikk fremst hadde da ansvar for kartet (selv om vi selvfølgelig hjalp hverandre). Vi hadde faktisk på alarm for hver time og ble alltid like glad når alarmen ringte. 

Dag 100 på tur!

For våres del fungerte rutinene veldig godt og vi slapp å diskutere og lure på hvem som skulle gå først og hvor lenge vi skulle gå. Vi tenker at faste rutiner selvfølgelig er ekstra viktige når man er to, siden vi har forskjellige behov til forskjellige tider. 

I tillegg til dette synes jeg vi var flinke til å respektere hverandre og glede oss over de små og store tingene sammen. Det var også godt at begge hadde forståelse for at man trenger litt alenetid, enten å gå i stillhet eller å sitte i teltet og høre på lydbok alene.  

Det var fantastisk å ha noen å dele gleder og sorger sammen med. Og det er ikke minst en stor glede i seg selv og kunne snakke om turen med Ida og drømme seg tilbake. 

Norge på langs

Alt i alt så funket samarbeidet og rutinene overraskende bra for oss. Men vi er selvfølgelig forskjellige, så her er det bare å finne ut hva som funker best for dere.

8 bonustips:

  1. Last ned lydbøker, podcast og serier offline før turen og på hviledagene. Det kan være  en herlig avkobling med podcast på øret under gåinga og en serie til middagen i teltet på kvelden.
  2. Skriv dagbok eller spill inn lydopptak på mobilen underveis på turen! Det er både praktisk for å holde oversikten under og etter turen, i tillegg til at man får beskrevet tanker og følelser som du har der og da. Dette vil du være glad for i ettertid!
  3. Bad når du kan, hilsen andre Ida. Mottoet til Ida under turen var “du angrer aldri på et bad”, og det er for så vidt sant. Spesielt når det er varmt er det deilig med et forfriskende bad.
  4. Sett dere små og store delmål underveis. Ikke tenk at Nordkapp (eller Lindesnes) er målet. Hovedmålet våres var alltid å fullføre en etappe og nå et nytt depot. I mellom tiden hadde vi mange små delmål, enten å nå ei hytte, et vatn eller bare å gå mer enn 25 km på en dag.
  5. For en avveksling, spesielt når det er varmt er istepulver digg å ha i depotene.
  6. Lag din egen pute på tur. Putt dunjakka inn i ei ulltrøye, brett den i to og knytt hendene rundt ulltrøye og vipps så har du en perfekt pute.
  7. Tørk klær og føtter når du kan!
  8. Vær åpen for muligheter og tilbud som dukker opp underveis på turen. Si ja til tilbudet om kaffebesøk, melking av kyr på sætra, vafler og overnatting. Dette beriker turen, selv om det akkurat der og da kanskje frister mest å komme seg videre og gå. Med andre ord, si JA.

Norge på langs

Takk for følget! Er det flere spørsmål er det bare å ta kontakt med @ida_en eller @idahermans på Instagram.

 

 
Dette innlegget handlet om:
ALDER: 28 & 26
BOSTED: Florø & Sveio
Maria Philippa Rossi07.03.21
ANNONSE
Maria Stray Homme14.01.18
Guri Anne Hansen08.06.20
ANNONSE
ANNONSE
Maria Stray Homme06.05.18
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Ingvild Paulsen Vie28.07.20
Maria Philippa Rossi07.08.18
Iselin Næss06.03.19
ANNONSE
Turjenter.no28.04.16
Maria Stray Homme02.08.17
ANNONSE
Turjenter.no07.04.17
ANNONSE
ANNONSE
Maria Stray Homme10.04.18
Turjenter.no14.09.18
Maria Stray Homme04.08.17
ANNONSE
Bodil Dorothea Gilje18.11.18
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA

*Ved innsending samtykker du til personvernerklæringen

Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this