Ode til Snota

Skrevet av: Maria Philippa Rossi
Publisert: 30.08.19

Det er jo bare en sekk, tenker du kanskje. Åh nei, da. Dette er ikke bare en sekk. Den er full av minner, av latter, av tårer, av Daimiskake (faktisk!), av solbærtoddy, av gjørme – og snø. Opplevelsene denne sekken har vært med på kunne fylt en dagbok. Et leksikon. En hardisc. Et liv. Den er verdt å ta vare på.

Sommeren 2012:

Jeg sitter på et overopphetet kontor i en sidegate til Bogstadveien og jobber for et av Norges kuleste reisebyråer. Vi sender gjester over hele verden, til Sydpolen og tilbake igjen, til Himalaya, over Grønland og til Afrika. Det er her jeg ser Snotasekken for første gang, en kompis kommer innom, og har den lett henslengt over den ene skulderen, sikkert med en Real Turmat og en isøks oppi. Så elegant, så vakkert designet. Kommer jeg ikke til å savne topplokket, lurer jeg på? Jeg klarer å overbevise meg selv. Det er kjærlighet ved første blikk – velkommen inn i livet mitt Snota (29).

25. august 2012:

– Vi skal opp dit, sier jeg og peker. Oppover, langt oppover. En venninne og jeg står ved foten av Tour d´Ai, et av mine favorittfjell utenfor Leysin i Sveits, men nå skal vi ikke gå normalveien opp, vi skal krype og klatre oss langs den ene brattveggen i en Via Ferrata. Ingen av oss har gått Via Ferrata før, men med friskt mot, en god dose motivasjon og uante krefter kommer vi oss opp. Vi topper ut i tordenvær (da er det kjempelurt å henge i en stålvaier…), og kommer oss ned raskere enn du kan si Schwarzwaldkake – med Snotaen på ryggen.


2. august 2013:

Jeg er klar for første skikkelige klatretur med ny kjæreste. Vi har hengt litt i Bohus tidligere på våren, men tilbringer sommeren i Chamonix i Frankrike og har funnet ut at vi skal gå Rebuffat-ruta på Aiguille du Midi. Her fortjener kjæresten litt kred. For når vi er på klatretur, så leder han de aller fleste taulendgene. Og siden jeg ofte psyker ut og trenger kreftene til å komme meg oppover, så bærer han faktisk sekken de aller fleste gangene også. Vi tar første taubane til topps. Vi har planlagt godt og bestilte dobbelt så mye pizza som nødvendig til gårsdagens middag, så restene ligger nå i en sammenklemt pizzabox i Snotaen. Tror faktisk kjæresten spiste det meste av den, jeg er for nervøs til å få i meg noe særlig annet enn vann. Eller du, jeg spiser litt smågodt på hver standplass. Perfekt temperert etter å ha blitt oppbevart i de små lommene på magebeltet – hvem trenger vel topplokk?!

14. februar 2015:

– Har du noen sinne sett noe lignende? spør jeg kjæresten. Vi står på en høyde og ser utover Simien nasjonalpark i nord-Etiopia. Det minner om en frodig Grand Canyon, der geladaaper og etiopiasteinbukk spretter rundt oss. Men det som kanskje er mest spesielt er at vi er så godt som alene i nasjonalparken. For mange er det viktig å komme høyest, størst, fortest eller lengst. Simienfjellene kan ikke skryte på seg noe av det – og nettopp derfor dro vi hit. Naturopplevelsene er fantastiske, teltplassene eksotiske, lokalbefolkningen hyggelig, og Snotaen gjør jobben hele veien, stappfull av tursjokolade og ekstra motivasjon.

26. september 2017:

Kroppen føles mørbanket, men jeg er lykkelig. Ligger sliten i sengen etter en fysisk prestasjon Everest verdig. Sidemannen hoster. Det er ingen Khumbuhoste dette her. Ingen Grønlandsastma. Det er et jeg-ble-født-for-12-timer-siden-host. Guttungen åpner øyene og kikker opp på meg. Hjertet mitt eksploderer. Det er høst i Oslo. Bladene har begynt å falle fra trærne, og pappaen sykler langs Tåsenveien – med Snotaen på ryggen – på vei til butikken etter Brie og spekeskinke.

21. september 2018:

Fikk du med deg 76-minuttersutfordringen i fjor høst? Hvor langt ut i skogen/fjellet/havet kommer du fra jobb på 76 minutter? Jeg kom til Lindholmhøgda. Via hjemom, én av svigersmors herlige pannekaker, og så beina fatt. Det er slike småturer i hverdagen som man må utnytte til det fulle i en hektisk hverdag med småbarn. Ikke vent med å dra på tur til du har en dag fri – nyt de små øyeblikkene hvor man kan stikke av til steder som Lindholmhøgda.

22. januar 2019:

Bursdag! Strengt tatt en uke etter bursdagen min, men nå skal den feires, det er bare ingen som vet om det. Vi har hatt mye besøk fra fastlandet på Svalbard, og nå skal en lokal venninne vise oss veien til isgrotta på Scott Turnerbreen. Vi freser utover Adventdalen på snøscootere, og i det vi svinger inn Bolterdalen begynner nordlyset å danse over oss på himmelen. Det er minus noenogtjue, perfekt temperatur hvis du har med deg en Daimiskake i sekken. Vi kommer frem i buldrende mørke og finner inngangen til grotta, skrur på hodelyktene og går innover i dypet. Stopper opp i et fantastisk galleri med istapper hengende over oss.

– Er det noen som har lyst på Daimiskake? spør jeg og drar opp en mystisk boks med mystisk innhold fra Snotaen.
– HÆ!?! Jaaa!!

Man takker ikke nei til Daimiskake servert i isgrotte i tjue minusgrader!

27. april 2019:

Svalbard skimaraton! Dette er vårens vakreste eventyr på Svalbard! I år hadde arrangørene slitt litt med manglende snø, så løypa ble lagt om bare dager før start. Langs Hiorthamn og innover Hanaskogdalen. Jeg stopper på hver eneste matstasjon og spiser sikkert mest sjokolade av alle. Det til tross for at jeg har Snotaen stappfull av overlevelsesmat- og klær en ekspedisjon verdig. Jeg tror smilet blir større og større for hver mil jeg går, og vi – Snotaen og jeg – kommer glisende i mål en liten evighet etter vinneren. For en tur!

Sommeren 2019:

*Knas*. Jeg røsker bildøra åpen, og ser til min forskrekkelse at spennen på magebeltet er knust til mikroplast. Jeg peller opp de små bitene fra bakken, og lurer på om dette var spikeren i kista for sekken, siden den også har fått noen små hull i bunnen, og den ene skulderputen har fått seg en trøkk. Men så kommer jeg på Ida og Bente, på Helsports serviceavdeling i Trondheim. Fikser ikke de slike ting a? Jo! Jeg kan sende Snotaen til Melhus, og få en god som gull sekk tilbake, fikset og klar for nye eventyr. Du har fått et lite innblikk i hva Snotaen min har vært med på. Det finnes tusenvis av flere minner. De fleste er helt vanlige hverdagsminner, men det er minner det og, og flere skal det bli – for jeg gir ikke opp Snotaen på grunn av en ødelagt spenne. Jeg fikser’n!

 
Dette innlegget handlet om:
ALDER: 34
BOSTED: Longyearbyen
Ingvild Paulsen Vie16.08.19
Ingvild Paulsen Vie20.03.19
ANNONSE
Jill Kristin Øie13.05.19
Åste Innleggen18.01.19
Une Cecilie Oksvold21.02.18
ANNONSE
Åste Innleggen14.06.19
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Maria Stray Homme22.07.17
Maria Stray Homme20.04.18
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold16.04.18
ANNONSE
Kari Schibevaag02.08.18
ANNONSE
Gunhild og Helene02.11.17
Ida Kathrine Knudtzon Eriksen01.02.19
ANNONSE
Julie Korneliussen16.11.17
Gunhild og Helene20.04.18
Gunhild og Helene11.10.18
Une Cecilie Oksvold04.10.18
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold11.02.18
ANNONSE
Maria Philippa Rossi22.08.18
ANNONSE
Maria Stray Homme06.06.18
ANNONSE
Maria Stray Homme21.05.18
ANNONSE
Gunhild og Helene10.11.17
Moa (Monica) Hundseid29.07.18
Julie Korneliussen22.08.17
Maria Stray Homme09.05.18
Maria Stray Homme05.07.17
Iselin Næss06.03.19
ANNONSE
Maria Stray Homme11.06.18
ANNONSE
Maria Stray Homme16.08.17
ANNONSE
Julie Korneliussen18.07.17
Maria Stray Homme16.02.18
Maria Philippa Rossi07.08.18
ANNONSE
Gunhild og Helene17.07.19
Jill Kristin Øie08.11.18
ANNONSE
Julie Korneliussen13.10.16
ANNONSE
Maria Stray Homme14.05.18
Maria Stray Homme16.10.17
Julie Korneliussen10.10.15
ANNONSE
Gunhild og Helene06.09.17
Gunhild og Helene18.10.18
ANNONSE
Gunhild og Helene26.10.17
ANNONSE
Maria Stray Homme10.04.18
Gunhild og Helene08.03.19
Julie Korneliussen10.04.17
Maria Philippa Rossi12.10.18
ANNONSE
Åste Innleggen27.08.19
Kari Schibevaag21.08.18
Julie Korneliussen04.08.16
ANNONSE
Ingvild Paulsen Vie13.05.19
Maria Philippa Rossi14.12.18
ANNONSE
Maria Stray Homme02.09.17
Ida Kathrine Knudtzon Eriksen21.06.18
Maria Stray Homme08.12.17
Iselin Næss09.02.16
Julie Korneliussen14.12.15
ANNONSE
Une Cecilie Oksvold06.02.18
Une Cecilie Oksvold11.01.18
Maria Stray Homme03.08.18
Une Cecilie Oksvold01.03.18
ANNONSE
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA

*Ved innsending samtykker du til personvernerklæringen

Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this