Aldri for sent å prøve noe nytt

**Dette innlegget ble opprinnelig skrevet av Ina Vikøren @ina.vik**

“Aaa, jag vill gärna ha gjort det, men jag är på fel sida av livet” var svaret en svensk jente jeg ble kjent med for litt siden kom med da vi snakket om å lære oss å skate i rampe. Hun er 26, og mente hun var for gammel til å lære seg det nå. Hun mente det var en arena for gutta. Men hun har vel rett; man kan vel ikke lære gamle tisper nye triks?

1) Jente 2) For gammel

Tankegangen om at man er “for gammel”, redselen for å feile og ikke minst å prøve seg som jente i en mannsdominert idrett utgjør en uheldig argumentasjonsrekke for å ikke lære seg noe nytt. Denne uheldige argumentasjonsrekken blir videre syndebukk 5 år etter for hvorfor man enda ikke har hoppet ut i drømmene. Hvorfor begynte jeg ikke bare for 5 år siden? Da kunne jeg jo ha vært GOD nå?!

Jeg er idag 27 år gammel og for 3 år siden satte jeg min første tå på et longboard, for 2 år siden mitt første kne på et surfebrett, og for 1 år siden mitt første tryn over styret på en stisykkel. Den vinteren fløy jeg også for første gang min egen skjerm 1200 meter fra fjelltopp til sauejorde. Jeg prøver ikke å fremme at alle må være en like bipolar adrenalin-nerd som det jeg er. Jeg prøver heller ikke å fremme meg selv med selvskryt og et “se på meg”-glansbilde. Jeg prøver bare å si at det går an. Og idag, på kvinnedagen, er det faktisk lov med litt selvskryt. For det er så utrolig viktig å heie på jentene! Spesielt i idretten!

Redselen for å feile

Det var ski, hest og fotball som sto på timeplanen min da jeg var liten. Alt det andre addet på seg i voksen alder – snarere bestemt de siste årene. Det å konstant være mottakelig for nye interesser og impulser gjør at jeg er overbevist om at flere hobbyer kommer til å melde seg inn i rekken helt frem til jeg tar mine siste åndedrag. Og JA; jeg er klar over at jeg kun er 27 enda. Og JA; jeg vet vi har lesere som er eldre enn dette og sikkert rister på hodet av vår “livet-løper-fra-meg” holdning. MEN – det er en kollektiv misoppfatning at alle talentfulle idoler vi møter i sosiale medier har holdt på med det hun presenterer på Instagram i evig tid.  Det er kun de færreste av oss som har viet hvert åndedrag som menneske til ene og alene én form for aktivitet. Og all ære til dem – men det sannelig håp for oss andre og. Sosiale medier er velkjente fasader for hvordan vi ønsker å presentere oss selv som individ. Dette er viktig å huske slik at det ikke setter opp kontrafunksjonelle barrierer for å prøve noe nytt. Redselen for å feile og å ikke være god nok er altfor godt plantet i jente-psykologien og setter ofte en stopper for å kaste seg hodestups ut av komfortsonen og inn i det ukjente.

Guttelus

I tillegg fungerer guttas prestasjoner i mange idretter og aktiviteter som skremselpropaganda for jenter som vil prøve seg. Gutta som ikke har gjort annet enn å brøle, slå seg på brystet og kaste seg utfor klipper siden de var små. Gutta som er naturlige talenter og fryktløse i alt de driver med. Gutta som mener at jentehalfpipe burde tas av luften pga det er så kjedelig å se på. For det er jo bare de flinkeste jentene i verden.

Rosa innsving og frottèmorgenkåpe

Hva har vi å stille opp med? Vi som er opplært til å vurdere, drøfte, analysere og overanalysere. Vi som tenker sikkerhet over risiko og konsekvens over resultat. Vi som får servert rosa jentemodeller med trange passformer og innsving i midjen. Vi som hopper flere meter kortere og er flere sekunder saktere enn dårligste mann? Vi som plutselig fikk en interesse for jibbing ved å bli forelsket i Jon Olsson? Vi som syntes toppturer er fett takket være TvNorges Bergans-bande? Eller vi som må ha med en dobbelt så stor sekk på tur for å få plass til sminkespeilet og frottèmorgenkåpen?  Hva har vi å stille opp med??

Vi må heie på oss selv

For at det ikke skal herske noen tvil; hviler det en stor porsjon stereotypisk ironi over det overnevnte. For vi vet jo det at likestillingen har forbedret seg i idretten- nå får vi faktisk LOV til å delta. Poenget er at vi må fortsette å heie på jentene! Vi må fortsette å heie på oss selv! Aldri før har det vært mer jentecamper, jenteblogger, jentedager, jentekonkurranser, jenteturer, jenteversjoner av altmellomhimmelogjord – og det hjelper! Det gir oss fremgang, inspirasjon og mot til å gjøre det selv! For selv om stolheiskøen på en pudderdag fremdeles er dominert av gutta, kommer det flere og flere jenter på banen – og vi flokker oss sammen som skravlete nordmenn i Syden.

Jentepsykologi

Den psykologiske effekten av grupperinger i det kvinnelige kjønn er vitenskapelig bevist positivt. Vi jenter vi er naturlig født til å bygge og søke fellesskap. Vi oppdrar og vi rådgir. Når gutta flipper klipper tenker vi at “de om det” – men når en annen jente gjør det er det plutselig mye mer innenfor rekkevidde. På denne måten pusher vi miljøene våre mot en raskere og mer dynamisk utvikling. Og tusen tusen takk til dere jenter der ute som virkelig pusher grenser og baner vei for oss andre – det er dere som virkelig drar den kvinnelige delen av idrettssamfunnet til nyere høyder. Jeg sier ikke at gutta ikke bidrar eller at vi skal slutte å stå ski sammen, det har drøssevis av verdi, men heller at vi fungerer på forskjellige måter – og det må være lov å annerkjenne. 

Skikjører og feminist

Det er ut fra dette samfunnet, en ånd av betryggende, tillitsfull kameratskap at skikjøring og annen idrett har gjort meg til en feminist. Det har gjort meg til en tilhenger av å selv pushe grenser og heie på dem som gjør det. Det har gjort meg til en støttespiller, en lagkamerat, en heiagjeng og et ønske om å være et sunt forbilde.

Just do it

Så; hva med at vi i stede for å observere sosial media og talentfulle idrettsutøvere med bifallende tilrop, misunnelse og en “toget har gått for meg”-mentalitet, med et faktisk handlingsalternativ? Tenk over hva akkurat DU lenge har tenkt at du vil prøve, og la 2017 være året du gjorde det! Vi må slutte å la et like på instagram være en substitutt for å faktisk gjøre det. Jeg sier som Pippi: Det har jeg aldri prøvd før – så det kan jeg helt sikkert!

Gratulerer med dagen turjenter. Jeg heier på dere!