Da jeg vokste opp på Sørlandet var Hovden det største skianlegget man kunne reise til på en helg. 4 timer med bil. Korte helgeturer ble lagt til Gautefall, trengte vi noe mer snøsikkert ble det Vrådal – og når maset om badeland ble for mye for foreldrene mine og håndtere dro vi til Hovden. Jeg har gode minner om både slalom og langrenn fra dette området; det skal sies at Hovden har et fantastisk langrennsnett som byr på nypreppa løyper med høyfjellsutsikt.
Det jeg ikke visste, som jeg nå fikk oppdage, var hvor lett det er å få oppleve urørt natur, komme bort fra folk og ikke minst gå lengre turer på fjellski. Folk velger ofte Hardangervidda eller Haukelifjell for de store fjellskiopplevelsene. Setesdalsheiene har kanskje kommet litt i skyggen av storebroren på andre siden av Europavei 134, men ønsker man de samme store naturopplevelsene bare litt nærmere sivilisasjonen, bør man reise til Hovden.
Jeg og Team Ida ble invitert til å besøke fjellbyen Hovden rett før påske. Vi skulle gå topptur og fjellski. Topptur var forså vidt en annen ting jeg aldri hadde tenkt på å gjøre i dette området, men der tok jeg feil! Du kan lese mer om toppturmuligheter på Hovden hos Team Ida.
Vi bodde i en hytte ved Hovden fjellstue, og tok på oss skia omtrent rett utenfor dørstokken. Etter å ha ruslet en times tid mot fjellområdet som vi hadde siklet på fra vinduet siden gårsdagens ankomst, møtte vi på langrennssporet som kommer fra Hovden sentrum. Disse fulgte oss et stykke oppover; nypreppa løyper med bare en enslig skiløper er det eneste vi møter på hele dagen. Allerede her får man høyfjellsfølelsen, og de runde massive fjellene troner mot oss som bølger av stein. Et øyeblikk ønsker jeg at jeg hadde hatt ny-glida langrennsski og swixdressen på for å kunne suse bortover trikkeskinnene. Men det tar ikke lang tid før vi begynner å begi oss innover i urørt terreng og langrennssporet er glemt.
Vi kommer opp til Krosslosskaret hvor skiltet peker mot DNT-hytta Sloaros. Dessverre har vi ikke tid til å begi oss ut på noen overnattingstur så vi legger turen videre mot Skyvasskaret. Dalen foran oss har en fantastisk utsikt hvor skaret ruver svart på ene siden som en massiv fjellvegg som beskytter terrenget vi er på vei inn i. Dessverre ville tåka også inn i dette fine fjellområdet, og etter å ha drøyd lunsjen til det lengste blir vi nødt til å ta en liten snarvei øst for Fiskebekknuten. Vi kommer ned i en kjempefin Japan-skog og det blir både knall og fall i myk og fin snø på vei ned til Breivevatnet.
Vi hadde to biler og satte dermed den ene ved begynnelsen av vannet, der vi nå avslutter turen vår. Det går visstnok fint å gå helt inn til sentrum, men har man to biler slipper man transportetappen langs veien.
På grunn av den forkortede turen har vi tid til en sveip innom Hovden badeland, som er akkurat like gøy som jeg husker fra da jeg var ti. I tillegg til skliene, som sitter som limt til hukommelsen, har de nå fått en egen spa-avdeling og etter et par snøbad blir vi liggende i badstua til vi ser ut som rosiner. Ganske surrealistisk å tenke på at vi følte vi var milevis fra folk og fe bare et par timer tidligere, mens vi nå sitter i spaavdelingen og skal nyte både god mat og vin resten av kvelden.
PS: Utsikten til Skyvasskaret viste seg fra sin beste siden dagen etter da vi sto på toppen av Veringsnuten og kunne se ned på det fantastiske området vi dessverre ikke fikk gå inn i dagen før. Men å sitte på toppen av Veringsnuten å spise lunsj veide definitivt opp for den avbrutte turen dagen før. Les mer om topptur til Veringsnuten, som både er fin randonnetur og fjellskitur.
For en litt lengre skitur er det å gå fra Hovden til Haukeliseter Fjellstue en veldig fin tur. Dette er en 2-3 dagers tur som kan gås begge veier. Turen starter nede ved Hovden fjellstue, eller på toppen av skisenteret på Storenos om man vil spare et par høydemeter. Videre går man mot DNT-hytta Sloaros, hvor man kan overnatte eller man kan gå videre til Holmvatnhytta før man kaster inn skistavene for kvelden. Neste stopp er da Haukeliseter. På denne turen får du oppleve hjertet av Setesdalsheiene, som har et veldig variert og spennende terreng i motsetning til viddelandskapet man møter på lengre nord.
Takk til Fjellbyen Hovden for et veldig fint opphold!
