For fire år siden lusket jeg rundt på det som må være et av årets største messer for oss friluftsfolk, for første gang. Da hadde jeg ikke snøring på halvparten av det som foregikk der og følte meg som en slags outsider. Jeg så masse friluftsfolk i «turklær» (og like mange uten). Jakt, fiske, frysetørka mat og foredrag. Packraft hadde jeg aldri hørt om, og ofret ikke padlebassenget et øyeblikk. Jeg hadde ikke på meg «turklær». Hovedbegivenheten, for meg, var å spise æljburger. Og svele med eplemos.
På det tidspunktet drev ikke jeg med teltliv. Jeg var glad i friluftsliv – dagstur, fjellturer og det som mange nordmenn setter pris på med den norske naturen. Og det er jo akkurat dette «villmarksmessa» handler om – allsidig friluftsliv. Noe for alle. Jeg studerte telt-utstillingene på trygg avstand og var i grunn godt fornøyd etter en lang runde i den hallen med masse hunder og valper.
Året etter, i 2016, fulgte jeg ivrig med på inspirasjonsforedrag om å overnatte ute, i håp om å finne mot til å gjøre det samme. Jeg hadde på meg den mest turpregede ullgenseren jeg kunne finne i skapet. En myk alpakka-genser fra Peru. Jeg hadde kjøpt egen fiskestang og sugde til meg det jeg kunne av tips og triks på fiskeforedrag. Jeg brukte lang tid i Helsport sin telt-utstilling. Jeg prøvelå teltet jeg hadde lest om på nettet på forhånd. Mange ganger. Det måtte bli Reinsfjell Superlight 2 eller Fonnfjell Superlight 2. Jeg hadde lyst til å begynne å sove ute. Det ble Reinsfjell Superlight 2. Bare en drøy måned senere hadde jeg min første natt i dette teltet – natt til 17. mai 2016, sammen med ei god venninne. Og siden da har det gått slag i slag. Jeg ble hekta. Målet var egentlig å sove ute et par ganger i løpet av sommeren. Det ble 20 netter i 2016, både sommer, høst og vinter.
I 2017 ble det 50 netter, på ett år. Å dra på Camp Villmark var ikke bare blitt en selvfølge men et høydepunkt. Plutselig hadde jeg flere turvenninner å dra dit med for å sanke inspirasjon og tips. Jeg var på hils med Helsport-gjengen og prøvelå alle utstillingsteltene. Mange ganger. Man kan vel si at mye har skjedd på disse årene. Nå er friluftsliv en stor del av livet mitt, kort fortalt – både gjennom arbeid og fritid. Jeg fikk den gjeve tittelen «Årets turjente 2017» av Helsport og får være en del av turjenter.no. Og jeg får jobbe med det jeg elsker på Revir, friluftssjappa i Oslo sentrum.
I fjor var jeg ikke bare kunde på Camp Villmark. Jeg sto på standen til Revir store deler av messa, og snakket om bushcraft-kursene jeg holder sammen med to andre, Espen og Mathias. I tillegg holdt vi et foredrag om bushcraft og det vi brenner for med friluftsliv. Det var rart. Å plutselig stå på scenen på denne villmarksmessa som jeg for kort tid siden syntes var litt fjern for meg.
I år skal jeg holde et annet foredrag. Et foredrag om min reise i friluftslivet, som startet for bare noen år siden. Sånn omtrent første gang jeg dro på villmarksmessa. Hadde noen sagt til meg for fire år siden at det en dag skulle stå mitt navn i programmet, at jeg skal komme med min «inspirasjon og historie» på Camp Villmark, så hadde jeg ledd høyt. Jeg skal stå på stand også – jeg skal være på Camp Villmark hele helgen, faktisk. Og spise æljburger og svele hver dag!
Camp Villmark er for alle. Store og små, med «turklær» eller vanlige klær – spiller ingen rolle. Det kryr av inspirasjon, tips og triks, og masse bra «deals». Sikkert litt smaksprøver og klistremerker óg. Og ikke minst, hyggelige folk! Kom gjerne og hør mitt foredrag kl.16.00 fredag 26. april på Aclima-scenen i hall E (selv om jeg egentlig håper at ingen kommer, så jeg slipper å være så nervøs). Jeg kan nesten love at det blir litt inspirerende hvis du lurer på hvordan det er å bli en «utesover». Også kommer hunden min Ronja, som tross alt er veldig søt. Håper vi sees!
Klikk deg videre inn på sidene til Camp Villmark for mer utfyllende informasjon om messen!
