**Dette innlegget er skrevet av Christin Oldebråten
Randonee-ski høres kanskje vanskelig, dyrt og farlig ut. Sannheten er at randonee gjør turen tryggere og passer for folk i alle aldre. Her er våre tips om randonee og hva man som nybegynner bør tenke på.
Ordet randonee er fransk og betyr «å gå». Og det er akkurat det randonee-ski handler om; man går opp og kjører ned igjen til middag. I Norge har vi holdt på med dette i årevis; til fots, på truger, treski, langrennsski, fjellski, telemarkski – og nå altså randonee.
Randonee-ski har tatt Norge med storm. For noen år siden var det flest fjellski som sto parkert langs veggen på Leirvassbu i Jotunheimen. Nå er det 98 % randonee-ski. Jeg har gått mange toppturer på fjellski; man kommer seg som regel fint opp på langfeller. Det er bare det at med randonee-ski funker alt så utrolig mye bedre – særlig nedover på vanskelig underlag. Du verden for en fantastisk følelse det er å gå lett opp og “flyte” kontrollert og stødig nedover, i stedet for å måtte kjøre skikksakk og bruke masse energi på å stoppe og hvile slitne ankler, snøre støvler, falle og reise seg igjen. Jeg vil påstå at randonee-ski reduserer risikoen for skader og gjør at man sparer mye energi på tur, noe som bidrar til å gjøre turen til en tryggere og bedre opplevelse for de fleste.
Randonee gjør det lettere å gå de litt brattere, spektakulære fjellturene utenfor løyper og tråkk. Å oppleve fjellnaturen vinterstid og kunne legge sitt eget spor akkurat så bratt eller slakt som man selv ønsker, gir en helt spesiell frihetsfølelse og glede. Nedoverturen – etter litt øvelse – gir stor glede og følelse av god kontroll og mestring.
Jeg bruker “vanlige fjellski med stålkanter” til turer i slakt terreng uten mange bakker. På disse turene har jeg med skismøring, kortfeller og langfeller. I oppkjørte løyper bruker jeg langrennski. På bratte fjellturer og i slalombakker bruker jeg randoski. Ergo trenger jeg bare tre par ski i utstyrsboden: Langrennski, fjellski og randonee-ski.
Du kan gå rett fra langrenn til randonee-ski. Det er helt unødvendig å kjøpe fjellski for å “øve seg” før man prøver randonee-ski. Hopp i det, randonee er superlett å lære seg. Det kan være nyttig å delta på nybegynnertur i fjellet sammen med flere, slik at man kan lære av hverandre.
Husk at riktig utstyr er viktig, men minst like viktig er det å opparbeide seg erfaring og kunnskap om trygg ferdsel i fjellet.
Vonde og for trange randostøvler er turgledens fiende nr 1. Jeg har sett voksne folk grine på grunn av støvel-smerter. Tenk på dette når du skal kjøpe støvler:
Mange butikkselgere snakker varmt om stramme støvler. For aktive nedoverkjørere er nok dette viktig. Men for en som skal gå på tur i mange timer og ikke fryse på beina er det mye viktigere med blodomløp, plass til en god såle og tykke sokker. Tenk sjøl: Beina dine utvider seg når du går. Du må ha plass til å kunne røre på tærne underveis. Ta deg god tid i butikken og prøv flere typer sko og størrelser før du bestemmer deg. Gå gjerne i flere butikker. Ikke kjøp rando-støvler på impuls og kjøp aldri støvler uten å prøve dem først.
Med rando-støvler kan du gå både bortover, oppover og stå nedover. På vei opp stilles støvlene i gå-modus, og når du skal ned strammer du dem slik at de ligner på slalomstøvler. Hvis du glemmer å sette støvlene i kjøremodus nedover, er det lett å miste balansen og det er fare for benbrudd hvis skien skulle grave seg ned i tung snø. Glemmer du å sette støvlene i gå-modus på flat grunn, vil du oppleve du at det er veldig ubehagelig å gå fordi skohælen sitter fast i bindingen. Noen har også en «oppstiver-pinne» på baksiden av foten som må løsnes for at støvelen skal komme i ordentlig gå-modus. Ta gjerne en kameratsjekk på hverandres støvler før dere kjører nedover!
Flere støvel-tips:
1. Når du fryser i støvlene: Ta med hele deg og sekken inn i vindsekk eller foret Jerven-duk når det er lunsjtid. Løsne helt på støvlene og ta gjerne av det harde støvel-skallet. Sett beina oppi ryggsekken, eller legg sekken under beina slik at du ikke trår direkte på snøen. Rør på tærne og roter på føttene alt du kan. Luft beina hvis du har våte sokker og pakk dem inn i dunjakka sammen med en varm drikkeflaske. Skikkelig frosne tær kan varmes på magen til din turkamerat. Les flere tips for å ikke fryse på tur
2. Når støvlene presser mot en kul på foten: Legg bobleplast over stedet og teip fast med sportsteip. Boblene rett over kulen kan du eventuelt trykke ut. En liten bit av et liggeunderlag kan også funke; form biten som en smultring slik at kulen eller det ømme puktet stikker ut i midten. Hul ut “midtpunktet” uten å lage synlig hull i smultringen.
3. Når du skal gå i mange dager på rad: Ikke legg ut på flere dagers langtur i fjellet uten å ha testet støvlene på minst to vanlige dagsturer først. Stopp og luft sokker og innerstøvel hver dag. Med tørre sokker er det mindre sjangs for gnagsår.
4. Bruk lange sokker som stikker ut av støvlene øverst. Sokker og stilongs må ikke krølle seg eller lage ujevne overflater inni støvlene; det kan føre til gnagsår/ vondt i beina. Derfor bruker jeg stilongs og syntetisk netting i ¾ lengde som «møter» de lange sokkene litt under kneet.
Skulle du være uheldig å velge feil støvler, er det ikke noe å lure på: Selg dem og prøv noe annet. Du kan evt. prøve å leie støvler for å teste ut først. Ikke gi opp randonee på grunn av støvlene! Når du finner støvler som funker, vil du elske det og få mange flotte turer.
Skiene er en slags blanding av slalom og fjellski med stålkanter. De er gjerne bredere i front og smalere mot midten, noe som gjør at de flyter bra på snøen og er enkle å svinge med. Skiene skal ikke smøres; når du går på flatt eller bratt underlag har du alltid på skifeller. Skiene skal ikke være lenger enn at de når deg opp til nesetippen. For lange ski gir mer vekt og er vanskeligere å svinge med.
Velg ski som ikke er for myke og ikke for stive. Stive ski gir dårligere kontakt med underlaget og gjør at fellene ikke fester like bra på snøen. Velg lette ski. Jo tyngre ski, jo bedre kjøreegenskaper – men for de aller fleste er en lett allround toppturski mer enn bra nok.
Friflyt kjører jevnlige skitester og Oslo Sportslager er ei sjappe som har dyktige ansatte med god peiling på ski. Her får du også hjelp dersom noe må repareres.
Bindingene justerer du underveis på turen slik at hælen på støvlene løftes opp jo brattere du går. Det er tre «hakk»: Lav, middels og høy. Jo brattere bakker, jo høyere hæl.
Ikke velg de aller letteste bindingene, de kan være ustabile og mangler stoppere. Velg bindinger som du kan justere raskt med skistaven underveis. Det finnes bindinger som man må justere med hånden; man må da sette seg ned på huk og ta hånden bak støvelen, du blir våt på votten og mister lett balansen. Veldig tuklete! Vi er svært fornøyd med lette Dynafit-bindinger (bildet).
Jeg anbefaler stoppere på bindingene slik at ikke skiene sklir så lett av gårde hvis du mister dem. Fangreimer er et alternativ til stoppere, her er skiene forbundet til støvlene med en waier. Men det kan oppstå skader med fangreimer dersom du mister skia i fart – de kan rotere og stålkantene kan gi deg kuttskader.
Du må ha feller under skiene for å kunne gå oppover. Ta godt vare på fellene og dra dem forsiktig av skien slik at de ikke skades i festene. Ha med gaffa-teip (surres rundt stavene) slik at du kan få festet fellene på skia selv om noe ryker. Pass på fellene slik at de ikke blåser vekk i sterk vind. Uten feller er du «stuck». Det er mulig å ta seg frem på en fell, men kun i flatt / slakt terreng.
Ta alltid fellene av skia etter tur og tørk dem inne. IKKE tørk feller på tørkerom eller over ovn. Heng dem opp i romtemperatur. Oppvarming av feller gir klissete lim under som fester seg til skiene slik at det går tregt å kjøre. Oppbevar fellene på et kjølig sted når de er tørre, og før de festes på skiene.
Legg vekten på hælen når du går slik at fellene får god kontakt med underlaget. Da sparer du armmusklene og kan gå brattere opp uten glipptak. Når du lærer å stole på fellene, bruker du mindre energi og nyter mer. Hvis du går riktig og likevel begynner å glippe, er det enten isete/glatt underlag – eller så er bakken over 30 grader bratt og det betyr at du befinner deg i skredfarlig terreng. Les mer om snøskred nedenfor
På noen turer vil du kunne støte på isete bakker hvor fellene ikke gir nok feste. Her bruker man skarejern, en slags «stegjern for ski» med taggete kanter som stikker ned i snøen på hver side av skien rett under støvelen. Skarejern skyves enkelt inn i bindingen uten at du må frem med skrutrekker etc.
Har du ikke med deg skarejern er det to alternativer: Snu eller ta skia på sekken og gå videre til fots med stegjern. Skal du på langtur bør du absolutt ha med skarejern – de er lette, tar liten plass og er fantastiske å smette på når du trenger dem.
Du syns kanskje det svir litt å kjøpe randonee-utstyr. Men tenk på dette:
Tenk lav vekt, kvalitet som holder og komfort. Randonee-utstyr er nå like lett som fjellskiutstyr – i mange tilfeller enda lettere. Det finnes randonee-støvler som veier under 1000 gram per fot. Velg ski, bindinger og støvler som gjør at vekt pr. fot blir så lav som mulig. En kilo på foten tilsvarer 4 kg i sekken. Hvis du er glad i utstyret ditt vil du også bruke det mer.
På vei opp er det mange nybegynnere som ikke gleder seg over turen fordi de gruer seg til å kjøre ned. Ja, mange slutter faktisk å gå på ski i fjellet eller lar være å gå litt brattere turer fordi de ikke trives i nedoverbakkene.
Gruing blir det som oftest fort slutt på når du går på rando-ski. Utstyret gir deg god kontroll på svingene selv ved dårlig underlag (gjennomslag, råtten snø, skavlete føre). Husk at det som oftest finnes mindre bratte nedkjøringsalternativer hvis du tar deg tid til å studere terrenget. Velger du slakere nedfart og kjører rolig, går som regel nedturen som en lek.
Velg turkamerater med omhu og snakk hverandre opp på turen. 95 % av alle bekymringer slår ikke til uansett! Stol på din egen vurderingsevne og ikke la masete personer bestemme hva du skal gjøre. Vær klar og tydelig på hva du ønsker og be gjerne andre kjøre foran slik at du kan komme etter i ditt eget tempo. Da blir turen bedre både for deg og de andre.
Dette gjør du når du står på toppen og skal kjøre ned:
Øv inn disse rutinene før du skal på lengre turer. Finn deg en liten bakke, gå opp og kjør ned igjen. Snart har du lært deg hvordan utstyret fungerer.
Når det er rundt 30 grader bratt, kan det gå snøskred. Du er nesten alltid skredtrygg hvis du ferdes i terreng slakere enn 30 grader, og i tillegg holder god avstand til bratt terreng på skredfarlige dager.
De fleste svarte løyper i norske alpinanlegg er vesentlig slakere enn 30 grader. Det er ikke noe tap å følge 30-gradersregelen; det tryggeste terrenget vil faktisk gi størst skiglede for de aller fleste. “Bratt skikjøring fører oss inn i et defensivt modus der vi bruker kreftene på å holde farten nede og ikke gå på trynet. I slakere terreng har vi et offensivt modus der vi konsentrerer oss om å øke farten og skape god flyt. Terrengets bratthet er ikke bare viktig for vår sikkerhet, det er også viktig for hvordan vi kjører på ski,» skriver Kjetil Brattlien i boka «Snøskred – livsviktig kunnskap». Dette er “bibelen” for deg som ikke er villig til å dø med skia på.
Ta skredkurs og gå på tur med erfarne fjellfolk eller dyktige guider som har kunnskap om lokale forhold. Opparbeid deg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter slik at du kan ferdes trygt i fjellet selv.
Både oppturen og nedturen på randonee-ski krever sitt av musklene i legger og lår. Det er morsommere på tur når kroppen er i form! Dekktrening er glimrende oppladning til randonee-turer og toppturer generelt. Det er skånsomt, passer for alle og gjør deg sterk i absolutt hele kroppen. Folk i ulik fysisk form kan fint trekke dekk samtidig; de som er i bedre form trekker bare flere dekk.
