Skrimfjella! Årets første sommertur☀️

Skrevet av: Turjenter.no
Publisert: 14.06.16

Dette innlegget er skrevet av Åse Vee.

Endelig er det sommar! Nå er det fjellsko og kløv som gjelder. Jeg, Magnus og bikkjene har vært to uker på skauen mens vi venter på at høgfjellet skal gjøre seg ferdig med vinteren. Vi dro til Skrim, et skog og fjellområde litt sør for Kongsberg.

Vi valgte å starte ved Meheia. Et sted langs E134 litt sør og vest for Kongsberg. Sekkene og kløvene var ganske tunge. Tarp, soveposer, varm genser, menneskemat og bikkjemat til 14 dager. Og slakkline. Det siste var kanskje ikke så nødvendig, men veldig gøy. For Stumpen og Karamell er dette første skikkelig turen med kløv. Yr er rutinert og er kjempeglad for å være på kløvetur igjen. Det er tydelig at Stumpen og Karamell ikke skjønner at de tar mye mer plass i bredden enn vanlig. De går på alt mulig rart. Særlig Stumpen har en lei tendens til å ta rennefart og mose inn i leggene mine hver gang han skal forbi. En gang løper han rett på en stubbe og snurrer 180 grader rundt.

Yr kan sakene sine! Dum&Dummere holder seg litt lengre bak
Yr kan sakene sine! Dum&Dummere holder seg litt lengre bak

Vi har få klare planer utenom at vi skal kose oss masse. Det blir korte dagsmarsjer, basecamper, dagsturer og fisking. Det er viktig å ikke presse for mye på i starten når 2 av hundene er helt ferske. Vi har forsåvidt heller ikke sekkebæreformen helt inne enda. Første camp blir ved Kolsjøen. Det er dødsvarmt og jeg tar årets første bad. Vi fisker, fyrer bål i vannkanten og bare nyter at vi endelig er på tur igjen. Dette har jeg lengta etter så lenge.

Solnedgang over Kolsjøen
Solnedgang over Kolsjøen

Neste dag følger vi stien videre mot Sveinsbu. Vi finner en fin leirplass ved Krokvatnet og bestemmer oss for å bli der i 2 dager. Vi fisker, bader, går på Sveinsbuvarden og henger ellers rundt omkring og ser oss rundt. Fjellfuruskogen oppe ved Sveinsbu er utrulig fin! Sånn skog skulle Mor Norge produsert mer av.

Deler av områdene rundt Skrimfjella er naturreservater. Det betyr at det gjelder en del regler utover vanlige ikke-ødelegg-og-kast-søppel-regler. Det er f eks lov å brenne bål, men ikke lov å ta kvister og greiner fra trær selv om de er døde. Dette kan man løse ved enten kun å ta ved som allerede ligger på bakken eller rett og slett legge leiren utenfor grensa til reservatet.

Skrimidyll
Skrimidyll

Så en dag begynner det å regne. Vi går og går. Alt er vått. Kliss klass ananas, som Vår pleier å si. Vi bestemmer oss for å ta inn på Sørmyrseter ei natt så vi kan tørke opp skikkelig. Jeg blir mistrøstig. Skogen er våt og klam. Mørk og gjørmete. Jeg lengter til fjells og ut på havet. Til himmel og horisont. Føler meg nedtrykt og innestengt av den mørke, dystre og våte skogen. Jeg har hørt om noe som heter brakkesjuke. Finnes det noe som heter skogsjuke? Kan man bli gal av det? Jeg er iallefall sur og trist, men jeg sjøl skjønner at dette er tullball så jeg biter det stort sett i meg. Det er jo ikke Magnus sin feil at jeg har fått skogsjuke. Sjøl om jeg blir tørr og varm i hytta, så henger følelsen ved. Det kommer seg utover neste dag når vi igjen finner oss en fin leirplass ute.

Kliss klass ananas!
Kliss klass ananas!

Når man er i Skrim, så hører det med å ta en tur til Styggemann. Det er områdets høyeste topp 872 moh. På toppen ligger det ei lita rar steinhytte med grønt tak. Den er turistforeningen sin, men er låst med en spesialnøkkel. For oss spiller det ingen rolle. Vi er på dagstur. Tross sin beskjedne høyde, er utsikta fra Styggemann sjukt fin! Man ser langt inn i evigheten i alle retninger.

På Styggemann er det masse fine svaberg man kan klatre og springe barbeint på
På Styggemann er det masse fine svaberg man kan klatre og springe barbeint på
Slakkline er gøy! Karamell vil også være med
Slakkline er gøy! Karamell vil også være med

En dag mister vi hverandre i skogen. Jeg skal bare tisse og Magnus og bikkjene går litt i forveien. Det er alt som skal til. Jeg skyndter meg etter, men finner de ikke igjen. Blir sintere og sintere. Vi har jo prata om hvor teit vi synes Lars Monsen var da han skulle gå fra Marit i Alaska. Tullemannsfakter. Jeg går til Sveinsbu som var dagens lunsjsted og har et foredrag med store bokstaver klart. Jeg skal iallfall ha bilnøklene for nå skal jeg hjem! Så kan han gå på tur aleine hvis det er sånn det skal være. Det blir ikke noe foredrag. Ingen bitchslap og ingen bilnøkler. For han er ikke der. Hvor i satans helvete har den fyren gjort av seg? Han kan vel ikke bare ha gått fra meg? Med 2/3 av stæsjet! Har de underjordiske vært her og tatt han?  Jeg griner litt, men konkluderer med at jeg kommer til å overleve. Selv om Magnus har soveposen min, maten, primusen og tarpen. Jeg har jo lunsjprovianten, klærne mine, liggeunderlag  og 3 fyrstikker.  Det er ikke så mye, men det er nok. Samtidig går Magnus rundt nede ved Skrimsvatnet og leiter etter meg. Han skjønner selvfølgelig like lite som jeg. Hvordan er det mulig å bare fordufte sånn? Har ho virkelig klart å surre seg vekk? Noen steder er det mobildekning, og jeg får til slutt melding av Magnus. Han kommer til Sveinsbu og alt ordner seg. Episoden var aldri dramatisk på noen måte, men fikk oss til å tenke litt. Det sier litt om hvor fort gjort det er å miste hverandre på tur, selv under perfekte forhold. Mest av alt er det hele jævla mystisk. Han har gått på stien og jeg har gått på stien. Han gikk tilbake samme veg da jeg aldri kom etter. Helt til der jeg måtte tisse. Likevel har vi altså klart å gå forbi hverandre. Det er bare helt utrulig!

Livskvalitet trenger ikke være så komplisert
Livskvalitet trenger ikke være så komplisert

Turen i Skrim går mot slutten. Vi bestemmer oss for at vi vil bruke den neste uka i Blefjell. Vi har kosa oss masse i skogen, men nå ser vi fram til å komme litt over tregrensa igjen. Da vi krysser E134, finner vi helt uventa Elgsjø kafé. Det er nesten for godt til å være sant! Mat!! Det blir is og burger. I den rekkefølgen. Jeg går til og med på innedassen. Ser i speilet at jeg er blitt skikkelig brun. Søler lenge med vatn og såpe bare fordi det er så gøy. Så fortsetter vi nordover.

To be continued!

Siste kvelden i Skrim
Siste kvelden i Skrim

 

 
BOSTED: Melhus
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this