Snart skal eventyret bli til virkelighet

Skrevet av: Turjenter.no
Publisert: 21.03.16

Hva om isbjørnen står rett utenfor teltet vårt, og det bare er teltduken som er barrieren mellom liv og død? Er skyteferdighetene våre gode nok? Hva om en av oss havner langt nedi en bresprekk, uten mulighet til å komme seg opp? Hva om pulkene blir for tunge eller natten for kald? Hva om vi går tom for mat eller ikke klarer reparere brenneren?

Dette er bare noen av spørsmålene vi har stilt oss selv for å forberede oss til denne turen. Drømmeturen. Spitsbergen på langs har vært i våre tanker lenge, og ganske snart skal eventyret bli til virkelighet. Hver detalj er tatt hånd om. Hvilken type telt er nøye valgt ut. Hvilken variant pulk som glir best på underlaget er diskutert til det kjedsommelige. Hvordan ulltøyet føles på kroppen er iherdig testet. Og hvor mye mat som skal spises i løpet av de 35-40 dagene er grundig kalkulert. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Ikke en gang ulltrusene er sporadisk valgte. Det skal kjennes riktig og det skal helst ikke gnage, enten det er snakk om pulksele, isolerende ullshorts – eller sulten, for den saks skyld.

Å planlegge en langtur er ikke gjort i en håndvending. Men heldigvis er det ikke første gang vi legger ut på langtur sammen. Vi har fått testet oss før; 25 dager på innlandsisen på Grønland og 16 dager fra Sota Sæter til Haukeliseter, bare for å nevne noen av de større turene vi har vært på sammen tidligere. Vi er et solid team, det vet vi. Et «dreamteam», faktisk.  Marthe og Hilde fikser nemlig alt!

IMG_2392

Vi liker utfordringer. Og utfordringer får vi. På de godt og vel 550 kilometrene, fra Verlegenhuken i nord til Sørneset i sør, må vi være forberedt på å trekke en blytung pulk, på opp mot 80 kg, i et terreng som er alt annet enn flatt. Vi må regne med alle typer vær, fra strålende sol til ufremkommelig storm, og temperatursvingninger fra plussgrader til ned mot 30-40 minus. Lengre sør skal vi navigere i en labyrint av breer, og feil veivalg kan få katastrofale følger. Som om ikke det var nok må vi returnere 100 km nord igjen etter å ha nådd sørpunktet. Bare slik kan vi bli transportert fra nasjonalparkgrensen tilbake igjen til Longyearbyen.

Heldigvis har vi med oss god moralsk støtte. To turvante, firbeinte og superglade venner. En grønsky ved navn Talik og en husky ved navn Red, skal forhåpentligvis trekke litt i selen vår opp de tyngste bakkene, skremme bort isbjørnene når de blir for nærgående, og trøste oss på tunge dager.

Men dette er altså drømmeturen. Eventyret med stor E. Marthe har drømt om dette siden hun bodde i Longyearbyen for 6 år siden. Hilde ble for alvor gira etter Grønlandsturen i 2014. Etter at vi begge nå har tilbrakt en del tid på Svalbard, vet vi litt om hvor magisk naturen her oppe i nord er, og vi aner bare litt av hvilket enestående eventyr som ligger foran oss. Så endelig – etter utallige telefonsamtaler, uendelige e-poster frem og tilbake, og chattetråder som ingen ende vil ta – er vi klare til å logge av i noen uker, for å kunne logge på livet, naturen og vårens vakreste eventyr. Fyttigrisen som vi gleder oss!

Følg Hilde og Marthe på instagram
@hildeogmarthe

Blogglisten hits
 
BOSTED: Melhus
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this