Sommerekspedisjon på Hardangervidda.

Skrevet av: Turjenter.no
Publisert: 09.08.16

Dette innlegget er skrevet av Åse Vee.

Vi ville gjerne dra på langtur på Hardangervidda denne sommeren. Men kunne vi ta med oss Vår? Og hvor mye styr ville det i så fall bli? Planen var 2 uker med telt og fiskestang. Det gikk selvfølgelig helt strålande, og her skal dere få høre.

Vår er 7 år. Blir 8 i oktober og skal begynne i 3. klasse. (Det er viktig å være nøyaktig med detaljene). Det er Vår som gjerne vil at vi skal kalle turen en ekspedisjon, og da blir det slik. Ordet ekspedisjon høres langt tøffere ut enn tur, og det er tydelig at Vår blir motivert av det. Dette bruker vi også aktivt under marsj når vi møter ulike hindringer. Når vi må klyve over bratte skrenter eller vade over elver, så sier Magnus at vi er jo på ekspedisjon! Og det funker som faen!

Litt rådslagning om veien videre
Litt rådslagning om veien videre

Vi starta ved Trondsbu. Første dagen var en kort og lett mars langs traktorvegen inn til Hellehalsen. Det var for å få en lett start for både store, små og firbeinte. Sekkene og kløvene var tunge for alle mann. Det er viktig at starten på turen blir bra, ellers blir det bare gnål og sure miner. Barn har liten evne til å se verdien av slit og at det blir bedre etterhvert.  Planen er at vi skal inn i Olavsdalen, men vi regner med å bruke et par dager dit. Vi har forsyninger til å klare oss sjøl, så ruta blir litt til mens vi går.

Idyll
Idyll

Olavsdalen blir en suksess. Det er utenfor T-merka sti så vi ser ikke et menneske. Det er helt stille og fredelig. Vi fisker, bader og koser oss. Her skal vi også ha turens første kviledag. Når man har med barn, kan det være greit å ha hyppigere kviledager enn man ellers ville hatt. Barn ser egentlig aldri ut til å bli slitne i kroppen, det er mentalt det røyner på. De trenger rett og slett å gjøre noe annet enn å bare gå. Vi tar en tur på en topp i nærheten, spiller kort, leser litt, leiker, fisker og bare nyter å være på tur.

Kviledag i Olavsdalen
Kviledag i Olavsdalen

Vi fortsetter videre gjennom Olavsdalen. Følger ei gamal slepe til Olavsdalselva møter Veig. Så dreier vi sørover og følger en gammal DNT sti mot Litlos. Vi må kjøpe mer gass og har bestemt oss for å ta ei natt på hytta i samma slengen. Der får vi tørka telt og klær og det gjør underverker. Siden følger vi DNT  sti mot Besso/Sandhaug, men etter Bismarvatnet dreier vi sørøst for å få med oss Dimmedalen. Dimmedalen er superfin og stien er tidvis luftig og artig. Vi har hørt rykter om maten på Besso så vi unner oss enda ei natt innendørs og eter oss nesten sjuke. Etter dette går turen virkelig mot slutten. Vi må tilbake til Trondsbu, men har fortsatt to netter igjen. Ei natt i telt og siste natta tilbringer vi på steinbua Knutsbu. Tilsammen vart det ti netter i telt, to på turisthytte og ei natt i steinbu.

Vår viste stor iver med fiskestanga
Vår viste stor iver med fiskestanga

Den som vil dra på langtur med barn, må finne seg i å bære ganske mye. Vi er to voksne og begge har ganske tunge sekker. Det er maten som veier mest, men vi må også ta en del av utstyret hennes.  Ho bærer sin egen klespose, kosedyret, hodelykta, kopp + skei og dasspapiret. Det siste er for at ho også skal ta litt av fellesutsyret. I tillegg må ho sjøl bære med seg alt det ho finner undervegs. Det er pinner, steiner, beinrester, gevir, ei tann, et par briller og ellers det som måtte dukke opp. Det meste er magisk og av stor betydning.

Vår og Stumpen
Vår og Stumpen

Vi har tre huskyer som hjelper oss med å bære. På en såpass lang tur, må de først og fremst bære maten sin. Etter hvert som de eter kløvene lettere, fyller vi på med stæsjet våres. Det er slett ikke nødvendig å ha hund for å kunne dra på tur med barna. Det er ikke nødvendig å ha mann heller. Uansett hva man har eller ikke har så er det viktig å se muligheter og ikke begrensninger. For oss var det viktig å være på tur lenge, ikke nødvendigvis gå så langt. Hvis man ikke klarer å bære så masse, kan man proviantere på hytter undervegs eller legge ut depot på forhånd. Vi liker best å ligge i telt, men man kan også belage seg på å sove på hytte. Da er man i større grad avhengig av å gå lengre dagsmarsjer og følge merka løype, men man slipper unna med langt lettere sekk. På Hardangervidda finnes det dessuten flere fine steinbuer man kan bruke.

Dimmedalen
Dimmedalen

I løpet av turen har vi gått dagsmarsjer på ca 1 mil. Vi har gått 50/10. Altså 50 min gåing og 10 min pause. I pausene er det utdeling av nøtter og tørka frukt. Barn virker mer avhengig av gjevnlig påfyll enn voksne. Barn må også truges til å drikke, iallefall Vår. I pausen er det også tid til tissing og justering av bekledning. Vi prøver å holde en viss disiplin. Når vi går så går vi! Det kan kanskje virke litt strengt, men det er lett for at enkelte ekspedisjonsmedlemmer finner på mye rart for å trekke ut tida.

Lunsj! Stumpen og Karamell har også lyst på kjeks
Lunsj! Stumpen og Karamell har også lyst på kjeks

Vår har hatt noen faste oppgaver i forbindelse med etablering/riving av leir. Det er blandt anna å innrede i teltet, røske opp og telle teltplugger og av og til hente vatn. I følge Vår er dette grusomme oppgaver som er fryktelig kjedelige. Uansett hvor mye gnål det blir, så mener jeg det er viktig å involvere barna i daglige oppgaver og rutiner.

Vår og Magnus planlegger neste dagsmarsj
Vår og Magnus planlegger neste dagsmarsj

Min er faring er at det er lurt å ta barn med på planlegging av turen. Ikke at de nødvendigvis får bestemme, men at de veit hvor man skal, hvor langt der, hva det heter rundtomkring og hva vi kan forvente undervegs. Magnus har vært virkelig flink å lære Vår å lese kart og orientere. Ho har vist usedvanlig stor interesse for dette og vart etterhvert virkelig flink. Ho lærte til og med å ta ut en sekssifret rutehenvisning. Nest siste dagen var ho oppe til eksamen og fikk i oppgave å ta oss fram til ei steinbu som var dagens mål. Ho bestod eksamen med glans.

Eksamen! Vår tar oss fram til steinbua Knutsbu og består eksamen med glans.
Eksamen! Vår tar oss fram til steinbua Knutsbu og består eksamen med glans.

Jeg har tatt med meg Vår på tur sommer som vinter mange ulike deler av landet. Mange fokuserer på at dette er bra for barna, og det er vanskelig å være uenig i det. Men jeg mener det er veldig bra for voksne å ha med barn også. Barn kan lære oss utrulig mye. Å ha med Vår har gitt meg en anna ro og tilstedeværelse. Jeg har blitt mindre målorientert og flinkere til å se verdien i såkalte små ting og detaljer i naturen. Ikke minst har det betydd mye for samspillet og relasjonen mellom Vår og meg. Sjøl om det koster litt ekstra å ta med seg barn så vil jeg virkelig anbefale det. Man får så utrulig mye tilbake.

 
BOSTED: Melhus
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this