Sørøya på langs | Turjenter.no

Sørøya på langs

Skrevet av: Åste Innleggen
Publisert: 08.06.20
ANNONSE
Inneholder sponsede produkter fra Helsport

Du kjenner lukten av hav. Sola står høyt på himmelen, måkene roper om sommer og vi har akkurat gått om bord på hurtigbåten som tar oss ut til Akkarfjord på Sørøya.

Sørøya

Har du noen gang vært der? Er svaret nei så burde du ta deg en titt. Sørøya har nemlig alt en friluftselsker liker 😊

Her har du havet som omkranser en barsk natur. Et enestående kystlandskap med et mildt sagt uforutsigbart vær. Her kan lyset skifte mens du blunker. På sommeren lyser midnattsolen øya opp i et magisk lys.

Her kjenner man virkelig på følelsen av å være alene med naturen. Det er stort sett lite eller ingen dekning på øya. SÅ du har god mulighet for et digitalt detox. Sørøya har  et viddepreget landskap, bratte fjell som stuper i havet. Langstrakte hvite sandstrender og gode fiskevann. Ja you name it.

Dag 1. Hammerfest – Finnvika

Vi spoler tilbake til starten. Havet ligger stille, måkene skriker, Arja peser og jeg er stressa. Synes det ikke er noen fryd å ta med masse pikk pakk over på hurtigbåt, men når vi først er i gang er det greit.

Usle 25 minutter senere står vi på land i Akkarfjord. Oppe i skråningen springer harepus. Velkommen til Sørøya.

Snøen er godt tint nede ved kaia så det blir bærejobb etter bærejobb. De lokale må vel synes det her var noe til sirkus en torsdagsettermiddag. Etter en liten stund får vi beskjed fra en lokal om at det her går jo ikke an. To minutter senere er begge pulkene på et halvt tonn plassert på en tilhenger. Før vi rekker å si noe freser firhjulingen avgårde. De kjører pulkene til der snøen starter.  Vi får derfor en enkel start og slipper unødvendig bæring. Det ble  halvannen kilometer uten oppakning. Det kaller vi en fin start.

Gliset mitt går opp til ørene. Helt siden jeg måtte bryte Finnmark på tvers grunnet Covid-19 har jeg lengtet. Lengtet etter å være på skikkelig tur. Være fjern fra SoME, men fullstendig tilstede. Fjellene er snødekte og ruver rundt oss.

Skia og pulken er på. Nå suser vi (les jeg) ned mot den velkjente Storsand og Finnvika. Jeanette hadde nok med å holde seg på beina i starten. Det skulle et par fall til før vi var fremme. Strandliv i dag. Jobbe i morgen.

Dag 2 Finnvika- Langstrandvannet

Ved ankomst leir i går så vi hva som ventet dagen etter. Et ganske bratt parti. Vesterelvdalen var tint ned en del og det så ikke ut som det skulle være så enkelt å forsere. Der hadde vi nok rett. Vel fremme ved bunnen ser vi opp på et bratt parti delvis dekket med hard skare.

Arja og Anok tjores fast.  Vi tar den tyngste pulken først, den er min pakket med masse uviktig ting som er fint å ha med på «kosetur»

Jeg går først og Jeanette går bak og dytter og støtter pulken når jeg trenger pustepause. Pjuh 240 høydemeter senere er vi oppe. Nå er det bare ned å hente neste pulk.  Etter tre gode turer og 1500 høydemeter er vi vel oppe. Melkesyra har fest i låra. Nei nå skal det bli godt å gå bortover en liten stund. Innerst inne vet jeg at om under to kilometer skal vi rett ned til havnivå igjen.

Etter tidenes nedoverbakke. Delvis på rompa er vi klar for neste klatreetappe. Brennfjellet på 350 moh. Med tunge pulker og lår med med melkesyrefest så går det sakte.

Det gjør ingenting egentlig for når vi endelig når toppen. Stilner vinden, sola den skinner som aldri før og vi er nært dagens mål. Nå er det bare nedover og bortover til camp.

Denne campen likte jeg godt. Snøen ligger som en lun dyne over fjellene. Rypa kakler fra alle sider. Sola steker og jeg knerter dagens iskalde monster. Nei du det her turlivet det er verdt alle verdens bakker.

 

  Dag 3 Langstrandvannet- Båtsfjord

Skulle stå opp tidlig, men posen var altfor god. Noe den ofte er på morgenen.  Glidlåsen på teltduken dras ned og solstrålene treffer det trøtte trynet mitt. Arja gløtter på meg «Er det tid for frokost nå?»

Min frokost er det ikke noe å glede seg over. Det er kun drivstoff til kroppen. Havregryna går ned sakte men sikkert. Kosen får komme til kvelden.

Dagen starter med en ny «liten» topp som skal forseres. Det får pumpa kroppen godt i gang. Etter et par gode kilometer bærer det ned mot Langstrand. Her kommer turens skumleste nedoverbakker til nå. Du ser bakken skråner, men du ser ikke noe mer. Det er bratt, veldig bratt. Ikke søren om jeg går på ski ned med pulk og hund. Vi hadde blitt som et prosjektil rett ut i fjorden.

Nei skia av og rolig ned. Det er på tur nedover at jeg innser veien videre. Husker du starten med det bratte partiet. Nå ventet noe myye verre. Skillefjellet, det ruver foran oss. Det går sier jeg til Jeanette. Ho ser på meg med et skeptisk blikk. Jeg sier det mest for å berolige meg selv. Ikke at det hjalp så mye.

Fjellet som venter oss

Hva tror du vi gjør? Det kommer i neste innlegg 😊

 

Received 649079558990310
Received 649079558990310

 
Dette innlegget handlet om:
ALDER: 28
Maria Philippa Rossi01.11.18
ANNONSE
Ingvild Paulsen Vie20.03.19
Guri Anne Hansen18.04.18
ANNONSE
Ingvild Paulsen Vie13.05.19
ANNONSE
ANNONSE
Bodil Dorothea Gilje19.02.19
ANNONSE
Turjenter.no16.04.18
ANNONSE
Maria Stray Homme10.04.19
ANNONSE
Maria Stray Homme10.04.18
ANNONSE
Maria Stray Homme14.05.18
ANNONSE
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA

*Ved innsending samtykker du til personvernerklæringen

Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this