I soveposen på 1432 ♥

En tur om overnatting under stjernene.
Skrevet av: Jill Kristin Øie
Publisert: 28.07.17


Overnatte på 1432 moh i bare sovepose med barske fjellsider på alle kanter ? Det høres fantastisk ut, ikke sant? Men her på sunnmøre må man ta det på sparket siden været er stadig på jakt etter bråk. Det skifter på nesten sekundet. Lauparen er nok ekstra utfordrende om været skulle brått skifte. Spesielt i sterk vind og mye nedbør. Turen er rett en kosetur til du kommer til foten av Lauparen, men da er det 400 høydemeter rett opp i løs grus og stein.  Med en litt tungs sekk går tempoet deretter.

Vi skulle egentlig overnatte på Romsdalsegga, men siden været var så fantastisk orket vi heller ikke sitte i bilen så lenge midt på dagen. Jeg har lenge lenge drømt om å overnatte på Lauparen i min dunpose. Litt spent på hvordan Lena ville si til forandring av planer. Neida, hun tok det på strak arm uten innvendinger. Vi var ganske gira i det vi kjørte innover i et fantastisk sommervær…det kom rett og slett til å bli et fantastisk lite eventyr…..

Det var mange som slo av en prat med oss denne dagen. Siden vi bar den oppakningen vi gjorde var det mange som lurte på om vi skulle sove der oppe. Glade mennesker på vei ned for en bedre middag. Man fortjener noe ekstra etter en slik tur. Vi tok en pitstop ved Grytavatnet. Det var viktig å få i seg energi til å bære sekken helt opp. Det er ganske tungt når det blir så  bratt. Men vi gikk i et greit tempo hele veien opp og fikk nok av drikke. Friskt fjellvann gir ny energi.


Meg og Lena henne finner du på IG / @lenagodo


At vi kan drikke av fjellvannet vårt er ikke en selvfølge. Vi er heldige og priviligerte som ennå kan gjøre dette. Ikke minst smaker fjellvann vanvittig godt. Ikke minst var det på tide å få litt sol på beina!!

Så her sitter man da på verdens tak å ser utover. Det er en mektig følelse av tilfredshet som siger innover kroppen. Den gode roen omfavner hele meg og jeg kjenner et dypt hjertesukk trenger seg ut. Ikke så rart her jeg sitter godt og varmt mens solen sakte, men sikkert lar kveld bli til natt. Jeg kan ikke noe for det. Tankene om hvordan det ville være å ligger her en vinternatt med stjerner og nordlys trenger seg på….men akkurat nå, ja akkurat i det nuet jeg satt der oppe skulle jeg bare nyte å være til. Akkurat på denne lille spotten i soveposen min. God og varm.

GODNATT FRA TØPINJ!

Det var et vakkert syn å sovne til. Og det er egentlig ikke så rart at man dormer bort med et lite smil om munnen. 

Sov godt …

Klokken ca 0400 satte jeg klokken på ringing for å få med morgengry. Trett som ei strømpe. Men fikk tatt et bilde av morgensolen før jeg igjen dormet bort med et smil om munnen. Jeg la såvidt merke til vinden som hadde tatt seg betraktelig opp. Klokken 06.30 hørte jeg Lena kvitre fra soveposen at no var vinden ” ufjølge” .

Det blåste rimelig kraftig. Godt vi var “tjoret” fast i ryggsekken så vi ikke blåste av toppen. Den kaffekoppen vi skulle nyte i fred og ro oppe i høyden var bare å innse at den blåste bort i ingenting. Vi måtte ta den lenger nede i høgget. Vi pakket ganske raskt og la i vei nedover fjellsiden.
Planen var jo å ligger der oppe å bare ta livet med ro…Men, men…..
En vindfull godmorgen..
Mellom de to vardene til venstre sov vi på øverste platået. Fantastisk.

Ny fjellmote? Rosa stillongs under grønn shorts……hehe! Men vinden var kald der oppe så måtte ta i bruk det lille man hadde.

Fjell på fjell – topper på topper…
Bratte forhold til alle kanter.
Endelig kunne vi slippe vinden…

Endelig nede ved Grytavatnet fikk vi en kort men fin frokost. For en eventurlig tur bokstavlig talt. Forsatt med et smil rundt munnen gikk vi siste rest ned til bilen,  Hjem til Nansen ♥

En eventurlig opplevelse!

Er du på sunnmørstraktene er dette en tur å anbefale med eller uten sovepose!

Blogg: jillremme

Instagram: jilloieremme

♥ 

 
ALDER: 48
BOSTED: Vigra
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Meld deg på
vårt nyhetsbrev
Mailchimp form
reCAPTCHA
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this