Vi har et ganske flatt landskap her nede på Sørlandet. Vi har svaberg og masse skog. Oppover Setesdalen har vi vakre fjell med bratte sider og runde topper. Vi har ikke de dramatiske fjellformasjonene som man finner flere andre steder i landet. Sørlandets høyeste topp heter Sæbyggjenuten (1507 moh) og ligger akkurat på grensa mellom Aust-Agder og Telemark. Og det er uenighet om hvilket fylke selve toppen ligger i, derfor sier jeg Sørlandets høyeste topp og ikke Agders.
Det er mulig å bestige toppen fra begge fylker, vi gikk inn fra Setesdalen. Det er fullt mulig å gå denne om lag tre mil lange turen på én dag, men vi ville ta det som en lengre tur, og ha basecamp underveis. Derfor pakket vi utstyr for tre dager og la i vei.
I samme retning som Sæbyggjenuten ligger Berdalsbu turistforeningshytte, som også er en fin overnattingsmulighet. Det finnes parkeringsplass like ved starten av stien. De første seks kilometerne inn til hytta går du på sti. Etter dette må du gå på kart og kompass, da det ikke går sti inn til selve toppen. Vi tok lunsjpausen på Berdalsbu og ruslet så videre oppover og var snart over tregrensa.
Vi fulgte skaret mellom Krensjarmonutan og topp 1246 inn til Slækjeskardet. Videre gikk vi inn mot midtre og ytre Gjuvvatna hvor vi satte opp camp. Neste morgen fulgte vi fjellsiden ned mot norenden av ytre Gjuvvatna. Mellom de to vannene må du vade over. Bekken som renner fra vann 1235 og ned til midtre Gjuvvatna kan du følge videre, følg så nord-vestsiden av ryggen som ligger på samme side av vann 1268. Dersom det er klarvær ser du toppen herfra, den skiller seg ut med en påle på toppen av en varde.
Hvor deilig er det ikke å ta seg ett par dager i fjellet uten mobildekning og annet mas. Her har vi nettopp inntatt en bedre middag bestående av italiensk gryte med kjøttboller og kan bare legge oss bakover og nyte synet av solnedgangen, verdens beste “kino”.
Vi var så heldige å få sol og oppholdsvær den dagen vi gikk opp til toppen. Og kunne til og med skryte av litt solbrilleskille når vi så oss i speilet etter turen.
Setesdalsheiene er ett av de vakreste stedene jeg vet om og jeg elsker å utforske nye kriker og kroker av dem. Heiene byr på mange flotte naturperler og det kryr av fine teltplasser! Det som er spennende med Setesdalsheiene er at det finnes så mye variasjon i terrenget. Du starter et godt stykke nedenfor tregrensa og går oppover. Underveis kan du følge med på hvordan vegetasjonen gradvis endrer seg. Spesielt dersom du går fra sør til nord vil du oppleve endringene. I sør har du tett skog og mye løvtrær, desto lengre nord du kommer, desto åpnere blir landskapet. En tur hit anbefales!